For snart tre år siden hørte jeg Drageløperen av Khaled Hosseini på lydbok. Det var en av mine tidligste lydbokopplevelser og sålangt den aller beste. Da jeg nylig leste tegneserieromanen Drageløperen ble jeg minnet på hvor godt jeg likte boken og hvor utrolig godt jeg husket ordene. Siden jeg aldri har skrevet noen anmeldelse av boken tenkte jeg å skrive litt om begge to i dette innlegget. For de som ikke kjenner historien kan jeg fortelle litt:
Det er 1976 i Kabul der Amir bor sammen med sin far i et stort og flott hus. I et lite hus i hagen bor deres tjener Ali sammen med sin sønn Hassan. Hassan og Amir er gode venner, Amir leser for Hassan, mens Hassan hjelper Amir med den årlige dragekonkurransen i byen. Selv om Hassan er av en lavere ansett folkegruppe og ikke har alt det Amir har, er han sjalu på den kjærligheten og stoltheten hans egen far viser overfor Hassan. En dag skjer det noe som skal få de to guttene til å bryte kontakten. Etter den sovjetiske invasjonen flykter Amir og faren til USA der Amir mange år etterpå mottar et brev som skal bringe ham tilbake til Afghanistan.
Det som grep meg mest ved denne historien er de to guttenes vennskap. Det er nydelig og etterhvert hjerteskjærende. Hassan følger Amir i hele boken, gjennom hans skyldfølelse og ønske om å gjøre opp for sviket sitt. Hassan er kanskje overdrevent god, men i denne settingen og historien har jeg ingen problemer med å tro på ham. Det finnes også andre elementer som nok er noe unyanserte, men når man først blir grepet av en historie så bryr man seg ikke så mye om det. Så er det også så deilig å få de gode historiene selv om, og kanskje spesielt når vi vet at det som oftest ikke ender så godt i virkeligheten. Jeg synes tegneserien fikk frem det viktigste i historien og klarte på en elegant måte å vise mye handling med tegningene uten å måtte bruke så mange ord. Tegningene var forøvrig utrolig fine og uttrykksfulle. Jeg tror mye av stemningen fra boken, om hvordan det må ha vært å leve i Kabul før invasjonen og senere forvandlingen til et Taliban-styrt Afghanistan kommer godt frem. Det er vanskelig for meg å si hvordan denne er å lese for de som ikke har lest boken, men den kan ihvertfall anbefales på det sterkeste til de som kjenner boken fra før. Jeg ble også minnet på hvor mange fine tegneserieromaner og dokumentartegneserier det finnes og mange av dem er jeg så heldig å ha tilgjengelig gjennom jobben på skolebibliotek. Denne har jeg mottatt av Schibsted for en ærlig omtale.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)