Oppsummering av oktober og november

Desember er her, året nærmer seg slutten, lesemål skal oppnås og snart oppsummeres, julegaver innkjøpes, hus pyntes osv. Ikke minst nærmer fristen for å nominere til bokbloggerprisen i starten av januar. Jeg laget ingen oppsummering fra oktober og siden jeg leste hele 8 bøker da og kun 4 i november tar jeg med alle her i ett innlegg. Jeg legger inn lenker til bøker som er omtalt/anmeldt i andre innlegg og skriver ikke om hver enkelt i dette innlegget. Forhåpentligvis kommer det flere innlegg om disse bøkene i desember.

Lest i oktober:
Hver gang du forlater meg av Linnea Myhre
Lukta av våt jord om natta av Maria B. Bokneberg (leseeks.)
Hun som kalles søster av Kaia Nyhus Dahle
All That Man Is av David Szalay
The Girl With the Lower Back Tatoo av Amy Schumer
Burn Baby Burn av Meg Medina
Far din av Bjørn Ingvaldsen (leseeks.)
Blekkspruten av Gro Dahle og Svein Nyhus



Oktober var måneden jeg endelig klarte å høre ferdig en lydbok innen rimelig tid. Amy Schumer sin memoaraktige bok var helt grei pluss lesning. Jeg liker hennes stand-up og har sett en del sketsjer, og boken hennes når ikke helt opp til det nivået, og er jo også noe ganske annet. Boken skulle være en del av Moshonista sin biosirkel, men noe innlegg rakk jeg aldri. Siden innlegget er påbegynt kommer det mest sannsynlig, men det er mulig jeg sparer det til en senere runde i biosirkelen.


Ellers leste jeg to romaner, to bildebøker og en ungdomsroman som alle er mulige å nominere til neste års bokbloggerpris i ulike klasser. Favoritten ble nok mor Dahle og ektemannens Svein Nyhus sin bildebok om overgrep mot barn. Gullet kaller storebror for Apen, for han spiser som en og han er morsom og tuller med henne, og noen ganger blir han en elefant som bærer henne på ryggen. Problemet er at han innimellom, når de to er alene, blir til en blekksprut, og da får hun ikke lov til å si noe, og armene hans er overalt, og de har sugekopper. En veldig sterk tekst som viser de vanskelige motstridende følelsene og også bildene får frem sterke følelser med minimalt med fargebruk. Jeg blir stadig imponert over forfatterparets evne til å skrive og tegne om så vanskelige tema på en så kunstnerisk, men forståelig og forhåpentligvis terapeutisk måte. Jeg håper på et eget innlegg for denne boken i løpet av desember.

Burn Baby Burn er en av bøkene jeg har lest for å følge med på potensielle vinnere av Printz-prisen som  bl.a den amerikanske bibliotekforeningen, ALA, deler ut til ungdomsbøker i januar. Den hadde blitt skrytt opp i skyene på diverse forum og blogger, men jeg synes ikke den mer en litt over middels god. Bakteppet for boken er spennende, den er lagt til New York sommeren 1977, da det var hetebølge, strømbrudd og seriemorderen Son of Sam regjerte. Jeg synes dog at resten av boken var mindre original, dysfunksjonell familie, forelskelse, vennskap til tross, jeg klarte ikke leve meg helt inn i den og synes bakteppet var mer interessant enn selve historien. All That Man Is ble kortlistet til Man Booker i høst og er en samling tekster om menn i stigende alder rundt i Europa. Jeg likte alle tekstene, og noen av dem veldig godt. Et fint innblikk i den europeisk mannens liv.

Oktober ble en innholdsrik måned med flere gode leseopplevelser og mange mål oppnådd. Jeg tror jeg hadde nådd de fleste målene jeg satt meg ved årets start innen november startet.


Lest i november:
Arv og miljø av Vigdis Hjorth
Du er så lys av Tore Renberg
Kan jeg bli med deg hjem av Marie Aubert
The Sun Is Also a Star av Nicola Yoon

November inneholdt ikke så mange leste bøker, men til gjengjeld de to beste norske romanene jeg har lest i år, og en veldig god novellesamling som ga meg lysten til å lese mer noveller fremover. Jeg har begynt på en, og skaffet meg flere nye norske novellesamlinger som skal lese før fristen for nominasjoner til bokbloggerprisen går ut. Jeg har ikke lest hverken Tore Renberg eller Vigdis Hjorth før og begge to leverte i sine nyeste bøker synes jeg. Renberg sin bok er den mest lettleste av dem, og har en spenningskurve som gjør at du bare må lese videre, men den er samtidig tankevekkende. Den er fra en liten bygd og handler om fordommer, og at vi ikke alltid vet særlig mye om de rundt oss. Jeg synes også den gir et fint utsnitt av nordmenn gjennom de ulike bipersonene. Arv og miljø er en annen sterk bok som jeg virkelig likte fra første side. Den hadde et noe tregere midtparti, men totalt en veldig god bok om Bergljot, familieforhold og vanskelige tema som man helst ikke vil snakke om. Den har også mange gode og delvis humoristiske observasjoner på hvordan vi oppfører oss i vanskelige og konfrontrerende situasjoner. Den er mer krevende å lese enn Renberg da den har lange setninger og innimellom en nesten stream-of-concioness-aktig stil.

The Sun Is Also a Star av Nicola Yoon kom i november og handler om en gutt og en jente som møtes på en for dem begge skjebnesvanger dag i New York. Hun skal prøve å omgjøre en utkastelsesordre, og han skal på et viktig intervju for å prøve å komme inn på Yale University. Boken er fin, men jeg likte den ikke like godt som forfatterens forrige bok, Everything Everything, som jeg leste i sommer. Den har også blitt sammenlignet med Eleanor & Park, og jeg forstår godt den sammenligningen, men likte Rainbow Rowell sin bok mye bedre. Boken var nominert til National Book Award for beste ungdomsbok og er blant finalistene i Goodreads sin beste YA-kåring i år.

Så hva med desember? Jeg har satt meg et mål om å lese nok norske romaner til å fylle opp de syv nominasjonsplassene i den kategorien. Til nå har jeg lest seks romaner, som i grunn er gode nok, så må ha minst en til, men helst et par. Hvilken jeg skal velge er utfordrende, og jeg må innrømme at jeg er mer fristet til å lese noe helt annet, som noveller, ungdomsbøker, og ikke minst noe som ikke er norsk. Juleferien skal holdes av til helt andre type bøker i hvert fall, og så skal jeg lese en julebok i Boktanker sin bokhyllelesing 2016, og da får jeg også det siste bokhyllekrysset jeg trenger for å nå det målet. Boken jeg har valgt gir tilfeldigvis også 1001-kryss, så her er det ingen grunn til å sluntre unna. Jeg skal lese A Christmas Carol av Charles Dickens. Leser du en julebok i desember, og hvilken norsk 2016-roman må jeg ikke gå glipp av før nominasjonsfristen i desember?