torsdag 6. februar 2014

Bokanmeldelse: Eleanor & Park av Rainbow Rowwll

Eleanor har akkurat flyttet til et nytt sted sammen med mor, stefar og sine småsøsken. Park har alltid bodd i samme nabolag med sin amerikanske far, koreanske mor og lillebror. Han liker å være i fred og trives med sitt dobbeltsete bak i skolebussen der han holder seg unna oppmerksomhet spesielt fra naboen og bråkmakeren Steve. Hvorfor han likevel tilbyr Eleanor med det store røde håret og de rare slitte klærne, setet ved siden av seg på bussen på sin første dag på ny skole, når ingen andre vil gjøre det, klarer han ikke helt å forklare. Og her begynner historien om Eleanor og Park.

                                    Eleanor & Park

Eleanor og Park er kort fortalt historien om to fortapte sjeler som finner hverandre. Det høres kanskje pompøst og klisjefullt ut, men historien er både søt, sår og hjerteskjærende. Eleanor bor med sin svært lunefulle stefar i en bitteliten leilighet der badet ikke har dør og hun og flere småsøsken deler rom. I tillegg til at hun etter å ha blitt sendt bort av stefaren tidligere må holde en lav profil må hun også passe på at søsknene ikke kommer i unåde hos ham. Moren er også bare opptatt av å gjøre ham til lags med ferdig middag, ryddet hus og minst mulig kaos. Likevel er det ikke få kvelder søsknene klynger seg sammen i Eleanor sin seng når kranglingen ute i leiligheten står på på sitt verste. Forholdene Eleanor lever under er beskrevet på en sterk, men nøktern måte. Park på sin side har sitt å stri med, selv om det kan virke som bagateller i forhold til Eleanor. Han strever med å leve opp til farens forventninger, og der han er som snytt ut av nesen på sin koreanske og feminine mor har lillebroren fått mer av farens macho amerikanske ytre. Det samme gjelder Parks manglende interesse for idrett der lillebror er den som er mest lik faren. Park sine utfordringer vil nok være gjenkjennelige for mange.

Historien fortelles gjennom både Eleanor og Park i hver sine kapitler. Det er satt til 80-tallet og inneholder mange popkulturelle referanser fra tiåret. Noen anmeldere har stilt spørsmålstegn ved dette da de mener dagens ungdom ikke vil kjenne seg igjen, men det virker ikke å bry ungdommen nevneverdig. Jeg tror dessuten at det kan være en fordel at forfatteren skriver om noe hun selv har lidenskap for istedenfor å prøve å forstå det som ungdom er opptatt av i dag uten å få det til. Musikk og tegneserier er måten Park og Eleanor kommuniserer på. Hun snikleser tegneseriene hans i begynnelsen før han begynner å dele både dem og musikken han lytter til med henne. Dette er hennes flukt når hun er hjemme på rommet, lytte til kassettene han har laget og lese dagens tegneserie og det de snakker om på bussen dagen etterpå. Hun finner en måte å gi noe tilbake på når hun skjønner at han ikke er oppdatert på eldre musikk, som for eks The Beatles. De fleste vil forstå denne måten å kommunisere på og det å finne noen som er opptatt av det samme som du er og da spiller hvilket årstall referansene er fra liten rolle.

Det beste ved boken er måten Rowell får oss som leser til å bry oss om karakterene på. De er så godt beskrevet og virker så ekte for meg. Jeg føler virkelig med Eleanor og det hun går gjennom, både som mor, tidligere tenåring og ikke minst medmenneske. Park sin usikkerhet og redsel for å ikke være bra nok er også lett gjenkjennelig og ektefølt. Det som gjør at boken skiller seg ut fra mange andre er måten den kombinerer den tunge og vanskelige tematikken med den mer ordinære ved det å være tenåring. Det er ikke en typisk tenåringsromanse, men handler like mye om vennskap og å finne noen som forstår deg fortalt på en var og ordentlig måte. Det handler ikke om gutten som skal redde den fortapte jenten, for Eleanor klarer å finne sin egen metode for å overleve, og det er godt i en verden der de færreste blir reddet av en ridder på hvit hest, men må klare seg ganske alene. Og det er nettopp først og fremst den sterke og nydelige Eleanor jeg vil huske best fra denne boken. 

Eleanor & Park har vunnet flere priser, både litterære og publikumsgitte. Den ble blant annet kåret til årets YA-bok av leserne på Goodreads, og forrige uke ble den en av fire "Honor Books" ved utdelingen av Printz-prisen under Youth Media Awards i USA. Dette er en pris som baserer seg på litterære kvaliteter i YA-bøker, Til min store glede oppdaget jeg at Fontini forlag skal gi ut boken på norsk i forhåpentligvis nær fremtid, men noe dato har jeg ikke funnet.

11 kommentarer:

  1. Ah, denne her er veldig fin, jeg leste den i høst og skrev om den da. Dessverre så har jeg lest en annen bok som lignet litt så den ødela nok litt denne leseopplevelsen, men den var bra skrevet. De der følelsene de hadde var glimrende beskrevet, så keitete, så følsom. Jeg er glad den skal oversettes til norsk, dette blir nemlig julegaven til niesen vår:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, noen ganger er det jo sånn at utenforstående ting forstyrrer leseopplevelsen. Ikke så verst når det er en annen bok man kanskje likte enda bedre da. Er også glad den skal oversettes. Er praktisk i forbindelse med både formidlingen av bøkene og ikke minst presanger ja:-)

      Slett
  2. Fin anmeldelse av boka, denne boken har jeg hatt lyst til å lese lenge. Den virker veldig fin :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er bare å sette i gang;-)

      Slett
  3. Denne vil jeg lese når den kommer på norsk. Jeg er helt enig med deg i at ungdommen ikke trenger nøyaktig de samme referansene for å kjenne seg igjen. Tvert imot så tror jeg at de synes det er spennende å lese om det som opptok ungdommen på 80-tallet. (Og forresten, hvis argumentet om ikke å kjenne seg igjen så bør jo i så fall hele fantasygenren legges ned.) Nå må de voksne slutte å undervurdere unge lesere. Fin omtale.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du har nok rett i at vi voksne lett undervurderer unge lesere. Jeg tror ikke dette er en utpreget mening blant anmelderne, men har sett det bli nevnt et par steder og kjente jeg var veldig uenig. Hvis forfatteren gjør jobben sin godt nok vil jo det meste kjennes relevant og det kan jo være spennende å oppdage noe ny musikk for eksempel.

      Slett
  4. Nå har jeg bestilt både denne og Fangirl. Jeg gleder meg til å bli kjent med Rainbow Rowell sitt forfatterskap. Takk for fin anmeldelse, Silje!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har Fangirl i bokhyllen og gleder meg også:-) Nå har jeg blitt så dårlig på å lese nye bøker av forfattere jeg har lest og likt noe av før, tror jeg synes jeg alltid må gå videre til noe nytt. Har for eksempel alle John Green sine bøker stående ulest til tross for at jeg ser for meg at de kan bli favoritter ettersom jeg virkelig likte TFIOS.

      Slett
  5. Akk for tips, dette høyrest ut som ei veldig leseverdig

    SvarSlett
  6. Har den ulest i hylla og har planer om å lese den i nærmeste fremtid selv om jeg tror at det er ingen bok for meg. Men må jo lese noen bøker som "alle" snakker om også av og til:)

    SvarSlett
  7. Denne boka likte jeg veldig godt! Jeg er nå halvveis inn i Fangirl:)

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)