lørdag 1. januar 2011

Bitten

Bitten er første bok i Kelley Armstrongs serie Women of the Otherworld. Bøkene i denne serien har ulike hovedpersoner og foregår i det samme universet som hennes serie Darkest Powers, som jeg har lest og omtalt på min andre blogg tidligere. Darkest Powers-serien ble til etter denne og er YA-bøker, mens dette er voksenbøker. Det merkes ved at bøkene inneholder mer vold og sex enn den andre serien. I denne første boken er hovedpersonen Elena, den eneste kvinnelige varulven i verden. Hun prøver å leve blant mennesker i Toronto etter å ha forlatt flokken sin for et år siden. Da flokkens leder ber henne komme tilbake for å hjelpe til i en krise har hun ikke noe valg. 


Det tok vel hele 200 sider før jeg var ordentlig med i denne boken, og det er for lenge. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke klarte å leve meg mer inn i historien, for jeg synes boken var underholdende nok. Det går generelt litt treigt med lesingen for tiden, men jeg likte nok ungdomsbøkene til Armstrong bedre. Jeg kjente aldri spenningen eller kjærlighetshistorien på kroppen som jeg gjorde i hennes andre bøker. Jeg foretrakk at ting ulmet under overflaten enn her som det er mer rett på sak. Jeg har lest mest ungdomsbøker i denne sjangeren, bortsett fra bøkene om Sookie Stackhouse som har mer humor og ikke minst en karakter som Eric. Det manglet i denne boken. Jeg kommer kanskje til å lese videre i serien siden det kommer bøker om andre karakterer i tillegg og ikke minst siden jeg likte hennes andre serie så godt. Det kan høres ut som om jeg ikke likte denne i det hele tatt, men det gjorde jeg. Hadde bare høye forventninger fordi jeg liker det Armstrong har skrevet før.

2 kommentarer:

  1. 200 sider er litt vel lenge å vente på å komme inn i en bok ja. Jeg pleier som regel å gi meg på 100 sider om det ikke fenger. Jeg har byttet til meg denne boken fra Ingalill så jeg er veldig spent på hva jeg kommer til å syntes om den.

    Likte jo Darkest Powers serien til Armstrong utrolig godt.

    SvarSlett
  2. Jeg tror du kommer til å like den. Jeg kan nok skylde litt på ammetåken for tiden. Klarer ikke å leve meg inn i bøker sånn som vanlig og da må det virkelig fenge for at jeg skal henge ordentlig med. Forrige bok om Sookie Stackhouse var litt på samme måte. Til og med i scenene med Eric var jeg bare halveis med:-)

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)