Spranget av Heidi Sævareid

Nå nærmer vi oss faktisk allerede halvveis i april og samlesingen av Slipp hold av Heidi Sævareid. Siden jeg er så heldig å ha ansvaret for denne månedens samlesing synes jeg det var en god idé å lese noe av det andre forfatteren har gitt ut. I Heidi Sævareid sitt tilfelle er det så langt snakk om en annen ungdomsbok, Spranget, som kom ut i 2013 hos Omnipax. Oppgaven var derfor veldig overkommelig og her kommer noen tanker om boken:

Janne og tvillingsøsteren Anna har begge vært en del av den kristne menigheten Zion. Anna ble først med, og til slutt, men med mindre overbevisning, fulgte Janne i søsterens fotspor etter en tid der hun følte seg alene og fortapt. I Zion følte hun seg raskt inkludert og den sterke troen og samholdet virket berusende på henne i starten. På sitt første møte blir hun bedt for, menigheten taler i tunger og søsteren klemmer henne, noe de to aldri ellers gjør. Hun beskriver opplevelsen slik: "Andre kom også og klemte meg. Jeg følte at de hadde ventet på meg. Jeg husker følelsen i kroppen og hodet, bestemmelsen om at det skulle være dette fremover, jeg skulle gå helt inn for det, jeg var skjelven og hadde lyst til å le. Jeg gråt litt og så lo jeg (s. 36)". Etterhvert dabber rusen av og hun begynner å stille spørsmål ved det menigheten står for, alt det medlemmene må stille opp på og alt det de ikke får lov til å gjøre. Når boken starter er det gått tre år siden Janne ble med i Zion og to år siden hun meldte seg ut. Det er også to år siden hun sist møtte Peter som var den eneste andre i menigheten hun følte heller ikke var så helhjertet involvert, men som var veldig vanskelig å tyde. Peter tar nå kontakt og vil treffes, noe som får Janne til å se tilbake på tiden i Zion, og dermed forteller hun historien til oss lesere.

Som i Slipp hold handler også Spranget mye om kontroll. Kontroll over seg selv, og andre menneskers forsøk på å kontrollere en. I Slipp Hold var det Torger som ville kontrollere Mari, mens her er det Zion med lederen for ungdomsmenigheten, Karen Sofie, i spissen. Karen Sofie er den fremste representanten for menigheten i boken. Hun er i likhet med Torger fra Slipp Hold manipulativ og kjølig. Hun virker alltid rolig med et lite smil når hun kommer med "sannheten", og snakker ned alle Janne sine argumenter med både skremsel og påtatt omsorg. I dansegruppen som Janne er med i, der hun får skinne, og som er en av grunnene til at hun fortsetter å være med i menigheten, får de ikke lov å danse i trikot, men må ha vide t-skjorter og lange skjørt. De mer "utfordrende" bevegelsene blir kuttet bort før oppvisninger etter at ungdomslederen tilfeldigvis viser seg på øving. Janne argumenterer med at det handler om å kunne bevege seg lettest mulig, men hovedpoenget til Karen Sofie er at spesielt unge gutter blir forledet når de ser kvinnekroppen: "Vi jenter må være solidariske og ta hensyn. Spesielt vi som danser. Det er så lett å ta oppmerksomhet til kroppen sin når man danser (s. 141)". Disse guttene kan rett og slett ikke kontrollere seg og kan derfor ikke se lettkledde kvinner eller, viser det seg, være alene med en kvinne som de ikke skal gifte seg med. Gjennom dansen begynner det å bli veldig tydelig for Janne at i denne menigheten får hun ikke uttrykke seg fritt.

Janne har en søster som hun ikke er særlig nær og føler er helt annerledes enn henne, men som hun likevel misunner og velger å følge inn i menigheten. Hun har en ungdomsleder som forsøker å kontrollere henne og den mystiske Peter som hun føler forstår henne, men som gir veldig uklare signaler. Alle disse relasjonene bidrar til en dynamikk som gjør Spranget til en interessant og fengende bok og får godt frem hvordan Janne sliter med å finne sin plass. Søsteren Anna representerer den flinke, pliktoppfyllende kontrasten til den opponerende Janne, mens Peter representerer både en likesinnet og den som gjør det spennende å fortsette med møter og samlinger med de andre ungdommene i menigheten. Men Janne vet ikke helt hvor hun har ham. Han er morsom og sarkastisk, spiller trommer, tegner, og kommer litt som han vil, og tar i grunn ikke noe fast standpunkt verken når det kommer til menigheten eller til Janne. Det aller mest interessante er likevel kontrollaspektet og den uhyggelig rolige og vennlige Karen Sofie som mener hun kommer med sannheten. Det er så godt skrevet. Om hun er representativ for ungdomsledere i kristne menigheter vet jeg ikke, selv om forfatteren selv har sagt at boken delvis er basert på egne erfaringer med nettopp denne typen menigheter. Hun er ihvertfall representativ for krefter som kan manipulere og forgifte unge og søkende sinn.

Spranget er i likhet med Slipp hold en velskrevet og fengende ungdomsroman. I Slipp hold er det et nytt miljø som blir symbolet på frigjøring for hovedpersonen, mens her frigjør hun seg fra et kontrollerende miljø. Begge bøkene handler likevel om å tørre å stå for egne valg selv om det kan bety at de som står deg nær blir støtt.

Les mer om Spranget på forfatterens blogg.