Alt du kan ønske deg av Linn T.Sunne

Siri sin kjæreste Jens sliter med angst og andre psykiske lidelser. Ingen av vennene hans eller Siri sine vet om det for han vil ikke at noen skal vite. Han går riktignok til psykolog, men ellers er det Siri og moren hans som deler bekymringene og støtten. Når hun kommer på døren til Jens vet hun med en gang ved å se på morens uttrykk i hvilken form Jens er. Siri var så forelsket i Jens en gang, men nå har følelsene kjølnet og følelser har oppstått for en annen. Hvorfor eller hvordan de kjølnet får vi ikke vite, men Andreas sender henne meldinger som får det til å krible i hele kroppen og hun klarer ikke la være å svare og møte ham.

                                                    

Jeg likte godt å lese om Siri og livet hennes, hvordan hun sliter mellom lojaliteten til den syke kjæresten og den brennende forelskelsen til Andreas. Linn T. Sunne skriver veldig godt og jeg lever meg inn i hennes vanskelige situasjon. For hvordan gjør man det slutt med en som er syk og virker å trenge deg så sårt uten å kjenne seg som verdens kjipeste menneske? Vi vet at hun gjør det for boken starter med at det har skjedd, men at Siri skal gjøre det slutt med Jens er det som driver handlingen. Av ulike årsaker blir det gang på gang utsatt. Dette blir dessverre litt oppbrukt mot slutten og gjør kanskje boken mer overfladisk enn den kunne vært. En videre utforsking av det å være kjæreste med en med psykisk sykdom som i stor grad preger både ham og forholdet, og problemstillingen rundt det å ikke orke å være i dette forholdet hadde vært mer interessant. Istedenfor blir det det mer trivielle handlingdrevne plottet som spiller hovedrollen. Innimellom kapitlene til Siri får vi noen korte kapitler fra Jens som nok skal bidra til å gi litt mer innblikk i hvordan det er å leve med en psykisk lidelse. Dette fungerer ikke så godt. Kapitlene er for korte og for få, men først og fremst er de skrevet på en mer upersonlig måte enn de fra Ida sitt ståsted. De virker rett og slett malplasserte.
 
Det forfatteren beskriver best i boken er forholdet mellom Siri og foreldrene. Det er ikke noe galt med foreldrene, men likevel er hun konstant irritert på dem og synes de legger seg opp i alt for mye av livet hennes. Det er så gjenkjennelig fra jeg selv var tenåring og hvordan jeg hører mange tenåringer eller deres foreldre snakke om hverandre. Foreldrene forsøker så godt de kan å være interessert i datterens liv og å gi henne kjærlighet, og så blir de oppfattet som irriterende nysgjerrige og påtrengende. Jeg husker hvordan jeg selv gikk fra å være en som delte det meste med min mor rundt middagsbordet eller på sengekanten til å synes det var så irriterende at hun skulle vite mer fra ting jeg hadde gjort enn at det hadde vært greit eller gøy. Foreldrene til Siri, og spesielt moren forstår heller ikke tegningen og gir henne litt mer rom, men prøver desto hardere å få innpass.

Linn T. Sunne skriver  som sagt godt og er ikke redd for å ta opp vanskelige tema i ungdomsbøkene sine. Jeg synes dog ikke denne er like god som hennes Lille ekorn som fikk Brageprisen i 2012. Der klarte hun å utfordre leseren mer til å tenke.

Takk til forlaget for et eksemplar av boken.