Hovedpersonen i hoveddelen av boken, Anton Brekke, er arrogant, frekk og ganske underholdende. Han er også spilleavhengig og skilt, altså ikke så original i forhold til andre etterforskere jeg har lest om før. Boken har flere morsomme og interessante karakterer, men forfatteren går ikke særlig i dybden på noen av dem. Historiene fra New York er en spennende vri, og skulle gjerne lest enda mer derfra. Ellers er boken spennende og fengende, men må innrømme at jeg allerede har glemt deler av løsningen. Jeg synes likevel dette er imponerende av en debutant og at boken har noe unorsk over seg både i handling og karakterer, uten av jeg kan si akkurat hva det er. Jeg likte den altså ganske godt selv om den mangler noe for å bli mer minneverdig.
tirsdag 1. februar 2011
Tysteren
Tysteren av Jan Erik Fjell var årets første bok for min del og faktisk den eneste fullførte så langt. Det er ikke mye som fenger for tiden, men denne gjorde det absolutt. I Tysteren blir en mangemillionær funnet drept i sin egen leilighet i Fredrikstad, mens hans unge kjærestes liv blir spart. Kripos-etterforsker Anton drar til Fredrikstad for å bistå i etterforskningen som viser seg å lede dem til mafiamiljøet i New York.Vi følger to historier paralellt, den ene etterforskeren i Fredrikstad og den andre mafiamedlemmet Vincent Giordani i New York.
Hovedpersonen i hoveddelen av boken, Anton Brekke, er arrogant, frekk og ganske underholdende. Han er også spilleavhengig og skilt, altså ikke så original i forhold til andre etterforskere jeg har lest om før. Boken har flere morsomme og interessante karakterer, men forfatteren går ikke særlig i dybden på noen av dem. Historiene fra New York er en spennende vri, og skulle gjerne lest enda mer derfra. Ellers er boken spennende og fengende, men må innrømme at jeg allerede har glemt deler av løsningen. Jeg synes likevel dette er imponerende av en debutant og at boken har noe unorsk over seg både i handling og karakterer, uten av jeg kan si akkurat hva det er. Jeg likte den altså ganske godt selv om den mangler noe for å bli mer minneverdig.
Hovedpersonen i hoveddelen av boken, Anton Brekke, er arrogant, frekk og ganske underholdende. Han er også spilleavhengig og skilt, altså ikke så original i forhold til andre etterforskere jeg har lest om før. Boken har flere morsomme og interessante karakterer, men forfatteren går ikke særlig i dybden på noen av dem. Historiene fra New York er en spennende vri, og skulle gjerne lest enda mer derfra. Ellers er boken spennende og fengende, men må innrømme at jeg allerede har glemt deler av løsningen. Jeg synes likevel dette er imponerende av en debutant og at boken har noe unorsk over seg både i handling og karakterer, uten av jeg kan si akkurat hva det er. Jeg likte den altså ganske godt selv om den mangler noe for å bli mer minneverdig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)