fredag 6. oktober 2017

Dette leste jeg i september: ungdomsbøker og norsk bokhøst dominerer

September er unnagjort, bokhøsten er her med høydepunkt etter høydepunkt, annonsering av Booker-vinneren nærmer seg, men i det siste har ikke leselysten og tiden vært helt på min side. Bokhøsten har dog vunnet over Booker denne måneden, og det er mulig jeg venter med Booker til jeg vet vinneren. Måneden inneholdt også et av årets bokbloggerhøydepunkt, nemlig Bokbloggertreffet. Det ble litt annerledes i år enn tidligere, siden Bokbloggerprisen ble delt ut på forhånd. Det var like fullt veldig kjekt, mye god mat og mye bokprat.

September inneholdt 6 bøker, til tross for omtrent ingen sider lest den siste halvannen uken. Dessverre (ingen bombe!) fikk jeg ikke skrevet om noen av dem i egne innlegg, men alle skal få litt omtale her:

One of Us Is Lying av Karen McManus
Verda er ein skandale av Agnes Ravatn
Kan vi bare late som av Camilla Sandmo
Leo av Bror Hagemann
Tankespinn av Kari Stai
Når hundene kommer av Jessica Schiefauer

Jeg hadde mange gode leseopplevelser i september. Jeg leste tre gode ungdomsbøker som alle engasjerte meg veldig på hver sine måter, og det minner meg om at jeg alltid må stikke inn noen av dem innimellom, for det var kjærkomment etter forrige måneds Booker-lesing.

"One of Us Is Lying" av Karen M. McManusFørst ut leste jeg  One of Us Is Lying, en bok flere steder kalt en blanding av blant annet The Breakfast Club og Pretty Little Liars. Utgangspunktet er at en tenåringsgutt dør mens fem ungdommer er samlet til gjensitting, og alle, inkludert politiet, antar at det må være en av dem som har gjort det. De fire har merkelapper som nerd, idrettshelt, skjønnhetsdronning og kriminell og det er vel her sammenligningen med TBC kommer fra, for mesteparten av boken foregår ikke mens de fem sitter igjen sammen på skolen, men etterpå. De fire som kommer ut derfra levende kjente hverandre ikke nødvendigvis så godt, men nå får de en felles skjebne som hovedmistenkte i en drapssak og blir tvunget til å samhandle og forholde seg til hverandre. Når offeret i tillegg drev en sladrenettsted der han hengte ut skolekamerater sine skitne og flaue hemmeligheter, mangler det ikke på motiv. Det er disse fire tenåringene vi følger i boken som går i en del klisjefeller, og er muligens lite troverdig til tider,  men den var så utrolig underholdende og fengende at jeg ikke bryr meg nevneverdig. Blir ikke overrasket om denne ender opp på en skjerm av noe slag.

"Kan vi bare late som" av Camilla SandmoEn annen fengende, men mer realistisk ungdomsbok er den norske debutanten Camilla Sandmo sin Kan vi bare late som. Boken handler om Emma som driver med kunstløp på relativt høyt nivå. Etter at kunstløperne blir tvunget til å dele treningstid og ishall med ishockey-laget oppstår det irritasjon og knuffing spesielt mellom Emma og ishockeyjenten Jossi. Det blir inngått et veddemål om at den av de to som kan klare den andre idretten best får bruke hele isflaten alene med laget sitt. Emma bruker for øvrig mesteparten av tiden sin på kunstløp og dataspillet Sims, der hun lager en mer perfekt versjon av seg selv og får ut frustrasjon over mennesker hun er sinte på. Hun har en søster som kun får toppkarakterer, ingen egentlig nære venner og en mor som er enda mer engasjert i kunstløp enn hun er.

I Jossi møter hun et motstykke som utfordrer henne, samtidig som de to sammen får et fristed fra presset og problemene de kjenner på både utenfra og innenfra. Camilla Sandmo får så utrolig godt frem frustrasjonen som oppstår ved å ikke føle at en strekker til, forvirringen ved å være på det stedet mellom barn og voksen, ikke klare å å sette ord på det, eller bli forstått, og så plutselig treffer man en som gir en pustepause i det hele. Emma fremstilles som en veldig ekte person med ganske vanlige, men likefullt reelle utfordringer, mens Jossi har litt andre type utfordringer. Som karakter er Jossi bare helt nydelig, sår, morsom, kompleks, omsorgsfull og tøff, og havner nok blant mine favorittkarakterer. Dette var en følelsesmessig engasjerende bok for meg som jeg vil anbefale på det varmeste. Les også Ellikkens mer fyldige og gode anmeldelse her.

"Verda er ein skandale - ei lita bok om livet på landet" av Agnes RavatnVerda er ein skandale av bokbloggerfavoritt (og mange andre), Agnes Ravatn, har allerede blitt en snakkis på bloggene. Det er gode grunner til det. Dette er en essaysamling, med blant annet tidligere publiserte tekster i Dag og Tid, om å flytte fra by til land. Agnes Ravatn og samboer har fått sitt første barn og bestemt deg for å bruke mesteparten av foreldrepermisjonen i et gammelt hus som er i hans families eie. Hun skal finne roen og skrive masse. Essayene tar opp alt fra å bake det perfekte knekkebrødet, finne den perfekte pennen (på bokbloggertreffet lette vi etter Ravatn sin favorittpenn hos Eldorado og fant den, tror til og med noen kjøpte den, men alle måtte i hvert fall teste den). Men mest av alt handler den om samtalene og møtene med hennes nye nabo, forfatterkollega, Einar Økland, der hun blant annet forsøker å finne ut hva som er viktig her i livet, og svarene han kommer med er interessante og ikke akkurat rettfrem. Agnes Ravatn skriver som vanlig både treffende og morsomt og gir et innblikk i to ulike generasjoners forfatterkollegaers liv og ikke minst maner den til ettertanke. En type bok man har liggende og leser deler eller hele flere ganger.

"Leo" av Bror HagemannLeo av Bror Hagemann handler om en 17 år gammel gutt med store psykiske utfordringer som blir grovt sviktet av de fleste rundt seg. Handlingen foregår på Gjøvik på tidlig 80-tall. Leo kan ikke bo hjemme med sin mor mer, men får hjelp til å finne et sted å bo og får hjelpe den lokale lederen for kirkekoret med litt av hvert. Men for å få fortsette å være en akseptert del av lokalsamfunnet må Leo finne seg i å bli utnyttet og holde på hemmeligheter han vet ikke er riktig. Dette får konsekvenser som selvskading og utagerende oppførsel. Lyset i livet hans er den unge alenemoren Yvonne som han besøker så ofte han kan, men ikke får helt innpass hos. Hun kaster han ofte ut, men han gir deg ikke, og noen ganger får han bli. Boken er skrevet fra Leos eget ståsted og språket bærer preg av det med en noe skrantende grammatikk. Når en først blir vant med det er det ganske effektfullt, da jeg som leser kommer nærmere inn på Leo. Han klarer ikke alltid å skille fantasi og virkelighet og blander drømmene sine om UFOer og vannet som stiger i innsjøen inn i livet sitt. Bror Hagemann har skrevet en veldig vond bok med noen svært (!) sterke scener, en bok som får meg til å tenke på begrepet skittenrealisme. Jeg er dog muligens litt enig med VGs anmelder om at den hadde blitt enda sterkere som novelle, da jeg opplevde den av og til som gjentakende og at den mistet litt styrke enkelte steder. Blir litt vag her for jeg klarer ikke helt å sette ord på hva som skurret littegrann underveis, men kjente meg igjen da jeg leste nevnte anmeldelse. Men som sagt en veldig god bok, og jeg er veldig for flere romaner om vanskeligstilte mennesker i samfunnet vi ikke hører så mye om, og har skjønt at Bror Hagemann er en forfatter som har gjort dette flere ganger.

"Tankespinn" av Kari StaiTankespinn av Kari Stai handler om litt engstelige Ada som har en bestevenn som heter Rolf. Ada har stor fantasi og tar Rolf med seg ut i verdensrommet og på andre ville eventyr gjennom sine egne tanker. Når nabojenten Vilde flytter inn vil Rolf leke med henne også, hun har trampoline og de to har lyst å leke helt på ordentlig, ikke bare gjennom tankene slik som Ada. Ada blir lei seg og veldig sjalu og tar noen dumme beslutninger, som å stjele penger fra moren for å få råd til den best mulige presangen til bestevennen. Ada blir så fylt med dårlig samvittighet for å ha stjålet fra moren, en mor hun allerede føler skyldfølelse over fordi hun har så ofte ondt i hodet og er sliten. Illustrasjonene til Kari Stai, skaperen av Jakob og Neikob, viser veldig sterkt og tydelig hvordan følelsene overmanner Ada. Hodet hennes vokser av alle tankene og hodet hennes illustreres også som et bur, som om hun er fanget i egne tanker. Illustrasjonene er ganske røffe og sterke synes jeg. Som en leser som er godt voksen, men har vært et litt engstelig barn, kjente jeg meg veldig igjen i en del av disse bildene. Boken viser heldigvis hvordan det hele løser seg når Ada velger å betro seg til moren. Moren hjelper henne ved å vise hvordan hun kan bruke sine gode egenskaper for å bli venner igjen med Rolf og Vilde, uten å være moraliserende. En bildebok jeg kun har fått lest med min datter én gang, men håper å lese mange flere ganger. Jeg tror dette er en bok mange barn kan kjenne seg igjen i, og at illustrasjonene kan gjøre det lettere for mange å identifisere seg med følelsene og dermed få hjelp til å sette ord på dem.

"Når hundene kommer" av Jessica SchiefauerNår hundene kommer er en bok jeg har hatt lyst å lese en god stund. Jeg har hørt mye bra om den fra andre lesere, og den fikk den svenske utmerkelsen Augustpriset i 2015. I boken møter vi Esther og Isak i en altoppslukende og ikke spesielt sunn kjærlighetshistorie. Vi møter også broren til Isak, Anton, som den samme sommeren de to forelsker seg er tilstede da det oppstår alvorlig hatkriminalitet ved stranden der ungdommene på det svenske tettstedet pleier å henge. Vi følger både oppbyggingen og ettervirkningene av sistnevnte hendelse gjennom boken. Dette er en uhyggelig bok som blant annet handler om den første virkelige relasjonen utenfor familien og barndommen, nynazistiske strømninger i ungdomsmiljø, og om å ikke passe inn og ulike konsekvenser av det. Boken begynner ikke på et spesielt mørkt sted, men blir bare mørkere og ender som et slag i magen. Dette er definitivt en ungdomsbok som bør leses også av voksne, og det minner meg på at jeg må finne ut mer om hva som rører seg i svensk ungdomslitteratur og ikke minst lese Jessica Schiefauer sin nyeste bok på norsk, Guttene. Dette var forresten mitt valg til månedens bok i Hedda/Boktanker sin bokhylleutfordring, med tema forfatter du ikke har lest noe av før.

Jeg vil opplyse om at Leo, Kan vi bare late som, Verda er ein skandale og Tankespinn alle er leseeksemplarer mottatt av de respektive forlagene.

Så til de mer harde fakta. Jeg har i september lest 4 romaner, en essaysamling og en bildebok, 5 kvinner og 1 mann, 1 på engelsk, 5 på norsk, hvorav 2 på nynorsk. Jeg leste 4 norske, 1 svensk og 1 amerikansk forfatter, så ikke noe revolusjonerende her, bortsett fra at, til min egen overraskelse, var det årets første svenske forfatter, så jeg fikk en ekstra nasjonalitet. Når det gjelder mine nedskrevne mål av året begynner jeg å nærme meg når det kommer til å lese 15 av årets norske utgivelser, og er nå på 10 av 15, og tror dette skal gå greit, og en av dem bør være en diktsamling. Jeg leste en bok fra egen bokhylle, resten var helt nyanskaffet, og leste ingen 1001-bøker. Det mangler 3 for å nå målet i begge kategorier, som jo kan kombineres, så minst en per måned resten av året må jeg få til. Resten av målene er stort sett allerede oppnådd og vel så det, så må si meg godt fornøyd.

Bonusmål og forfattermål går det litt dårligere med, men det er alltids neste år for Gaiman, Dickens, Austen og Coetzee om det ikke skulle gå i 2017:-) Når det er sagt starter jeg hver måned med et mål om å lese en bok av Coetzee og Neil Gaiman, de to andre skal jeg innrømme kommer lenger bak i tankene, så oktober blir inget unntak. I tillegg annonseres som sagt Booker-vinneren i midten av måneden og jeg har et håp om å få lest vinneren i år, og så må jeg få lest litt videre i kortlistede Lincoln in the Bardo som jeg har påbegynt, men sliter litt med. Hva er dine oktoberplaner?

11 kommentarer:

  1. One of us is lying høres ut som en interessang og spennende bok :-)

    SvarSlett
  2. Jeg leste den første siden av "Leo" og ga meg der fordi jeg ikke orket gå inn i det språket akkurat da. Men jeg har planer om å gjøre et nytt forsøk, for det er ei bok jeg blir mer nysgjerrig på hver gang jeg leser om den.

    Ellers ser det ut som du har hatt en bra lesemåned. Jeg er Ravatn-fan, og kjente meg lit for godt igjen i prokrastinerings-essayet (eller skal vi kalle det penne-essayet?) Imponerende nær full måloppnåese! Det tilhører sjeldenhetene i bokblogglandia. I hvert fall det hjørnet jeg kjenner til ;)

    Mine planer for oktober er å lese mer. Kjøpte meg akkurat bok tre i en fantasytrilogo, men bestemte meg for å gjenlese de to første før jeg begynner på den. Er snart ferdig med bok 1 nå, og den er akkurat like god som jeg husket! (The Fifth Season av NK Jemisin). Også begynner jeg å få en bunke norske høstbøker som venter på tur også. Burde greie et par av dem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, er godt fornøyd med lesemåneden, til tross for at den begynte så bra at jeg trodde den skulle bli enda bedre. Har ikke drevet med sånne kryssmål så mange år enda, og foreløpig fungerer det motiverende som bare det. Så lenge jeg står ganske fritt til å velge bøker i hvert fall. Jeg vet av erfaring at hvis jeg lager mål om bestemte bøker for langt frem i tid, mister jeg nesten automatisk lysten til å lese dem når det kommer til stykket. Har mine tvil om at jeg skal klare 3 1001 til innimellom bokhøst og alt, men jeg vil uansett komme i nærheten av målet.

      Høres deilig ut med god fantasytrilogi i høstværet:-) Har ikek hørt omd en, og har ikke lest fantasy de siste par årene, kanskje på tide å finne meg en serie?

      Har også en liten bunke norske høstbøker, men Kjærstad som jeg holder på med nå fenger ikke av en eller annen grunn, og må nesten lese den ferdig før jeg går videre i bunken. Har også et par Booker jeg ville lest før vinneren annonseres, men vingler som bare det for tiden, og nå endte jeg opp med en amerikansk ungdomsbok fra kindle-bokhyllen istedenfor, og det er jo bra mtp mål, og jeg liker den. Jeg skal i gang med et leseprosjekt i engelsk på vgs der jeg jobber og har lyst å lese meg litt opp, så da kan jeg velge engelske ungdomsbøker i fleng med god samvittighet:-) Lykke til med oktoberlesingen din!

      Slett
  3. Jeg liker å se på deg som mal når det gjelder ungdomsromaner. Om du liker bøker som jeg liker, vet jeg at jeg har truffet godt :) Så hurra for Kan vi bare late som, og takk for lenke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Oi, det må jeg si!:-) Ja, hurra for Kan vi bare late som, og vil tro vi har mer godt i vente av debutanten.

      Slett
  4. Sjokkert over måloppnåelsen!
    Har hatt lyst til å lese Når hundene kommer lenge. Var faktisk litt ståhei om den på LIllehammer, (uten at jeg fikk det med meg), Vigdis Hjorth ble observert lesende på den på kafe (tror det var fordi hun hadde, eller var på, arrangement om den). Betrakter innlegget ditt som spark i baken. Det er full krig i tbr-bunken. Alle kjemper om å komme først.

    (yay til Ravatn)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjenner til den krigen ja, og når jeg kanskje klarer å lese 15 som allerede var i bokhyllen fra før hvert år, så sier det seg selv at det ikke går drastisk nedover. For det er langt flere enn 15 som kommer inn. Har av og til lyst å legge vekk både Booker og bokhøst, og bare gå løs på den bokhyllen, men det spørs.

      Når hundene kommer satt seg virkelig i meg, så håper du leser og liker.

      Slett
  5. Trodde jeg allerede hadde kommentert her?

    Uansett, imponert over måloppnåelsen (og litt misunnelig, du burde gi mål-skriving-opplæring). Ble nysgjerrig på både Leo og Hundene , har ikke hørt om noen av dem før. Tror dog at jeg realistisk sett ikke kommer til å få lest noen av dem, men at jeg sikkert leser Ravatn i løpet av høsten (selv om jeg i all hemmelighet er litt skeptisk).

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg er jo nå ekspert på å sette mål jeg klarer å holde, samtidig som det ser litt imponerende ut. Jeg skal gi dere råd mot et klekkelig honorar, endelig kan jeg begynne å tjene penger på dette her. Nei, altså, jeg er litt imponert selv, men nøkkelen ligger nok i det du kom frem til selv i innlegg på din blogg, å lage mål som er gøye (for det har jeg jo egentlig gjort), og i mitt tilfelle, ganske åpne. Det har vist seg å fungere veldig motiverende, og jeg har både fått lest mye bra samtidig som jeg er mer bevisst hva jeg leser.

      Leo er fra i år, så om du tenker på å nominere til BBP, er jo den aktuell. Jeg likte Hundene hakket bedre, men det er en bok for nyåret kanskje, når arkene er blanke:-) Jeg synes ikke Ravatn var såå fantastisk som en del andre, men den er kjapp å lese og til tider veldig morsom.

      Slett
  6. Å, ja. alltid verdt å lese Dickens!

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)