torsdag 15. februar 2018

Oppsummering januar

Februar er allerede over halvveis, men oppsummeringen har latt vente på seg. Influensaen har herjet hjemme hos oss, så det er ihvertfall en slags unnskyldning.

2018 startet egentlig litt trått, og etter årets første måned hang jeg allerede etter på antall leste bøker. Jeg bestemte meg derfor for å nedjustere målet mitt på Goodreads til 52, fordi jeg bare blir stresset av å se at jeg henger etter hver gang jeg går inn dit. Målet om 60 leste bøker blir stående på bloggen enn så lenge. Jeg snek ellers inn de to beste norske 2017-romanene jeg har lest akkurat før fristen til å nominere til Bokbloggerprisen, så januar startet faktisk ganske forrykende. Jeg endte opp med 4 leste bøker i januar, og likte alle bøkene ganske godt, så fornøyd er jeg uansett, og et overkommelig antall å skrive om i ett innlegg. Disse bøkene leste jeg:

Tung tids tale av Olaug Nilssen
Dette livet eller det neste av Demian Vitanza
Komme hjem av Yaa Gyasi
Little Women av Louisa May Alcott

"Tung tids tale roman" av Olaug NilssenTung tids tale var en kjapp affære å lese, men jeg kommer nok ikke til å glemme denne boken så lett. Olaug Nilssen har en sønn som er rammet av autisme, noe hun har fortalt om i media tidligere. Tung tids tale handler også om det, gitt ut som roman, men oppleves kanskje mest som en litterær sakprosa. Disse sjangrene er ikke så viktig for meg, bare så det er sagt. Sønnen til forfatteren virket ikke syk i sine første leveår, han hadde til og med et godt språk for sin alder. Dette gjør det nok ekstra vanskelig for foreldrene å akseptere det som er i ferd med å skje med ham. Han mister språket, og blir stadig mer utagerende. Foreldrene trenger hjelp. Det offentlige ønsker å sette han i en bås som foreldrene kjemper hardt i mot. Det er en mors kamp i systemet, og for at sønnen skal få så riktig hjelp som mulig, og å ha det så godt som mulig. Nok en gang kan jeg bruke ordet hjerteskjærende om en bok jeg har lest. Romanen er skrevet i du-form til sønnen Daniel, og føles veldig nær og personlig. Ja, det er utmattende å lese om både hverdagen med Daniel og byråkratiet moren må gjennom, men først og fremst er det en kjærlighetshistorie om et barn, skrevet av en mor.

"Dette livet eller det neste roman" av Demian VitanzaDette livet eller det neste er også en slags crossover mellom roman og sakprosa vil jeg si, selv om også denne er gitt ut som roman. Forfatter Vitanza intervjuer en tidligere norskpakistaner som dro ti Syria for å kjempe mot Assad. Under intervjuene sitter han fengslet i Norge. Språket er ganske muntlig og er Tariq som forteller om sine opplevelser. Stort sett lever man seg inn i hendelsene, som er fra både Norge, Pakistan og Syria, mens innimellom blir man revet ut og minnet på at dette er et intervju ved at Tariq stiller forfatteren spørsmål eller kommenterer noe. Dette er ikke forstyrrende på noen måte, det bidrar heller til at boken oppleves som original i formen. Historien er ellers en ypperlig fortsettelse etter den innføringen To søstre av Åsne Seierstad ga meg i fjor.

"Komme hjem" av Yaa GyasiDa Komme hjem (Homegoing) av Yaa Gyasi dukket opp i postkassen, en bok jeg har hatt lyst å lese lenge, måtte jeg legge alle andre planer bort og bare starte på den. Komme hjem er en sterk fortelling som starter i det som nå er kjent som Ghana i 1700-tallet. Vi blir fortalt historien til to halvsøstre som ender opp med å følge hvert sitt spor. Deretter følger vi de to søstrene sine slektsledd fremover i tid, i annethvert kapittel. Jeg synes nok boken er best i første halvdel og da er den en ekte page turner. Etter hvert gikk det litt i surr for meg med navnene, men heldigvis er det et slektskart fremst i boken. Gyasi klarer stort sett å skape engasjement for hver av karakterene og historiene til tross for det relativt korte sideantallet vi får om hver. Jeg synes det er imponerende hvordan hun klarer å skrive en så fengende bok og samtidig gi oss en historietime over 400 år. For historiene går helt frem til i dag. Og jeg skal innrømme at jeg jukset bittelitt da jeg meldte meg på med denne hos bokhylleutfordringen til Hedda hos Boktanker i januar, bok med gult omslag, men boken kom da fra egen bokhylle, om enn noen dager etter årets start.

Image result for little womenLittle Women ble månedens bok i Labbens lesesirkel. Jeg har tidligere sett filmen som kom en gang på 90-tallet med to av mine absolutte favoritter den gang, Winona Ryder og Claire Danes. Little Women er en fin historie om fire søstre som vokser opp under den amerikanske borgerkrigen i New England. Det er vakre Meg, noe rampete Jo, sjenerte Beth og den mer selvsentrerte Amy. Little Women er første bok i en serie på 4 (?) bøker om søstrene og i mange utgaver er de to første delene med. I min var kun første med og jeg vet fra filmen om en del ting som ikke skjedde i boken, så filmen tar nok for seg mer enn kun den første, men usikker på om den tar for seg alle bøkene. Det tok en god del tid før jeg fant denne boken interessant, og jeg måtte stadig vekk minne meg på at den ble skrevet på 1860-tallet. Det er også en barne-/ungdomsbok, og som mange barnebøker før i tiden, en del også nå, er den veldig oppdragende og moraliserende. Det er visse egenskaper en ung kvinne skal ha, som moren og jentene selv også etter hvert skjønner at de må jobbe for og det er mulig å oppnå. Jo har for eksempel mye sinne i seg, og moren forteller henne at det har hun også, men at hun jobber hver dag med å holde det i sjakk. Vi følger også søstrene gjennom hendelser som gir dem lærdom om hva som er viktig i livet og moralen er absolutt god. Jeg tror likevel jeg foretrekker å se BBC-serien som NRK sendte i julen fremfor å lese videre om søstrene March.

Bokhyllekryssene ble det ikke uventet flere av i januar, som jo bare skulle mangle. Norge, Ghana og USA er nasjonalitetene som ble lest, så bra med kryss også der. En 1001-bok ble det også, så 7 kryss på 4 bøker, er ikke så verst, selv om det ikke er annet å vente i januar. Jeg håper å starte på fantasy/sci-fi-utfordringen min i februar og muligens komme i gang med en av årets mursteiner. 1001-kryss bør jeg også skaffe meg for å ikke henge etter der.

Hva fikk du lest i januar?

4 kommentarer:

  1. ÅÅ hvor jeg skulle ønske at Vitanza var på kortlista istedet for Berge. (Velger her å overse at han heller ikke var på langlista). Strålende start på det nye året. Er fullstendig enig med deg angående de 2 norske. Veldig gode bøker. Går også med planer om å lese Homegoing (som jeg konsekvent kaller Homecoming, måtte opp i innlegget ditt å dobbelsjekke), men vegrer meg da alle sier det er så mange personer. Hadde tenkt å høre lydboka, og konsentrasjonen er ikke helt der den skal være. Avventer derfor. Og holder meg på lystig og lettbent underholdning. Hører bare lydbøker i år, som er interessat med tanke på at jeg knapt høret ei lydbok de siste 3-4 mnd av 2017 (bare podcast). En blanding av podcast og febrilsk norskelesinga, men likevel, var lei av formatet. 3mnd fri var alt som skulle til. Kun 3 av 18 av årets bøker så langt har vært ikke-lyd. Tror det må være audiorekord. Får se hvor lenge det varer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig i Vitanza for Berge på både kort og lang. Homegoing kunne egnet seg på lyd da den er så fengende, men så er det det med personer og vanskelige navn sikkert når man kun hører dem. Kjenner igjen det med konsentrasjonen og derfor har det blitt mye halvdårlige TV-serier fremfor lesing i disse influensatider, både når mor er syk, men også når de små har vært syke. Lydbok har jeg nesten gitt opp, og har enda ikke klart å fullføre en, men skal prøve på å gå utelukkende for krim en periode. Har både Marklund og Adler Olsen liggende, kan være greit å starte med noe kjent.

      Slett
    2. Gi gjerne noen tips hvis du har hørt noe nylig som passer for en ute konsentrasjon:-)

      Slett
    3. Litt sen med tipsene her, men har hørt bare psyk.thrillers og doomsday i det siste, begge deler veldig lett å fokusere på. Den splitter nye Educated om mormonere, bipolare og Cambridge likte jeg godt. Og både the Anatomy of a Scandal og The Wife Between passet dårlig konsentrasjon bra. Førstenenvte er engentlig ikke GoneGirl-psykologisk mer #metoo-ish om voldekt (hørte podcast der forfatteren ble intervjuet og hun sa den var inspirert av en voldtektssak i UK med fotballspillere, stor skandale). The Wife Between er GoneGirltwisty. Blir ofte skuffet av slikt, men denne funket for meg..
      (også de 3 siste jeg hørte, så kanskje det er derfor jeg husker dem?)

      Slett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)