torsdag 20. april 2017

Biosirkel: JonBenet: det uoppklarte drapet på den lille skjønnhetsdronningen

Who Killed JonBenet Ramsey? har jeg lest i forbindelse Moshonista sin biografisirkel der denne rundens tema var Død, under 30 og over 70. Boken er skrevet av Charles Bosworth, som er journalist, i samarbeid med patologen Cyril Wecht. Boken fant jeg på audible, og var fascinert av drapssaken om den lille missedronningen med lyse krøller og sterkt sminket ansikt. Det jeg fant ut underveis er at jeg egentlig er mer interessert i den delen av livet hennes, altså missekåringene, enn selve drapsgåten, noe som jo også hadde passet bedre i en biografisirkel, men det handler ikke denne boken så mye om.

Who Killed JonBenet Ramsey?

At boken ikke handler om barn og missekåringer er jo ikke så rart da dette helt tydelig er en bok om drapet på JonBenet Ramsey. JonBenet ble i 1996 funnet død i kjelleren av sin far og politiet kort tid etter at foreldrene hennes meldte henne savnet. De mottok angivelig et brev med krav om løsepenger og trusler om at datteren ville bli drept hvis de ikke fulgte brevets instruksjoner. Boken skriver om etterforskningen, stiller kritiske spørsmål ved alle feilene som ble begått den dagen JonBenet ble funnet, hvorvidt brevet er ekte eller ikke, hvorfor foreldrene ikke ble avhørt før etter lang tid og så videre. Mye av dette er for så vidt interessant, og viser hvordan denne velstående familien slapp unna de prosedyrene mange andre nok ville blitt utsatt for. Denne type drap skjer stort sett i nære relasjoner og etterforskningen har heller aldri funnet noen mulige mistenkte utenfor familien. Lite ble vel noen gang slått fast i denne saken, som den egentlige dødsårsaken, om hun ble seksuelt misbrukt eller ikke, og ingen ble siktet.

Jeg synes første del av boken var mest interessant, for det er mye å ta tak i her, og Dr. Cyril Wecht har fulgt saken hele veien. Han mener for eksempel å finne bevis på at dette var en fordekt tragisk ulykke og ikke et bestialsk drap. Jeg synes derimot ikke så mye om alle delene som detaljert tar for seg obduksjonsrapporten. Spesielt når det er snakk om omstendelige partier rundt hvorvidt en 6 år gammel jente ble seksuelt misbrukt eller ikke før hun døde. Da måtte jeg lukke ørene litt. Jeg må også innrømme at jeg skippet de siste 20 minuttene av lydboken som var obduksjonsrapporten i sin helhet. Det kan absolutt være interessant å høre om etterforskningen og funnene gjort i forbindelse med drapet, men jeg er nok personlig mer interessert i psykologiske aspekter enn patologiske rapporter. Jeg synes også at jeg hadde fått med meg det viktigste av patologen Wecht sine meninger ganske tidlig i boken. Han kommer med det som visstnok skal være sjokkerende avsløringer og bruker tid på å bevise hva han mener har skjedd på en vitenskapelig måte, gjennom det som kom frem under obduksjon og etterforskning. Dette er selvfølgelig positivt fremfor å basere seg på løse spekulasjoner.

Jeg er som sagt mest interessert i livet til JonBenet, hva fikk familien hennes til å sminke og dolle henne opp for å delta i missekonkurranser, og hva synes egentlig hun om det? JonBenet var kun 6 år da hun døde og allerede en erfaren missedeltaker, så hvor mye forståelse kan hun egentlig ha hatt for hva hun var med på. Det er dette aspektet jeg finner mest interessant ved boken og skulle gjerne lest mer om det, men innser jo at det egentlig er en helt annen bok. Det denne boken sier om missekåringer for barn er noen få uttalelser fra moren om at JonBenet elsket det og at det var bare en og annen søndag, mens andre i deres omgangskrets som er intervjuet, sier at missekåringene tok mye mer tid og at det helt klart var moren sin lidenskap.

I boken om drapet på JonBenet fokuseres det altså først og fremst på de kalde omstendighetene, bevis og fakta. Vi får ellers vite litt om moren, Patsy Ramsey, sin bakgrunn som deltaker i missekåringer og faren sin vei til suksessfull forretningsmann. Det har nok vært vanskelig å få tak i mer enn små beskrivelser og uttalelser fra familien. Til tross for manglende siktelse og avhør av foreldrene var de tidlig med å hyre inn både advokat og PR-rådgiver etter drapet. Dette bidro til at omverdenen ble mer mistenksom, og førte til at familien var sparsommelig og taktisk i sine intervjuer og øvrig kontakt med andre enn de ærmeste utvalgte, noe også venner fikk merke. Jeg synes likevel at det er synd at vi ikke kommer nærmere innpå noen av de involverte i saken. Hvordan livet til JonBenet var, det vet jeg ikke så mye om, men jeg vet langt mer enn jeg vil vite om hennes indre organer.

Mot slutten av boken og nå etterpå sitter jeg igjen med en følelse av at denne boken ikke ga meg så mye. Jeg blir ikke kjent med noen av menneskene den handler om og den gir meg heller ikke noe særlig sett fra et samfunnsperspektiv. Jeg skrev i et innlegg om min forrige True Crime-bok, Ice and Bone, at jeg var glad den fokuserte på ofrene og ga et innblikk i samfunnet på Alaska, og at den dermed ga en slags stemme til de undertrykte innfødte kvinnene der. Who Killed JonBenet Ramsey? gir ikke den samme stemmen til den 6 år gamle JonBenet synes jeg. Jeg skal ta mye av skylden for at jeg ikke har satt meg godt nok inn i boken jeg valgte å lese, for det er litt vanskelig å si at en bok om en drapsgåte som baserer seg på de kalde harde fakta er dårlig. Neste gang jeg skal velge en True Crime-bok, skal jeg velge en bok med et perspektiv jeg finner mer interessant.

4 kommentarer:

  1. En av de beste true crime bøkene jeg har lest er "The Stranger beside me" av Ann Rule. Hun arbeidet sammen med Ted Bundy på en krisetelefon før han ble avslørt som seriemorder. Bøkene til fbi-agent John Douglas er også gode, han har blant annet tatt for seg JonBenet saken i "The Cases that haunt us", som jeg kommer til å lese igjen etter hvert, hans hovedfokus er profiling.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tips! The Stranger Beside Me så jeg på Storytel, men den var så kort at jeg ikke fikk det til å stemme med sidetallet på Goodreads, så muligens en forkortet utgave.

      Slett
  2. Det flere advokater du har, det skyldigere ser du ut. (lærte jeg i Connellyboka jeg leste i påska.) Visdom Benetfamilien tydligvis ikke hadde fått med seg. Peker de på noen?, eller er det bare hinting om mor/far? Hadde jo vært greit om også skribentene hadde en teori, utover ulykke, mener jeg. Men det er kanskje vanskelig å putte i bok hvis man ikke har beviser. Hvis det er noe du vil vite om barnslige missekåringer er det bare å spørre meg. Jeg har (lenge siden nå, ALTSÅ), sett flere episoder av Toddler and Tiaras enn noen behøver, og kan allerede nå si at - morra lyver -. Barna gråter og mor er alltid pådriver. (De er kuriøst og ofte også tjukke i joggebukser).

    Ang. det å sette seg inn i boka. Jeg har (trolig helt inntil du begynte å nevne at du skulle skrive om seksåring) trodd at hun ble drept som tenåring. Skjønner ikke hvorfor. Finnes det en annen, eldre, kjent, Miss, som også ble drept?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hvis datteren din har blitt drept og du er uskyldig, virker det rart å ikke ville samarbeide med politiet. Han legen har noen teorier og kommer vel frem til at det er lite sannsynlig at det er noen andre enn mor og far, i samarbeid, men ville ikke avsløre for mye i innlegget. Jeg tenkte umiddelbart at det måtte være storebroren som gjorde det, for jeg klarer ikke helt å skjønne at en mor eller far vil beskytte den andre forelderen fremfor sin egen datter, men det blir delvis avvist i boken, fordi han er så ung. Er muligens litt for streng med boken, men de der grundige patologiske detaljene ble for mye for meg, i tillegg til at det føltes noe gjentagende og ble derfor kjedelig til tider. Toddlers and Tiaras altså, har ikke hørt om, men vet at jeg har sett noen programmer/dokumentar om missekåringer for barn for mange mange år siden.

      Tror det er flere eldre missedronninger som har blitt drept. Det var ihvertfall en fra Sør-Amerika som ble kidnappet tror jeg, og mener jeg har hørt om en nylig som ble drept av (eks)kjæresten. Det hadde nok vært mer interessant med tanke på biosirkel å lese om en litt eldre. Det er jo noe begrenset hva man kan si om en seksårings liv.

      Slett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)