I bokens første avsnitt forsøker Glenn Johansen å ta livet sitt ved å henge seg i garasjen. Han mislykkes da røret tauet henger i knekker. Ironisk nok er røret fra hans eget aluminiumsfirma. Glenn er kanskje ikke deprimert, men finner heller ikke noen gode grunner til å leve. Han er i 50-årene og har nylig blitt forlatt av konen, Anita, etter mange års ekteskap, til fordel for en annen mann. En mann det er mer tak i. En mann som liker å gå i 17.mai-selskap hos naboen. Dette høres kanskje trist ut, men denne boken er morsom.Glenn er ikke spesielt glad i sosiale settinger og han havner i ganske mange komiske situasjoner når han prøver å delta. Mens de fortsatt er gift uttaler konen:
"Du ville vel heller ha ligget på gulvet her og stirret på en bille enn å være med på middag med bekjente, som en normal person" (s. 25)Glenn har ikke hjerte til å si at han synes å stirre på en bille høres ut som en kjempeinteressant kveld. Aller helst vil han sitte hjemme med en bok eller film om andre verdenskrig. Han er nemlig veldig opptatt av andre verdenskrig og synes det er vanskelig å snakke om noe annet. Da han skal hilse på sin nye sjef i aluminiumsfirmaet, klarer han på klumsete vis å sammenligne han med Herman Göring, i et forsøk på å snakke om seiling.
"Så, skal jeg forstå det slik, sa Erik Vogt Larsen, - at du står her og sammenligner meg med en av de verste krigsforbryterne i historien? Det hadde jo Glenn gjort, det måtte han erkjenne. Og i det samme innså han at det hadde vært galt. Likevel var det dessverre sånn at når det kom til seiling og løping, og antakeligvis også til golf, så var nazistene mest naturlig å ty til. Dte kunne jo ikke Glenn noe for." (s. 40)Konen har som sagt forlatt ham for en annen mann, og på jobben blir han stadig oftere forbigått av en yngre kollega. Anders Bakke sprudler nemlig av energi og mestrer sosiale settinger med glans. Og ikke minst er han ganske slu og manipulerende.
Romanen tar oss med på Glenns indre reise. Som tittelen indikerer, følger vi ham i uken etter selvmordsforsøket. Og i uken etter at han forsøkte å ta livet sitt, skjer det små endringer i livet hans, samtidig som vi får tilbakeblikk fra livet før. Han har nådd bunnen og bygger seg nå sakte opp igjen. Boken handler om ensomhet og lengsel etter noen å dele interesser med, men også gleden mange av oss har i eget selskap, fordypet i en bok eller et TV-program om noe en er interessert i.
Anmeldere har kalt den en lettere versjon av Dag Solstads 90-tallsromaner. Den har også blitt sammenlignet med En mann ved navn Ove og Erlend Loe. Jeg har ikke lest verken Ove-boken eller Solstad, så kan ikke gå god for den sammenligningen. Når det gjelder Erlend Loe streifet tanken meg også underveis i lesingen, men samtidig (og med forbehold om at det er lenge siden jeg har lest noe av ham) synes jeg at Loe har en mer absurd stil.
I et intervju med Mari Kjos Hellum forteller hun at Glenn er en blanding av henne selv og faren. Og en merker veldig godt at forfatteren er glad i karakteren sin. Det er en eksistensiell roman med skarpe observasjoner og humor, men først og fremst er det mennesket Glenn jeg tar med meg videre og at han er bra nok som han er.
Les også innlegg om boken hos Tine, Ellikken og Beathe.
Nja,kanskje den lignet litt på Ove-boken i den aller første delen, men ellers syntes jeg ikke det. Jeg visste ikke at Glenn var en blanding av henne selv og faren, det var jo litt morsomt. Jeg liker godt bøker som tar oss med inn til hovedpersonens indre liv og jeg er helt enig med deg, han er bra nok som han er. Tusen takk for link og en riktig god helg :-)
SvarSlettGod helg til deg og! Det tror jeg flere har sagt, at den kan minne i starten. Hvis ikke det er hos deg jeg har lest det:-)
SlettSå gøy at du har lest og likt denne Silje, og takk for link! Jeg ser sammenligningen med Ove, men synes Hellum gir oss en mye bedre karakter og historie.
SvarSlettJeg skal presentere den på et arrangement neste uke, der bibliotekarer presenterer kulturfondbøker for hverandre. Jeg valgte den i høst en gang og leste den nå i januar, så er bare glad for at jeg likte den så godt. Ove-sammenligningen fikk meg delvis til å velge den, siden så mange liker den. Det er uansett en lett bok å anbefale videre, så veldig fornøyd med valget:-)
SlettOmtalen din fikk meg til å tenke på ei bok vi leste i Bokbloggturneeen for 1000år siden (2010?). Sex, død og ekteskap. Hovedpersonen fløt rundt og ville bare dø. Tror han også prøvde å ta selvmord flere ganger. Har sikker ikke noen sammenheng, bare en løs assosiasjon. Jeg tar var på slike. Ikke spesielt begeistret for Loe ,og har ikke lest Ove, så kan ikke uttale meg der. Og som jeg nettopp sa et annet sted, har ikke lest ei eneste norsk ungdomsbok fra 2018. Sånn sett er jeg spent på årets langliste.
SvarSlettHøres ikek helt ut som denne altså. Jeg har ikke lest Erlend Loe på mange mange år, men likte ihvertfall Naiv.Super godt som 20-åring (men Tatt av kvinnen og L likte jeg bare sånn passe). Jeg er ikke helt enig i sammenligningen basert på det jeg har lest. Jeg fikk mer Eleanor Oliphant-assosiasjoner. Jeg har lest noen ungdomsbøker nå på tampen, og dette blir den vanskeligste kategorien å rangere i, siden jeg har lest både tegneserier, sakprosa, bildebøker og romaner for barn og unge. Men den bør uansett bli hakket lettere enn den tidligere åpen klasse. Er spent på hvor mange nominasjoner det kommer nå når den klassen er delt opp.
Slett