Filmer sett den siste tiden

I tillegg til tv-serietitting har det også blitt litt tid til å se film den siste tiden. Takket være babykino har jeg til og med vært noen ganger på kino:-) Her er et utvalg av det jeg har sett:

Kongens tale:

Denne fikk Oscar for både beste film, regissør og mannlige skuespiller (husker ikke om den fikk flere) i år og det tror jeg var fortjent, uten at jeg har sett alle de andre filmene som var nominert. Filmen handler om prins Albert som pga av sin far, kong Georges sykdom, og sin eldre brors uansvarlighet stadig må ta mer ansvar i form av å tale offentlig. Dette er hans store skrekk fordi han stammer og dette er noe som hoffet har holdt hemmelig og skammer seg over. Han og hans kone prøver alt før han har gitt opp, men hun finner en som kanskje kan hjelpe likevel, talepedagogen Lionel Louge. Denne filmen likte jeg utrolig godt. Jeg synes i grunn alt ved den var bra. En rørende historie, vakker og deilig stemning og veldig bra skuespill. Jeg gikk av kinosalen med en veldig god følelse.

Black Swan:
Handler om Nina som danser ved et ballettakademi som skal sette opp Svanesjøen, alle ballerinaers drøm. Nina jobber knallhardt for rollen, men får beskjed om at  hun er perfekt i rollen som den hvite uskyldige svanen, men må jobbe med å finne den svarte forførende svanen inni seg. Dette er et psykologisk  portrett av Ninas indre kamp mellom den svarte og hvite svanen og hverken vi som publikum eller Nina vet tilslutt hva som er virkelig og hva som er inne i hennes hode. Jeg likte også denne godt og synes den var utrolig intens, godt laget og estetisk vakker. Jeg var litt satt ut etterpå, full av inntrykk og tenkte bare at dette var en heftig film. For de som har sett regissør Darren Aronofskis Requiem for a dream kan jeg berolige eller skuffe alt ettersom, og si at den ikke er like heftig og grusom, men absolutt intens.

Et helt nytt liv:
En koreansk film om en liten jente som plutselig en dag blir forlatt av sin far på et barnehjem. Selv tror hun at de er på besøk, og det tar lang tid før hun vil akseptere at han ikke har tenkt å komme tilbake for å hente henne. En utrolig søt og rørende film som er veldig dempet og overlater noe til seerens fantasi. Jeg satt flere ganger i filmen og ventet på at noen på barnehjemmet skulle gjøre den lille jenten noe vondt, men denne er befriende fri for stereotypier og ondskap, kun mennesker som prøver å gjøre det de tror er det beste for barna.

NOKAS:

Filmen om det velkjente, for de fleste, NOKAS-ranet i Stavanger i 2004. Filmen har et dokumentarisk preg og var veldig realistisk og uhyggelig. Filmen tar kun for seg selve ranet og lite av planleggingen og hva som skjedde etterpå. Dette er det visst endel som ble skuffet over, men det synes ikke jeg gjorde noe. Vi får ikke komme særlig innpå noen av karakterene. Det synes jeg er riktig da dette skjedde på virkelig, for så kort tid siden og fikk et tragisk utfall.

Step up 3D:
Denne leide jeg meg nå i helgen da jeg skulle være alene hjemme. Jeg gidder ikke så skrive så mye om handlingen utover at dette er en dansefilm som selvfølgelig også inneholder litt romantikk. Jeg har sett de to filmene som kom før denne, som bortsett fra noen bikarakterer og et ganske så likt plott, er uavhengige av hverandre. Jeg skrev vel i forrige innlegg at jeg er veldig glad i synge- og dansefilmer, og er nok aller mest glad i det siste. Denne her har en helt ok historie, og den ene delen av den er til og med litt søt, og viktigst; den inneholder utrolig mye (uten at jeg er noen ekspert) kul og bra dansing. Jeg fikk derfor akkurat det jeg betalte for og litt til:-)

Resten av filmene jeg har sett er enten allerede glemt eller så har jeg sovnet litt fra dem. Det er altså ikke sånn at jeg kun har sett filmer jeg liker veldig godt. Ellers noen som har sett noen gode filme i det siste, ev. har blitt skuffet?

Lesevegring og TV-serietitting

Siden jeg ble mamma for fem og en halv måned siden har det gått utrolig trått med lesingen. Jeg vet ikke helt hva som er grunnen, men med noe få unntak klarer ikke bøkene jeg leser å interessere meg nok. Dette gjør at jeg bruker laang tid på en bok og vegrer meg for å begynne på en ny, fordi jeg er redd for å ødelegge opplevelsen av nettopp den boken som potensielt kunne vært bra. Det er vel bare å akseptere at det vil være sånn i en periode og være tålmodig. Istedenfor lesing har jeg fulgt med på en del TV-serier som jeg tenkte jeg kunne skrive litt om istedenfor.

Dexter - så sesong 3 og 4 i høst og sesong 5 nå på nyåret. Lenge siden jeg så de to første sesongene og var i grunnen litt skuffet over sesong 2, men med disse tre sesongene ble serien bedre og bedre. Utrolig hvordan den har klart å finne nye vrier for å holde seg interessant. En av favorittene mine. Rart at en serie ser hovedpersonen er en seriemorder kan fenge såpass og at du til og med får sympati for ham. Så på et intervju med han som spiller Dexter, der han sa at etter første sesong satt det litt langt inne hos folk å innrømme at de likte serien og hovedpersonen, men nå var det en helt annen holdning.

True Blood - Har vel lest de syv første bøkene til Charlaine Harris om Sookie så langt og gledet meg stort til TV-serien. Synes ikke den har skuffet og liker best sesong 3 så langt som jeg så i høst. Liker godt stemningen og de fleste skuespillerne de har valgt i de ulike karakterene. Jeg blir av og til litt forvirret fordi TV-serien bruker en del fra bøkene, spesielt karakterer, men finner også på veldig mye eget.

Glee - Dette er absolutt en serie midt i blinken for meg. Har alltid vært fan av danse/synge/musikk-filmer (ikke nødvendigvis musikaler) og her har du en hel serie med god musikk som i tillegg er ganske morsom. Det var Ladybug som tipset meg om denne i et innlegg da de akkurat begynte å vise den i USA. Nå er den visst kjempepopulær, så håper ikke det påvirker innholdet nevneverdig.

To krimserier: CSI og Criminal Minds. Kan nok takke min søster for at jeg begynte å se på disse to. Er på sesong 7 av CSI på DVD, men følger oså litt med på sesong 11 (tror jeg) som sendes på TV nå. Jeg har vært innom de to andre CSI-seriene også, men spesielt Miami kan jeg godt styre meg for. Criminal Minds har jeg vel sett alt av. Liker godt den psykologiske vinklingen og Dr.Reid:-)

Guilty Pleasures: Greys Anatomy, Brothers and Sisters og Private Practice. GA er den mest vanedannende av disse og tror jeg har sett det meste her. B&S er mest irriterende av de tre og vet egentlig ikke hvorfor jeg bruker tid på den, men noe er det. Private Practice er en spinoff av GA som jeg kun fortsatte å se på fordi jeg tilfeldigvis fikk med meg en utrolig spennende sesongfinale som gjorde at jeg bare måtte se neste sesong. Sånn kan det gå:-)

Serier som er påbegynt eller usett i DVD-hyllen:
Twin Peaks - så nesten hele for en del år siden, men så manglet de siste episodene. Har kjøpt hele serien og har planer om å se alt på nytt. Har sett første sesong en god del ganger i påvente acv utgivelsen på den neste som tok åresvis.
Fringe - en serie jeg fikk til jul som er ukjent for meg.
Being Human - har sett første episode, men tror den ble avbrutt av en ny Dexter-sesong.
Klovn - en gal dansk serie som må ses litt i porsjoner, for det kan bli litt mye.
Mad Men - har lånt to sesonger som bare venter på å bli puttet i spilleren.

(Bildet av Eddo, hentet fra Wikimedia)

Hva med dere? Følger dere med på mange TV-serier? Hva er favorittene?

Mirakel

Tidligere i dag blogget jeg på jobbloggen min om denne som en del av Cappelen Damms bokbloggturné. Tenkte jeg kunne poste den også her siden jeg likte den såpass godt:-)

Mirakel er en ungdomsroman skrevet av Renate Nedregård. Rakel er kristen og synger i ten-sing sammen med sine beste venninner, og er forelsket i korlederen som tilsynelatende ikke har lagt merke til henne. På en konsert får Rakel synge solo og blir "oppdaget" av en i tv2. Etter dette endrer alt seg for henne i rekordfart og det er ingen vei tilbake. Idol, deretter platekontrakt og artistliv i London blir hennes nye liv. En dag blir hun kontaktet av sitt gamle kor som ønsker at hun skal delta i en jubileumskonsert. Dette setter i gang både tanker og følelser hos Rakel, nå Miracle, og vi som lesere får ta del i hennes historie om veien dit hun er nå. Er det virkelig det nye livet hennes som gjør henne lykkelig, eller ville hun hatt det bedre i det gamle som hun nå nesten gjør narr av? Rakel blir tvunget til å konfronteres med sitt gamle liv da managementet synes at det å vise hennes uskyldige fortid vil være veldig bra for hennes nå mer rufsete image.

Mirakel er Nedregårds debutroman, men hun har tidligere jobbet som journalist. Så vidt jeg har fått med meg er det først og fremst som TV-journalist, men det er ingen tvil om at hun kan skrive og er flink til å fortelle en historie. Hun skriver på en veldig engasjerende måte og får meg som leser til å høre musikken som blir sunget og føle følelsene det frembringer hos Rakel når hun synger. Jeg var litt redd for at boken skulle ende som en kristenmoralistisk historie, men det gjør det absolutt ikke. Rakel i boken har egentlig ikke drømt om å bli berømt, men når hun får sjansen er det som om alle tar det for gitt at det er sånn. Forfatteren sier blant annet i et intervju med Bokelskerinnen at hun med denne boken ønsker å ta tak i et fenomen blant unge i dag; drømmen om å bli berømt og å bli sett, og troen på at dette er veien til lykke. Jeg lurer på om det egentlig er et fenomen i tiden eller om det alltid har vært sånn, men at vi nå har så mange arenaer og muligheter til å bli sett og hørt. Det er kanskje et spørsmål om hva som kom først av hønen og egget. Jeg håper uansett at Renate Nedregård kommer med flere bøker. Jeg tror jeg sjelden eller aldri har fått en sang på hjernen etter å ha lest en bok, men Shackles har spinnet rundt i hodet mitt i flere dager nå.

Nye bøker:-)

I går hentet jeg en bokpakke fra Capris med hele 5 nye bøker i:

What I Loved av Siri Hustvedt
Denne har jeg hørt så mye bra om og tenkt på lenge.

Before I Fall av Lauren Oliver 
Husker ikke hvor jeg så anbefaling av denne, men nå ser jeg Ladybug skriver veldig positivt om en av forfatterens andre bøker.

Ender´s Game av Orson Scott Card
Denne har både Ladybug omtalt og vikaren min på biblioteksbloggen vår.

This Charming Man av Marian Keyes
Leste min første Marian Keyes-bok i sommer og den ga mersmak. Tror denne type lett og morsom underholdning passer fint for meg nå.

Half the Sky av Nicholas D. Kristof
Denne hørte jeg om på Oprah. Journalisten Kristof har reist rundt i Afrika og Asia og møtt kvinner i samfunn der de blir undertrykt, men mange klarer med litt hjelp å gjøre om på livene sine.

Bree Tanners korte nye liv

Bree Tanner vil de fleste som har lest Stephenie Meyers Twilight-bøker huske fra vampyrslaget i Eclipse. Jeg må innrømme at jeg ikke husket henne fra boken, men ble minnet på henne da jeg så filmen med samme navn. Eclipse var den boken jeg likte best i serien etter bok nummer en som var desidert best, så det fristet jo litt å lese denne her også. Bree Tanner er en ung jente som blir gjort om til vampyr og rekruttert til en slags hær av vampyren Riley. Han igjen er ledet av en som de bare kaller henne, for ingen andre enn Riley har sett henne eller vet hvem hun er. For å overleve blant en gjeng blodtørstige vampyrer holder Bree seg for seg selv og skjuler seg stort sett bak Freaky Fred, som har den spesielle egenskapen at han kan få de rundt han til å bli kvalme og uvel av å være i nærheten av han. Bree kommer etterhvert i snakk med Diego og finner ut at de begge setter en del spørsmåltegn rundt det Riley har fortalt dem om det å være vampyr og hva som er målet for å sette sammen denne hæren. De utforsker litt på egen hånd for å finne ut om Riley lyger for dem eller om han også blir ført bak lyset.

Jeg var litt skeptisk til å lese mer av Stephenie Meyer etter Breaking Dawn som skuffet meg, men etter en god pause var jeg klar. Boken er mye mer blodig og makaber enn de andre Twilight-bøkene, for dette handler jo om de "ville" vampyrene, og disse er i tillegg nyfødte. Det som slo meg mens jeg leste første del av boken var at den ville vært mye mer spennende hvis jeg ikke visste alt det som Bree og Diego ikke vet og hvordan historien kommer til å ende. Etterhvert som jeg leste og ble kjent med Bree, og den uunngåelige slutten nærmet seg, ble det faktisk ganske spennende likevel. Det var nesten så jeg håpet at jeg husket feil, at det skulle ende på en annen måte. I tillegg ble vi introdusert til noen nye karakterer som jeg ikke visste noe om, som Diego og Fred. Etterpå ser jeg også at boken nok er langt fra utfyllende nok til at den bør leses på egenhånd. Som en liten avlegger til Eclipse fungerer boken ganske godt. Jeg liker historien om Bree, den er ikke lang, for livet hennes som vampyr vet vi jo ikke ble et særlig langt liv.