Samleinnlegg lydbøker

I en lang periode der verken tid eller lyst til å lese har vært optimal, har lydbøker vært en svært god oppfinnelse å ha på mine bussreiser til og fra jobb. Siden den nevnte tiden fortsatt ikke helt strekker til er det langt mellom innleggene her på bloggen, og ikke minst mellom bøkene som får sin egne innlegg. Lydbøkene må derfor finne seg i et samleinnlegg.

Tilgi meg av Harlan Coben:
Noen forfattere kan du stole på, stole på at de leverer akkurat det du ønsker av dem. Harlan Coben er en sånn forfatter for meg. Bøkene hans er ikke blant de som gjør mest langvarig inntrykk, men du får en utrolig underholdene og spennende opplevelse mens du leser. En helt perfekt bok å høre på lydbok, og en helt perfekt bok for å dra meg ut av en langvarig traurig leseperiode der lite begeistret meg. Grunnen til at den passer så bra som lydbok er at spenningen holder på konsentrasjonen din hele tiden og plottet er passe komplisert til at det både holder på interessen, men ikke så mye at det er vanskelig å følge med. I Tilgi meg møter vi en journalist som i sin tid som programleder for et spekulativt konsept som avslører seksualforbrytere, setter fast en idrettstrener. Samtidig forsvinner en 17-år gammel jente sporløst. Journalisten blir etterhvert involvert i begge sakene som skal vise seg å ikke være så opplagte som først antatt.

Den tomme stolen av J.K.Rowling:
Jeg har tilbragt noen uker i den lille byen Pagford, og selv om der er mye elendighet i form av urettferdighet og tragedier, kunne jeg godt ha tilbragt mye mer tid i J.K. Rowling sitt univers. Det hele starter med at Barry Fairbrother, en samfunnsengasjert mann både i politikk og i innbyggerne i Pagford, dør helt plutselig. Det er mange som påvirkes av hans død, enten fordi de stod ham nær, eller det at han nå etterlater seg en tom stol i sognerådet. Denne tomme stolen skal vise seg å være svært viktig med tanke på om det belastede området Fields skal høre inn under Pagford eller ikke, og om avrusningsklinikken i byen skal bestå. I forbindelse med dette får vi møte mange av de ulike personene involvert på ulike måter. Mulig du synes det høres kjedelig ut med britisk lokalpolitikk, men det er det absolutt ikke.

Mange voksne lesere som har lest Harry Potter blir skuffet over boken, men jeg synes Den tomme stolen inneholder mye av det som gjorde at jeg ble så glad i HP-bøkene. Riktignok er karakterene en god del mer ufordragelige og Rowling er også mer nådeløs mot dem. Harry Potter-forfatteren klarer å skape et univers, et lite samfunn, med karakterer fra ulike sosiale lag, kjønn og alder, og de er så troverdige at du tror de finnes på ordentlig. Akkurat som alle vi Harry Potter-elskende lesere egentlig ikke bare tror, men vet, at Hogwarts finnes der ute et sted.

How I Live Now av Meg Rosoff:  15 år gamle Daisy besøker sin tante og søskenbarn i England da bomben smeller i London og en krig bryter ut. Tanten er tilfeldigvis på jobbreise til Oslo da det skjer og Daisy og søskenbarna er overlatt til seg selv på tantens gård. Da Daisy forlot faren og stemoren i USA ante ingen at dette kom til å skje. Dette er en form for dystopi, men handlingen er for det meste på det indre planet og ikke actionpreget slik som en god del dystopier skrevet for ungdom er. Det handler for det meste om Daisy, hennes forhold til sin fetter, vennskapet til kusinen og spiseforstyrrelsen hun sliter med. Noen ganger funker ikke lydbøker og meg så kjempegodt, noe som betyr at jeg ikke får fullt utbytte av boken jeg lytter til. Problemet er at hvis jeg er ukonsentrert så er det vanskelig å spole tilbake eller komme inn igjen i boken. Dette skjedde dessverre med denne boken. Det har nok noe med den manglende spenningen som holder konsentrasjonen min oppe og gjør det lett å henge med, og ikke minst de lange setningene i boken. Boken har en midtdel, etter at krigen bryter ut, som jeg likte aller best, spesielt de delene der Daisy og kusinen Piper sitt forhold utforskes. Jeg følte jeg ikke fikk tak i noen av karakterene før i denne delen. How I Live Now utforsker også menneskets overlevelsesinstinkt og hvordan ekstreme situasjoner forandrer oss på en vellykket og subtil måte.

Not That Kind of Girl av Lena Dunham:
Jeg liker både Lena Dunham og TV-serien hennes, Girls, ganske godt, men denne boken var ikke den helt store opplevelsen for meg. Jeg må innrømme at jeg ikke hang med hele tiden, så jeg tar forbehold om at jeg kan ha gått glipp av noe interessant og morsomt som hadde forbedret inntrykket av boken. Alle de pinlige sex-scenene og opplevelsene med det motsatte kjønn, fungerte ikke like bra i bokform som i TV-serien, og ble litt repeterende og kjedelige. Det er litt fælt å si det om en som blottstiller seg så mye som Dunham gjør, men det ble i overkant i denne boken. At jeg i den tredje sesongen av Girls også gikk litt lei, hjelper nok ikke hennes sak heller.

Alle bøkene fant jeg hos Storytel der jeg hadde et kortvarig abonnement. Jeg synes 169 kr i måneden er for dyrt, og spesielt når utvalget ikke består av helt nye bøker. Jeg hører rett og slett ikke nok lydbøker til at det svarer seg versus å kjøpe en bok til pocketpris på Lydbokforlaget eller Audible. Hvor skaffer du deg deg lydbøker fra?