I Middagen møter vi et ektepar, Paul og Claire, som skal på middag med Paul sin bror og hans kone på en fasjonabel restaurant. Det kommer tydelig frem at Paul selv aldri ville funnet på å gå på denne type restaurant, men heller foretrekker kafeen på hjørnet. Paul snakker om sin bror i ganske negative ordelag og synes han er snobbete og selvgod. I løpet av middagen hopper boken fra nåtid til fortid for å gi oss hint om hvilke hemmeligheter parene sitter med, og hva det er ingen av dem har særlig lyst til å snakke om, men som de vet at de må ta opp før eller siden.
Forfatteren gjør noe interessant der vi som lesere følger Paul og ser alt gjennom hans øyne før vi forstår at hans virkelighetsforståelse ikke er helt som de fleste andres. Ting begynner etterhvert å skurre og du begynner å tenke over hva det er som egentlig skjer. Jeg synes likevel ikke denne boken holder det den lover, eller ihvertfall ikke det jeg forventet meg. For det første synes jeg fra første side at språket er noe unaturlig og påtatt, det flyter ikke godt nok i mine øyne. Dette var ikke noe som irriterte meg voldsomt underveis og jeg ville nok glemt det helt hvis resten var på plass.
Oppbyggingen av denne boken funker heller ikke for meg. Den er delt inn i fem deler som refererer til fem måltider i denne middagen. Innimellom middagen på restauranten hopper boken tilbake i tid. De stadige tilbakeblikkene blir tidvis litt kjedelige fordi det ikke kommer klart nok frem hva de har med samtalen, eller det de unnlater å snakke om rundt middagsbordet å gjøre. Jeg tenkte ihvertfall mer "kom nå til poenget!" enn at jeg bare måtte lese videre fordi det var så spennende. Det vil si at den berømte røde tråden ikke var så synlig i deler av boken. Forfatteren dro meg dermed ikke langt nok inn i handlingen til at den hadde noen tankevekkende virkning på meg. Meningen her er vel at man skal tenke over hva man selv ville gjort i et lignende moralsk dilemma og ikke minst effekten av at du ser handlingen fra den mildt sagt forstyrrede Paul sitt ståsted. En annen ting er at ingen av personene er særlig sympatiske og da er det også lett for å ikke bry seg noe særlig om hva som skjer med dem.
Når det er sagt så var ikke boken direkte dårlig, men et godt utgangspunkt ble ikke godt nok gjennomført synes jeg. Jeg mener historien og plottet burde være godt nok for en bedre bok. Jeg hadde virkelig troen på at dette var boken for meg og så var den bare sånn passe og da blir man skuffet. Når den sammenlignes med Festen forventet jeg en sterk "klump i magen"- opplevelse og så fikk jeg bare en rynke på nesen-opplevelse. Den var enkel å komme seg gjennom likevel (jeg blir ekstra irritert hvis jeg har slitt meg gjennom noe som ikke er veldig bra) og ga meg underholdning nok i påskeferien, men ga meg hverken en heseblesende opplevelse eller satt noen dype spor.
Kort oppsummert er dette en bok med et veldig interessant utgangspunkt som dessverre ikke lever opp til forventningene.
Tittel: Middagen
Forfatter: Herman Koch
Forfatter: Herman Koch
Forlag: Pax
Årstall: 2011
Sidetall: 298
Kilde: lånt på biblioteket
Fin bokomtale:) Synd den ikke fallt helt i smak:) Har ikke selv lest den, men er ikke sikker på om jeg kommer til å gjøre det heller. Høres ut som en veldig spesiell bok, med en spesiell forside. Ønsker deg en god kveld og bedre leseropplevelse på neste bok:)
SvarSlettJa, det håper jeg også, men opplevelsen var ikke utelukkende negativ, for da hadde jeg lagt fra meg boken. Hadde tross alt med meg flere bøker på påsketur:-)
SlettJeg leste denne da den gikk sin seiersgang blant bokbloggerne (var det ifjor?), jeg var nok en av de siste som leste og forventningene var HØYE da jeg satte i gang. Jeg visste ikke hva som ville skje bare at, whatever det var, ble det OVERRASKENDE.
SvarSlett, da må det jo bli nedtur -)
Likte den nok litt bedre enn deg men absolutt ikke noe fulltreffer.
Ja, du har nok rett i det. Så er det noen ganger man bare ikke har kjemi med en bok. Hvis man har det kan man overse en hel del småting som man ikke klarer hvis man er negativt innstilt.
Slett