Noen norske barnebøker fra 2013

Frem mot nomineringen til bokbloggerprisen over nyttår har jeg lånt litt nye norske barnebøker på biblioteket som jeg har lest sammen med min datter på 3 år. Det er lett for at man kjøper og leser de samme bøkene man selv leste som liten, men jeg har jo nå oppdaget hvor utrolig mye bra som kommer av norske barnebøker. Å kombinere lesing av nye norske bøker med kveldslesing for min datter har vært helt ypperlig og jeg får jo et visst inntrykk av hennes oppfatning samtidig som jeg har min egen av bøkene. Her kommer en liten oppsummering av noen av bøkene vi har lest i høst.

Fugl av Lisa Aisato: om en jente som for alt i verden ønsker å bli en fugl. Hun blåser ut lysene på bursdagskaken sin og ønsker seg dette hvert år. Så oppsøker hun fuglene for å høre om hun kan bli en av dem, men hun kan jo hverken fly eller har fjær. Fjær og nebb kan hun ordne, men å fly er litt verre. Denne boken er kanskje vanskelig å tolke. Hva slags forandring handler det egentlig om, er det pubertet, en kropp som forandrer seg, misnøye med hvem eller hva man er? Det spiller forsåvidt ingen rolle, og ihvertfall ikke for treåringen som fullt ut aksepterer historien om jenten som vil bli fugl. Historien som står i teksten er nemlig ganske enkel og rett frem, men åpner for mange tolkningsmuligheter og stemninger. Illustrasjonene er helt fantastiske og til sammen er historien både rar, nydelig og vemodig. Denne boken tror jeg i grunn kan leses av folk i alle aldre og brukes for barn langt større enn hovedmålguppen 3-6 år.
                                  

Annas himmel av Stian Hole: i denne boken skjønner ihvertfall vi voksne, selv om det ikke står eksplisitt i teksten, at Anna og faren har mistet mor og kone og er på vei til begravelsen som de begge gruer seg til. Spiker regner fra himmelen og alt er vondt. For å forberede seg og å gjøre det enklere tar Anna faren med seg på en reise i fantasien, der de flyr med fiskene og svømmer med fuglene og tenker på hvem moren kan spise middag med der opp i himmelen. Anna stiller faren vanskelige spørsmål som er både filosofiske og religiøse om Gud og hva som skjer etter døden. Her er masse spennende bilder med sterke farger i en slags scrapbook-aktig stil. Denne boken kan definitivt leses på nytt og på nytt og jeg gleder meg til å lese den for litt større barn enn 3 år også. Men selv om 3-åringen kanskje ikke forstår så mye har hun stor glede av bildene og en god del av teksten. Barn har stor fantasi og som også med forrige bok, kan det som virker rart eller ulogisk for oss voksne derimot virke helt naturlig for et lite barn.
                                      

Kakkerlakken med den stygge frakken: og hovudet fullt av triste tankar av Martine Grande. Kakkerlakken i denne boken er rett og slett høstdeprimert. Den er redd for å dø, men også redd for å leve. Solen er borte og hvor skal han finne lyset igjen? I tillegg har han en så stygg frakk han må bruke for ikke å fryse og blir ertet for det av de andre insektene. Mest av alt er han ensom, helt til den dagen han møter noen som har funnet lyset, bokstavelig talt, på toppen av en gatelykt.  Denne boken er enkel, søt og også litt trist som de to ovenfor, men med en lykkelig slutt og en annen og enklere type illustrasjoner. Jeg har foreløpig bare lest den en gang, men dette er en bok man kan lese mange ganger. Denne har jeg forøvrig ikke lånt på biblioteket, men fått fra Samlaget.
                                    
Feber av Jill Moursund: en bok om en gutt med feber som går gjennom noen heftige feberfantasier. Det hele er veldig surrealistisk på en slags Alice i eventyrland-aktig måte. En lykkekatt tar ham med på en reise til lands og til vanns og tilstanden hans vandrer fra feberfantasi til våken tilstand hjemme i stuen hos faren. Tekst og spesielt illustrasjonene bidrar virkelig til følelsen av å være i en feberhet tilstand og jeg må innrømme at jeg nesten blir litt sliten etter å ha lest denne boken. Den er altså effektfull, men ikke en bok jeg selv ville valgt å lese til treåringen kveld etter kveld. Jeg husker godt feberfantasier fra jeg var liten og det er ikke nødvendigvis et fristende sted å dra til.
                                          

Frøet av Charlotte Bråten og Rune Markhus: Sandra sår et frø hun finner på bakken og overraskende nok vokser det en hest opp av potten i løpet av natten. Hesten er endelig en venn hun kan snakke med om at foreldrene har skilt seg, den dumme stemoren og at mamma og pappa ikke snakker særlig sammen lenger. Kanskje hesten også kan hjelpe henne med å få foreldrene til å bli litt bedre venner og å gi den teite stemoren en sjanse. En humoristisk og fin bok om en vanskelig situasjon mange barn er i. Dialogene mellom Sandra og hesten fikk meg til å humre flere ganger, denne hesten kan nemlig være både sarkastisk og den stiller mange rare og morsomme spørsmål.