fredag 19. januar 2018

Leseåret 2017 oppsummert

Å finne motivasjon til å skrive noe om leseåret 2017 har vært overraskende vanskelig. Da Labbens bokblogg nylig oppsummerte sitt leseår med noen kategorier som virket spennende, kom endelig et snev av motivasjon. Jeg har altså lånt kategoriene fra Labben sin blogg, som igjen har lånt dem annetsteds fra. Her er 2017 oppsummert i følgende kategorier:
 

Boken jeg trodde jeg skulle elske som skuffet:
Det var nok ingen voldsomme skuffelser i 2017, men flere bøker jeg trodde og ønsket å like godt, som ble bare sånn passe opplevelser. Jeg kan nevne både Julian Barnes The Sense of An Ending, Coetzee sin Boyhood og Ian McEwan sin Sementhagen. Den jeg hadde størst forhåpninger til var nok likevel Kazuo Ishiguro sin Never Let Me Go , som jeg aldri klarte å leve meg helt inn i. Så må jeg ikke glemme å nevne Jan Kjærstad sin Berge, som fikk kjempegode kritikker, men som jeg blir mer og mer irritert på ettersom tiden går. Felles for disse bøkene er både gode kritikker og at jeg hadde en forventning om at de skulle gjøre noe spesielt med meg, provosere, røre, men så satt jeg igjen med ganske lite etterpå.

Mest overraskende:
Born a Crime by Trevor NoahFjorårets første biosirkel hos Moshonista hadde tema From Rags to Riches. På Audible fant jeg en bok av en komiker jeg hadde hørt lite om, men som kunne passe i kategorien. Boken er Born a Crime av Trevor Noah og endte opp med å bli en bok jeg likte veldig godt. Noah vokste opp i Sør-Afrika og boken handler om hans oppvekst både under og etter Apartheid. Tittlen spiller på at Noah har en svart mor og en hvit far, og dermed er et resultat av et forhold som var helt ulovlig. Boken inneholder ulike historier og episoder fra hans liv i litt tilfeldig rekkefølge, alt fra høyst dramatiske til hysterisk morsomme. Trevor Noah er i dag programleder for et av de store talkshowene i USA, The Daily Show. Anbefales som lydbok med forfatteren selv som oppleser.

Boken jeg overtalte alle andre til å lese:
Som privatperson har jeg forsøkt å overtale andre til å lese mange av 2017s favoritter både gjennom utfordringer på blogg og ved å gi bøker i gave, men jeg er ikke sikker på om så mange har lest enda. Jeg leste så mange gode bøker i 2017 pluss at jeg ikke nødvendigvis tror at en bok jeg virkelig liker passer for alle andre. Jeg tror likevel at En sånn jente av Monica Flatabø er den boken jeg har snakket mest om, fordi jeg mener den er så viktig. Som skolebibliotekar er det jo en del av jobben å overtale andre til å lese bøker jeg tror de vil like. Jeg har i år lest spesielt mange sterke og vonde historier og de er ikke alltid like lett å selge inn i tillegg til at de har temaer en skal være litt forsiktig med å presse på hvem som helst. Jeg har ellers overtalt minst to i det siste, en elev og en ansatt, til å lese MISS av Synne Sun Løes, en morsom ungdomsbok om utenforskap og å gå mot strømmen.

Boken jeg leste utelukkende pga anbefaling fra andre:
Keiseren av Portugalia by Selma LagerlöfDa Stine hadde jubileum på bloggen sin oppfordret hun de som kommenterte til å gi henne i "lekse" å lese en av sine egne favoritter. Både jeg og noen andre ba henne gi oss en bok tilbake og min ble Keiseren av Portugalia av Selma Lagerlöf. Selv om forfatteren er kjent hadde jeg ikke noe kjennskap til denne boken fra før. Boken har for det første et nydelig språk, og for det andre en god historie. Jan fra Skrolycka er ikke en mann som gjør seg bemerket eller lar seg lett begeistre. Når han for første gang får datteren sin i armene endrer dette seg og alt i resten av hans liver dreier seg om hans øyesten, Klara Gulla. Jeg vil ikke si så mye mer om denne boken enn at det er en tragisk og rørende historie om en kjærlighet som er så altoppslukende at den blir ødeleggende.

Beste påbegynte serie:
Bokserier er noe jeg prøver å lese lite av fordi jeg allerede har påbegynt så utrolig mange og de ofte begynner veldig bra, men taper seg. Jeg leste og likte Huset med den blinde glassveranda som kanskje ikke kan kalles en serie, men det er i hvert fall første bok i en trilogi. Ellers kan jeg nevne Autumn av Ali Smith som er første bok i en slags årstidsserie. Det var min første bok av Smith og ble lest først og fremst fordi den kom på Man Booker Shortlist i fjor. Boken er absolutt god, selv om jeg skal innrømme at jeg ikke hang med hele veien, og inneholder en av de morsomste scenene jeg tror jeg noensinne har lest. Så den er absolutt verdt å nevne.

Ny favorittforfatter oppdaget i 2017:
Sør-koreanske Han Kang er en forfatter jeg veldig gjerne vil lese mer av. I 2017 leste jeg hennes Levende og døde som gjorde sterkt inntrykk. Boken er basert  på et folkeopprør i Gwangju, Sør-Korea i 1980. Opprøret mot diktaturet ble slått hardt ned på av hæren, sivile ble slaktet, fengslet og torturert etter ordre fra diktator Chun Doo-hwan. Ikke bare var denne boken sterk lesning og fortalte meg om hendelser i historien jeg ikke kunne noe om fra før. Han Kang skriver også på en måte som appellerte veldig til meg. Boken fortelles både fra ulike synspunkt og også i litt ulik form. Hun har også et direkte og nøytralt språk som gjør enkelte sterke scener bare enda sterkere for meg. The Vegetarian hadde jeg allerede ulest i bokhyllen og nå har jeg også kjøpt hennes siste bok, The White Book, så satser på mer Han Kang i 2018.

Beste bok fra en sjanger jeg sjelden leser:
Jeg har lest lite sakprosa opp gjennom årene. Så lite at jeg tidligere år satte meg mål om å lese en eller to og slet med å klare det. Men i 2017 leste jeg derimot ganske mange bøker i sjangeren, så nå føler jeg at jeg alltid har lest masse sakprosa. Jeg trekker likevel frem en sakprosabok, nemlig En av oss av Åsne Sejerstad, hennes bok om 22.juli-angrepet på Utøya og regjeringskvartalet. Dette blir nok ikke siste gang denne boken dukker opp i dette innlegget.

Den mest umulige å legge fra seg: 
One of Us Is Lying by Karen M. McManusOne Of Us Is Lying av Karen McManus var nok årets pageturner for min del. Den er for så vidt relativt klisjefull og ikke like troverdig hele veien, men akk så underholdende. Jeg kan ikke lese for mange sånne bøker, men innimellom er det akkurat sånne bøker jeg trenger. Den er kalt en blanding av The Breakfast Club og Pretty Little Liars, hvis det sier deg noe, og er en slags thriller med ingredienser som romantikk, intriger, high school-stereotypier og mye spenning. Jeg venter fortsatt på at noen skal annonsere at denne kommer som film eller TV-serie.


Mest minneverdige karakteren:
I innlegget der boken Kan vi ikke bare late av Camilla Stormo ble omtalt, skrev jeg følgende: Som karakter er Jossi bare helt nydelig, sår, morsom, kompleks, omsorgsfull og tøff, og havner nok blant mine favorittkarakterer. Jeg blir derfor helt nødt til å svare henne. Jossi er ikke bokens hovedkarakter, men en viktig bikarakter i hovedpersonens utvikling. Karakteren er allerede beskrevet i sitatet og er en karakter du bare må bli glad i. For de som har lest The Sky Is Everywhere eller The Fault in Our Stars, er hun en karakter på linje med (i hvert fall nesten) Joe og Augustus.

Ellers vil jeg nevne Jan fra Skrolycka, Tora fra Huset med den blinde glassveranda og Lydia fra Everything I Never Told You som svært minneverdige karakterer fra 2017.

Boken som var nydeligst skrevet:
Jeg tror jeg må si Keiseren av Portugalia av Selma Lagerlöf her også. Jeg skal definitivt lese mer Selma Lagerlöf. Jeg vil også nevne Huset med den blinde glassveranda av Herbjørg Wassmo. Heldigvis finnes det to bøker til om Tora og flere titler fra Wassmo i min bokhylle.

Mest tankevekkende bok:
En sånn jente by Monica FlatabøEn sånn jente. En bok om voldtekt av Monica Flatabø var nok årets mest  urovekkende lesning. Boken ble lest før metoo-kampanjen satte i gang for fullt og avdekker skremmende holdninger og manglende kunnskap hos blant annet ungdom, foreldre og politi rundt seksualitet og voldtekt. Den største delen av boken handler om serievoldtekstmann, Julio Kopseng. Han fikk til slutt lovens strengeste straff, men fikk holde på altfor mange år uten at politiet tok anmeldelsene av ham på alvor. Boken inneholder også historier fra et ungdomsmiljø i Norge, Hemsedal-saken og andre kvinner som forteller om voldtekt og overgrep. Holdningene som kommer frem overrasket meg da jeg trodde de var tilbakelagt. Metoo har bekreftet bokens inntrykk av at vi har en lang vei å gå når det viser seg at i det ene miljøet etter det andre har det foregått seksuell trakassering som har blitt akseptert og feid under teppet.

Jeg kan også nevne boken Asking for it av Louise O´Neill som omhandler mye av det samme, men i romanform. Forfatteren gjør noen grep for å gjøre det ekstra vanskelig for leseren å ta stilling både til om kampen er verdt å ta, og ved å gi oss en hovedperson det er vanskelig å sympatisere med.

Boken jeg ikke kan skjønne at jeg ventet til 2017 med å lese:
Huset med den blinde glassveranda av Herbjørg Wassmo har stått i bokhyllen min lenge. Jeg har ikke lest noe annet av Wassmo tidligere, og denne boken er til og med på 1001-listen (og ikke bare i den norske utgaven). En nydelig og vond bok om Tora sin oppvekst under fattige kår i Nord-Norge. Det er mye elendighet her, men heldigvis også litt håp og noen lyspunkt underveis. Jeg nevnte også Tora under minneverdig karakter. Tora var et av navnene jeg foreslo til min yngste datter. Etter å ha lest denne boken tenkte jeg at jeg skulle ha kjempet hardere for det navnet, selv om jeg er veldig fornøyd med navnet hun fikk, bare så det er sagt;-)

Her vil jeg også nevne Speak av Laurie Halse Anderson. For en som leser mye ungdomsbøker har jeg ikke kunnet unngå å høre om denne boken i mange år. Den står på lister over de beste ungdomsbøkene, og den dukker stadig opp på lister over "banned books" i USA. I tillegg har jeg lest en annen bok av forfatteren, Vinterjenter, som jeg likte veldig godt. Det er enda en bok om seksuelle overgrep, og med det mener jeg ikke at det skrives for mye om det, bare at jeg har litt tilfeldig og passende lest flere av dem i 2017. Hovedpersonen i Speak velger å ringe politiet på en fest sommeren før hun skal begynne på high school. Det er ikke populært hos hennes medelever. Hvorfor hun gjorde det er det egentlig ingen som prøver å forstå, og Melinda forteller heller ingenting, for hun har sluttet å snakke.

Favorittsitat: 
"Hun sto og så mot døren akkurat idet familien hennes kom. Ali løp gråtende mot henne, omfavnet henne. "Jeg er så sinnsykt glad for at du lever", hvisket han. Faren stormet også bort, og tok henne i armene sine. Han skalv. Han klemte henne, kysset henne, klemte henne igjen. "Så fint at du er her," sa han igjen og igjen. Men moren så henne ikke. Hun så bare den som ikke var der. "(En av oss - Åsne Seierstad, s. 386).


Og så må jeg jo ha med dette:
"Bibliotekarane masar aldri. Dei har nok med seg sjølv. Dei glor ut i lufta eller inn i skjemen, som om alt har gått gale for dei den dagen, eller heile livet, for den del. Det er alltid dei mest uglye jentene i klassen som blir bibliotekar (Menn som ingen treng - Frode Grytten, s. 89).
Korteste bok:
Det ser ut som det er Cornelia og den underlige skogen av Nora Brech på 32 sider. Jeg leste noen nye norske bildebøker i fjor, men dette er nok den korteste av dem, og nesten uten tekst.

Lengste bok:
Anna Karenina av Lev Tolstoj på 964 sider er den absolutt lengste. Jeg startet på den tidlig på året og leste den innimellom andre bøker, så jeg var vel ikke ferdig før slutten av sommeren. Jeg har lest svært få mursteiner de siste årene, men både å lese boken litt innimellom og å lese den på kindle fungerte bra og det har jeg planer om å prøve igjen i år på en av Dickens-mursteinene.

Favorittbok av en forfatter jeg har lest tidligere:
Det må jo bli Åsne Seierstad, som jeg ikke bare leste en ny favoritt av i 2017, men to. Både To søstre og En av oss var sterke og gode bøker. Førstnevnte fikk Bokbloggerprisen i fjor, vel fortjent, og er vel fortsatt en bestselger, så da har jeg ikke så dårlig samvittighet for at den ikke får all verden med omtale i dette innlegget, selv om den er en av de absolutte beste bøkene jeg leste i fjor. Jeg har tidligere lest Bokhandleren i Kabul, som jeg likte, men som jeg ikke husker som like god som de to andre jeg nå har lest.

Beste debutroman:
Everything I Never Told You by Celeste NgEverything I Never Told You av Celeste Ng ble den sist leste boken i 2017. Det er en var og hjerteskjærende bok. En historie om alt det usagte, forventninger, om å skille seg ut, og om det vanskelige ved å være en del av en familie. Det handler om familien til Lydia, en tenåringsjente som blir funnet død i den lokale innsjøen. Vi følger familien både før og etter Lydia sin død, og fokuset i boken er på henne og hvordan resten av familien forholder seg til henne. Foreldrene som begge ønsker for henne det de ikke selv fikk muligheten til, broren som vet godt at Lydia er foreldrenes favoritt, men er den eneste Lydia føler forstår henne, og lillesøsteren som ser mye, men som ikke blir sett av noen.

Boken det var gøyest å lese:
Jeg har i 2017 begynt å lese bøker for min eldste datter med mer tekst og mindre bilder. Roald Dahl står som en favoritt for meg fra barndommen, og ungdomstiden egentlig, da jeg leste mange av hans noveller. I høst har vi lest både Heksene og Georgs magiske medisin som var utrolig gøy, og ikke minst skumle (spesielt Heksene).

Boken som fikk meg til å gråte:
En av oss by Åsne SeierstadJeg leste mange bøker i 2017 som var både vonde, rørende og rett og slett hjerteskjærende, men kan kun huske en bok som fikk meg til å gråte. En av oss av Åsne Sejerstad om 22.juli-angrepene fikk meg til å gråte en god del. Jeg var jo veldig klar over på forhånd hvilken del av boken som kom til å bli vanskeligst og sterkest å lese. Jeg prøvde derfor å forberede meg best mulig og å lese den på et tidspunkt der jeg kunne være i fred med tårene mine.



Årets skjulte perle:
En bok jeg enda ikke har nevnt og som jeg likte veldig godt er If I Was Your Girl av Meredith Russo. Dette er en ungdomsbok om Andrew som etter depresjon og selvmordsforsøk velger å bli til Amanda. Hun flytter til faren i en annen by der ingen kjenner hennes historie og forsøker å begynne med blanke ark, noe som ikke er særlig lett. Jeg kom over denne under tilbudene på Amazon og hadde ikke hadde hørt om den før. Derfor kan jeg vel kalle den skjult. Boken er rett og slett bare fin og ikke minst interessant

Boken som ødela meg:
Jeg har i det hele tatt lest mange hjerteskjærende fortellinger i 2017, både fiktive og basert på virkelige hendelser. Jeg vet at jeg har brukt hjerteskjærende mange ganger i dette innlegget, men jeg synes det er det ordet som beskriver best følelsen noen av disse historiene gir meg. Faren sin destruktive, men likevel så vakre kjærlighet til datteren i Keiseren i Portugalia, familien som ikke snakker sammen i Everything I Never Told You, farens desperate leting etter døtrene sine i To søstre, grusomhetene i både Levende og døde, The Underground Railroad og Ære være mine døtre. Og ikke minst Tora...og Lenny fra Of Mice and Men, og Jon fra Anders Totland sin Så lenge ingen ser oss.  For å nevne bare noen altså:-)

Boken som passer best i denne kategorien er likevel, ikke overraskende, En av oss. For ødelagt er akkurat slik jeg følte meg etter å ha lest boken.

Jeg har forsøkt å få med mange bøker i dette innlegget, men likevel er det mange flere gode som hadde fortjent å nevnes. 2017 var i det hele tatt et veldig godt leseår både kvalitetsmessig og kvantitetsmessig. Kanskje mitt beste noen gang. Derfor gikk jeg i gang med 2018 med store forventninger og motivasjon, høynet innsatsen, det vil si målene, og har allerede begynt å tvile på om det går. Så nå hjalp det faktisk å oppsummere og minne meg selv på alle de gode bøkene jeg leste i fjor og tenke at det ikke er noen grunn til at jeg ikke skal finne like gode bøker i år.

Her kan du se alle bøkene jeg leste i 2017.

6 kommentarer:

  1. Litt trist at alle du ble skuffet over er blant mine favoritter, bortsett fra Berge.

    Så Netflix-programmet hvor Seinfeld reiser rundt i biler og drikker kaffe med diverse kjendiser og den beste episoden var den med Trevor Noah. Fikk litt lyst til å lese boken hans etter det. Også har jeg kjøpt En av oss, regner med det ikke blir så lenge til jeg begynner på den. Sitatet du har skrevet fra den er forferdelig trist. Forstår moren, men tenk så grusomt for datteren som overlevde.

    Det er herlig med leseår hvor man finner mange nye favoritter. Det gjorde jeg også i 2017. Vi får krysse fingrene for et like godt leseår i 2018.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, når du sier det begynner prosjektet lese Labben sine favoritter å virke mindre forlokkende;-) Neida, selv om jeg ble skuffet betyr ikke det at jeg synes bøkene var dårlige eller at jeg ikke likte dem, men at jeg forventet å få mer ut av leseopplevelsen. Jeg skal gi alle forfatterne flere sjanser.

      Ja, jeg har troen på å finne mange favoritter i 2018 også, og har fortsatt planer om å lese Visitation snart.

      Slett
  2. Jeg leste også "En sånn jente" før jul og ble helt slått ut. Den var så grusom, men også så bra. Det er ikke til å forstå at noen kunne leve så lenge sammen med han som ble dømt (danseren jeg ikke vil nevne ved navn), i tillegg er det ikke å høre om hvordan gutter bare "tar for seg" og sprer bilder. Det er en ukultur som er aldeles grusom.

    For øvrig har du hatt et bra leseår i fjor da :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ble også slått ut av den boken, og er veldig glad den kom på kortlisten. Er godt å lese bøker som gir deg en a-ha-opplevelse og som kjennes viktige.

      Slett
  3. Litt sent til festen her, men nå som jeg sitter her og liksom skal skrive samlesingsinnlegg er det forbausende hvor mye annet man rekker over.. har lest innlegget før altså, på telefon, men ville bare si at de første jeg gjorde da var å sjekke om McManus var på storytel, det var hun, på svensk, men det er greit, bare å tvinge seg til å glemme at den egentlig er skrevet på engelsk, eller vente å lese så lege at den engelske dukker opp. Noen ganger forsvinner bøkene også. Manhatten Beach feks, som jeg vet var på storytel, er nå borte, sånn går det altså når man somler.

    Er som du vet helt enig med deg angående Berge, og voldtektsboka og likte også Everything I never told you. Keiseren av Portugalia har jeg nesten begynt på flere ganger, men synes den virker så trist, noe du bekrefter, så da venter jeg litt til. Åsne Seierstad, enig der også, selv om jeg bare har lest Søstrene. Så oppsummert, very very good lesende 2017. Over til 2018.
    Og Anorektisk. Blir bare noen linjer samlesing dog, altfor mye snø idag. Har måket i timesvis, 3 runder. Kanskje jeg heller bare skal lete fram Sumo og kjendisfarmen...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke klart å høre en eneste lydbok på mitt prøveabonnement på Fabel, så gir snart opp hele lydbokprosjektet. Tror jeg skal prøve meg på å høre videre i Liza Marklund eller Jussi Adler Olsen. Det har funket før, og noe kjent og spennende hjelper forhåpentligvis. Jeg lengter for tiden etter en bok av typen til McManus, så håper du finner den underholdende, også på svensk:-)

      Jeg har vært syk og har nå syke barn, så egentlig burde jeg ha hatt masser av lesetid, men serietitting har fristet litt for mye. Holder meg enn så lenge unna all slags reality, kun amerikanske middelmådige dramaserier. Etter så mye måking fortjener du timevis med reality. Jeg har ellers allerede endret målet mitt for antall leste bøker på Goodreads, orker bare ikke å ligge bakpå hele tiden. Og med alle mursteinene jeg har planer om å lese, så er det bare å senke antallet. Beholder det foreløpig på bloggen.

      Har begynt på Anorektisk, men sliter foreløpig litt med å komme forbi det laaange forordet.

      Slett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)