Udyr av Kristine Tofte

Amund sliter veldig med motivasjonen på skolen. Det nærmer seg sommerferie og læreren tenker at det kan være lurt å hjelpe Amund litt på vei. Hun ordner praksisplass på en gammel gård i området, for å se om det kan være noe for ham. Foreldrene går med på det og han må motvillig sette nesen mot gården. Bonden på gården, Agnar Bru, bestemmer seg for å reise bort, nå når han har fått en erstatning, og overlater Amund til seg selv. Han har ingen/få forutsetninger for å ta vare på alle dyrene på gården alene, og får lettere panikk, og den som kommer han til unnsetning er Ida. Ida er den sjenerte og pene jenten på skolen som han aldri har snakket med, men hun er veldig opptatt av dyr, i motsetning til Amund. Akkurat disse dyrene på Bru gård, viser seg å ikke være som andre gårdsdyr, de tilhører nemlig de norrøne gudene. (På denne gården som nesten aldri blir besøkt utenfra, har for eksempel Fenrisulven, Frøya sin katter og Sleipner levd i skjul i hundrevis av år).

Det er først og fremst de norrøne dyrene og det som utfolder seg på gården som er i fokus i boken.  Det er spennende og morsomt å oppdage de ulike dyrenes spesielle evner sammen med Amund og Ida. Men Udyr har også flere parallelle historier. Ida sine foreldre tilhører en kristen menighet som akkurat har fått ny pastor. Han er fast bestemt på at det skjer noe på gården som ikke er etter kristen tro, og må stoppes. Han får etterhvert menigheten med på dette. En forsker kommer over et gammelt eple i arkivet, et eple som ikke har antydning til forråtnelse etter mange år i en arkivskuff. Eplet stammer fra Bru gård. Dette må hun utforske. På gården sitter Amund og Ida og aner ikke hvordan de skal håndtere disse spesielle dyrene, som de i tillegg snart skal måtte beskytte mot farer utenfra. Og i London har de norrøne gudene Odin og Loke inngått et veddemål:

“Dette veddemålet”, sa Odin. “Som tilsynelatende handler om dyrene. Det handler egentlig bare om hvor mye skade menneskene kommer til å gjøre, på seg selv og hverandre. For Loke og meg er ingenting på spill. Begge vet at dyrene vinner. Men det er klart, for jesusgjengen og for guttungen, er det liv og død. Det er jo morsomt, da.” (s.155)

Og når Tor i tillegg dukker opp for å stikke kjepper i hjulene for sin far, så er sirkuset komplett. De ulike interessene og kreftene skaper driv, spenning og humor i fortellingen. Kristine Tofte har skrevet en lettlest, morsom og spennende fantasyroman for ungdom. Den er muligens enda artigere om du har kjennskap til norrøn mytologi, men det er ikke nødvendig å ha det. Og kanskje er den en fin inngangsport til å ville vite mer om nettopp norrøn mytologi.Jeg har ikke lest hennes kritikerroste fantasyserie for voksne, Song for Eirabu, men har blitt fortalt at Udyr er en del lettere å lese også for mindre erfarne lesere generelt og av fantasy spesielt.

Leseeksemplaret fikk jeg av forfatteren selv, som jeg ikke kjenner personlig, men har uansett forsøkt så godt jeg kan å gi en uhildet omtale av boken. 

Bli med på samlesingen til Bokbloggerprisen 2019. Udyr er en av tre nominerte i kategorien, Årets bøker for barn og unge. Les mer her.