Påskekrim - anbefalinger

På min vei til voksenlitteraturen leste jeg mye krim og i hovedsak det i flere år. De senere årene har jeg utvidet min lesehorisont og leser mye forskjellig og heller lite krim. Det blir likevel tid til litt og jeg er fortsatt glad i å lese det, og kanskje aller helst mer thrillerpreget eller i gaten psykologisk thriller/krim. Jeg synes tradisjonen tro at det er på sin plass å komme med noen krimtips når det nærmer seg påske og jeg håper å få noen tilbake i kommentarfeltet eller om du har skrevet om dette selv, legg igjen en lenke.

Norsk:
Alexandra Beverfjord har skrevet to kriminalromaner om Joakim Lund Jarner og Agnes Lea som er journalister i Nyhetsavisen. Den første heter Kretsen og du kan lese omtalen min her. Den andre leste jeg nylig og den heter Kronprinsen. I sistnevnte er det et brutalt dobbeltmord med rasistiske undertoner som får hele Oslo til å grøsse og journalister til å grave. Det skal vise seg å være en sak som verken begynner eller slutter med dette dobbeltdrapet. Boken følger også Joakims leting videre etter svar på hva som skjedde med søsteren Iben og hennes selvmord og vi blir introdusert til en ny karakter, fortograf Isa Engh. Jeg liker godt journalistperspektivet disse bøkene har som gir noe annet enn den klassiske politi/detektivkrimmen. Beverfjord sine bøker er rett på sak, handlingssentrert med passe kompliserte plott, noe som gjør at du henger med hele veien. Det går ikke spesielt i dybden, men nok til at det blir interessant å følge hovedkarakterenes historie i tillegg til krimplottet. Dette er underholdningskrim på sitt beste synes jeg.

En av mine favorittforfattere fra jeg begynte å lese krim i 15-16 årsalderen og frem til i dag er Karin Fossum. Mine fremste Fossum-favoritter er Elskede Poona og Den som frykter ulven, men liker stort sett alle bøkene av henne jeg har lest. Karakterene og historiene i bøkene hennes gjør et spesielt inntrykk og mellommenneskelige forhold er alltid i fokus. Dette er krim som er mye mer enn underholdning og Fossum har en tendens til å ville vise flere sider av de svake i samfunnet som ofte rokker ved fordommene mange av oss har.




Ikke for de sarte:
Mo Hayder - Fuglemannen og Kuren: Hayders to første bøker i serien om politimannen Jack Caffrey. Jeg har lest de to første bøkene om Caffrey og anbefaler nok den første sterkest. Det er mye fordi bok nummer to ble litt for makaber og grusom for meg, noe som kan ha blit forsterket ved at jeg på tidspunktet jeg leste den hadde en liten baby i hus og det var barn involvert i boken. Siden jeg er i samme situasjon nå skal jeg holde meg unna de mest makabre bøkene akkurat denne påsken ihvertfall. Hayder skriver altså rå krim som fremstår veldig realistisk og er både nervepirrende og spennende.

Ute av Nitsuo Kirino: jeg må ta med denne fordi den gir et innblikk i japansk hverdagsliv og er bare noe helt annet enn den krimmen jeg pleier å lese. Det hele ble kanskje litt for drøyt til at jeg hang med hele veien, men det var likevel en spesiell og god leseopplevelse. Det hele starter ved at en kvinne kveler sin ektemann i affekt og for å kvitte seg med liket får hun hjelp av tre kvinnelige kollegaer fra nattskiftet på fabrikken. Politiets interesser går i helt andre retninger enn konen og venninnene, men det er likevel noen der ute som vet hva de har gjort og begynner å presse dem. Snart er de innblandet i helt andre forretninger enn det monotone arbeidet på fabrikken.


Psykologisk:
Minette Walters - Olive tok en øks: Minette Walters har skrevet flere av mine krimfavoritter, men denne rager nok høyest. Hun skriver enkeltstående bøker, noe jeg liker godt. I denne tittelen skal forfatteren Roz Leigh intervjue Olive Martin som sitter i fengsel for å ha drept sine mor og søster med øks til en bok om den seks år gamle saken. Roz er overbevist om at Olive skjuler noe og vil finne ut hvorfor hun ikke ønsket å fortelle sin versjon under rettssaken. Sammen med en politimann jobber hun seg til bunns i saken, men det er svært vanskelig å vite hvor hun har Olive og hva som er sant og ikke av det hun forteller. I tillegg til at Walters er god på det psykologiske er hun også svært god til å beskrive ulike samfunnslag i det britiske samfunn, noe spesielt Acid Row er et godt eksempel på.


Min foreløpige plan for å lese krim er den siste boken til Karin Fossum. Jeg har ikke lest de to siste bøkene om Konrad Sejer, men satser på å hoppe rett til den siste likevel siden den så beleilig var månedens bok i bokklubben. Hvilke leseplaner har du for påsken og har du et godt tips til meg, gjerne en god psykologisk thriller?