tirsdag 8. august 2017

Dette leste jeg i juli

I den store feriemåneden juli leste jeg faktisk færre bøker enn de fleste andre månedene så langt i år. Jeg endte opp med 4 leste bøker, og en av dem var en barnebok på 46 sider. På den annen side prioriterte jeg å lese ferdig Anna Karenina i juli, så en bok på 46 sider og en på 964 er ikke så verst det. Alle bøkene jeg tok med meg på ferie og som ikke ble lest må sikkert vente til neste år, eller enda lenger, for nå er det august, bokhøsten er så vidt i gang, Booker-sesongen er godt i gang, og det meste annet må nok vente. Disse bøkene leste jeg i juli:

Allegedly av Tiffany D. Jackson
Our Chemical Hearts av Krystal Sutherland
Sigurd og de flyvende dinosaurene av Einar Wist Øien
Anna Karenina Av Leo Tolstoj (OTS, Russland, 1001, murstein)

Først ut leste jeg to nyere amerikanske ungdomsbøker, en ganske mørk thrilleraktig en og en kjærlighetsroman som var mørkere enn jeg trodde. Allegedly kom jeg over på Storytel og fant ut at den så interessant ut. Det er lite som frister meg mer enn psykologiske thrillere, selv om de ofte ender opp med å bli en skuffelse. I Allegedly møter vi Mary som havnet i fengsel som 9-åring etter å ha tatt liv av en baby hun og moren satt barnevakt for...allegedly. Nå er hun ute av fengselet og bor på et ungdomshjem sammen med andre vanskeligstilte og kriminelle unge kvinner. Etter et møte med en advokat bestemmer hun seg for å forsøke å omgjøre dommen så hun får muligheten til å få seg et liv med kjæresten, gå på college og å stifte familie. Da begynner forholdet til moren å bli enda mer anstrengt enn før og fortiden avdekkes gradvis. Boken utforsker også raseforskjeller, hvor rask en er til å dømme, både folk flest og i en rettsal når en afroamerikaner har drept en hvit, og ikke minst hvor langt nede på rangstigen ungdommene på et gruppehjem er. En som sagt mørk og spennende bok som jeg likte veldig godt (bortsett fra slutten som jeg dessverre ikke er så fan av).
"Allegedly" av Tiffany D. Jackson"Our Chemical Hearts" av Krystal Sutherland
Our Chemical Hearts visste jeg lite om, jeg hadde lyst på en romantisk ungdomsbok, hadde hørt den var bra, og den var på tilbud på Amazon. Jeg ser nå at den har blitt sammenlignet med både John Green og Rainbow Rowell, begge forfattere som  jeg har lest gode bøker av. Jeg forstår denne sammenligningen, selv om jeg ikke likte denne fullt så godt som Eleanor og Park og The Fault in Our Stars. Som sagt forventet jeg meg en kanskje klissete kjærlighetshistorie, men denne var langt fra det. På den ene siden er dette en søt historie om den første store forelskelsen og på den andre siden en mørkere historie om blant annet sorg. Henry har aldri vært forelsket, men det var før Grace begynte på skolen. De to ender opp med å være redaktører i skoleavisen sammen og Henry kan ikke unngå å bli dratt mot henne. Hun er ganske annerledes enn Henry hadde sett for seg sin første forelskelse. Hun bruker stokk, har for store gutteklær, tilfeldig oppklippet hår og virker ikke å sette hygiene spesielt høyt. Likevel klarer ikke Henry å la være å falle for henne. Etter hvert blir Grace enda mer mystisk og det er mysteriet Grace som driver handlingen fremover. Hva ligger bak hennes uflidde utseende og merkelige oppførsel? Boken er både morsom på den quirkye (norsk ord?) måten som John Green også gjerne skriver, samtidig som den er ganske tragisk egentlig.

Sigurd og de flyvende dinosaurene er en norsk barnebok av året som jeg fikk tilsendt av Aschehoug. Jeg leser langt flere barnebøker for mine barn enn jeg har med på disse oversiktene, men i og med at Bokbloggerprisen har fokus på norske bøker utgitt siste år, prøver jeg å lese en del helt nye barnebøker for mine barn, og de tar jeg også med på bloggen ( og statistikken ikke minst). Kort fortalt handler denne om Sigurd som er veldig opptatt av dinosaurer, men som etter en drømmedag på naturhistorisk museum finner ut at dinosaurer er nært beslektet med fugler, som han hater. Boken er søt, gir barna litt kunnskap, og handler vel mest om hvordan håndtere at virkelighetsforståelsen din blir snudd på hodet, noe barn opplever hele tiden i større eller mindre grad. Kan Sigurd finne tilbake til sin lidenskap for dinosaurer etter dette?
"Sigurd og de flyvende dinosaurene" av Einar Wist Øien"Anna Karenina - roman i åtte deler" av Lev Tolstoj
Sist, men ikke minst, så leste jeg altså ferdig Anna Karenina. Min første russiske klassiker, og min første virkelige murstein på lenge. Jeg begynte å lese den for en del måneder siden, men fordi den er så lang, har jeg lest mange bøker innimellom. Og det er omtrent bare fordi den er lang, for den er relativt lettlest, ikke som jeg hadde sett for meg med en russisk klassiker. Utfordringen er de ukjente russiske navnene, og ikke minst at samme person heter forskjellige ting ulike steder i boken. Heldigvis for Wikipedia, så man kan få litt orden på navnene i starten. De fleste kjenner historien, og ihvertfall den legendariske åpningssetningen, og stort sett alle vet hvordan den slutter. Tolstoj gir leseren, gjennom sitt relativt store persongalleri, et innblikk i Russland i siste halvdel av 1800-tallet, først og fremst hos overklassen. Den omhandler også litt politikk, landbruk, mye intriger, stor kjærlighet og ikke minst kvinnenes stilling i samfunnet. Her er lykkelige ekteskap, ulykkelige ekteskap, forelskelse, utroskap osv. Språket er til tider noe omstendelig og pompøst, noe jeg ikke er tilhenger av vanligvis, men denne historien er så storslått at det ikke kan forventes annet. Jeg elsket nok ikke Anna Karenina, men jeg likte den veldig godt.

Så litt om statistikk og mål til slutt for de interesserte. Jeg leste en barnebok, to ungdomsbøker og en voksenroman, så bortsett fra målgruppe er variasjonen i sjanger liten. To av bøkene var av kvinner og to av menn. To av bøkene leste jeg på engelsk og to på norsk av hhv en norsk, to amerikanske og en russisk forfatter. Med tanke på målene mine har jeg lest en norsk bok av året og Anna Karenina ligger an til å bli årets kryssbok med kryss for nasjonalitet, murstein, fra bokhyllen og 1001. Da er det helt greit at de to andre bøkene er ren lystlesing, bortsett fra et kryss for internasjonal 2017-bok for en av dem som jeg strengt tatt ikke trenger.

August går nok i hovedsak med til Man Booker-prisen sin langliste, muligens en og annen norsk bok av året, og om jeg klarer å presse det inn, biografi til Moshonista sin biosirkel med tema Ond/gal.

8 kommentarer:

  1. Gratulerer med fullført AK. Jeg har lyst til å få lest flere av de klassiske mursteinene, det er en god følelse å komme seg gjennom en slik bok. I hvert fall når boken er god, jeg hadde ikke slitt meg gjennom en dårlig murstein bare fordi et kjent navn har skrevet den. Helt enig i at Tolstoy er relativt lettlest, uten at jeg kan uttale meg om norske oversettelser, kun engelske. Mange tror nok at russerne skrev mye tyngre bøker enn de gjorde. Enkelte av dem skrev dog veldig lange bøker.. Brødrene Karamazov er på min samvittighet. Har ekstremt lyst til å lese den, men klarer aldri å begynne på den pga lengden. Kanskje det burde bli eneste bok jeg tar med meg til Kreta.

    Har du noen kandidater til ond/gal? Og når er fristen? Jeg henger ikke helt med, men har lyst til å lese noe non-fiction innimellom Booker, så en biografi hadde ikke vært så dumt.

    Allegedly havnet forresten på leselisten, den ble jeg nysgjerrig på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Siden AK var min første regner jeg fortsatt med at den var unntaket fra regelen om tungleste russiske klassikere:-) Men sånn ellers tenker jeg jo at det ofte er de tynneste bøkene som er minst tilgjengelig og mest eksperimentelle språkmessig kanskje. Har også lyst å lese Dostojevskij, men tenker at en sånn klassikermurstein i året holder foreløpig. Å kun ta med den kan være en god strategi, men det kan også føre til at du nesten ikke leser noe på ferien. Ville i hvert fall hatt med en pausebok.

      Jeg hadde egentlig planer om å lese En av oss, men nå leste jeg den til samlesingen av Åsne Seierstad sin To søstre, så da må jeg kanskje finne på noe annet. Fristen er allerede 15. august, og sånn som jeg sliter med Booker-bøkene rekker jeg det nok ikke. Foreløpig kandidat er Ære være mine døtre, om en far som har drept en datter og jakter på en annen for å bevare familiens ære.

      Slett
  2. Åh, Anna Karenina <3 Jeg er en av de som elsker den. Neste år skal jeg ha gjenlesningsmål, kanskje den blir plukket fram igjen. Ellers gjorde du meg nysgjerrig på Allegedly , tror den kan fungerer som lydbok for meg.

    Her har også lesetiden gått ned i løpet av ferien, og det bare med et barn OG hjemmeferie. Fatter og begriper ikke. Ble litt stresset av booker-bøkene en stund, og tar for tiden pause med litt steampunk - etter steampunken blir det sannsynligvis bio: Under the Banner of Heaven - Jon Krakauer. Tror det foregår litt mydring der. I hvertfall mye ekstrem religiøsitet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, prøv Allegedly, så du var i mangel på lydkrim. Jeg kjenner også stresset av Booker og sliter meg gjennom Exit West, jeg håper og tror Home Fire blir enklere og bedre. Jeg må lese avsnitt om igjen og får med meg lite for tiden, så burde sikkert ta en pause og lese noe annet. Jon Krakauer må jeg få lest noe av snart. Vurderer også Natascha Kampuch (orker ikke sjekke hvordan det skrives) som ligger på Storytel, for det er nok mest realistisk å rekke over biosirkel hvis jeg går for lydbok.

      Slett
  3. Jeg hadde hektisk juli med flytting og oppussing, og fikk lest mer enn noen annen måned. Det beviser bare det jeg alltid har visst: Jeg får gjort mye mer om jeg har dårlig tid enn når jeg i teorien kan gjøre akkurat hva jeg vil.

    Anna Karenina er foreløpig min eneste fullførte russiske murstein, og jeg likte den også godt. Jeg har avbrutt Forbrytelse og Straff og Brødrene Karamasov, så min teori nå er at jeg liker Tolstoy bedre enn Dostojevskij. Planen er derfor at neste murstein bør bli Krig og fred.

    Allegedly dukker opp overalt om dagen føler jeg, flere av YouTuberne jeg følger som har snakket om den. Litt usikker på om den er min type bok, men kanskje som lydbok? Noterer meg i hvert fall at den er på Storytel.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg tror også det er noe i det, men også at det er så mye man skal gjøre om sommeren at det liksom ikke er tid til å sette seg ned å lese, mens om høsten og vinteren er det helt naturlig.

      Jeg hadde egentlig ikke hørt om Allegedly før, selv om jeg følger litt med på amerikansk YA, men ikke på Youtube da. Synes som sagt den var bra, bedre enn de fleste såkalte psykologiske thrillerne på bestselgerlistene, men noe misfornøyd med slutten.

      Slett
  4. Grattis med Anna. Håper du fikk maks ut av den påfølgende krysskosen. Fra liste til liste med krysspenna. Det er nesten (og burde kanskje ikke innrømmes) det beste med å fullføre mursteinsklassikere. Aldri hørt om Allegedly, liker godt på klissete kjærlighet og twister, men dette er travle tider. Føler meg egentlig klar for det meste nå som jeg endelig er ferdig med ond/gal og seriøst kan kaste meg over norsken. Booker er litt halvhjertet. Kanskje jeg har vokst fra literary fictioin?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk. En veldig god følelse å krysse i vei, men akkurat Anna var ganske kjekt å lese også, ikke først og fremst et slit;-) Vi må passe oss for hva vi skriver ja, leserne kan jo få helt feil inntrykk av oss, at vi faktisk egentlig ikke liker å lese bøker! Det er virkelig travle tider og gleder meg nesten til januar så jeg kan begynne med blanke ark igjen. Jaja, vi får bare stå i dette harde bokbloggerlivet. Jeg må innrømme at det var fantastisk med en høyst plottdrevet og klissete bok med twister og alt nå i helgen innimellom Booker og bokhøst (selv om jeg ikke egentlig er i gang med sistnevnte). Det kan bli litt for mye av det gode også, som de sier. Litt plott og sidevendende historier er i ikke å forakte. Gal/ond har jeg nesten glemt, men bare nesten...

      Slett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)