tirsdag 15. mai 2012

Åpne sår - mørk krim

Camille Preaker jobber som journalist i en avis i Chicago. Da en ung jente forsvinner i hennes lille hjemby Wind Gap, ser sjefen hennes at saken kan ha sammenheng med en tidligere forsvinning og drap i samme by. Han sender derfor Camille hjemover for å dekke saken, til tross for hennes protester. Camille vil nemlig for all del ikke hjem igjen til barndomshjemmet, fortiden og familien. I jakten på gjerningsmannen må Camille også åpne gamle sår og avdekke noen hemmeligheter hun helst ville latt være begravd.

Åpne sår virket som en krim etter min smak. Den er både mørk og ubehagelig om dysfunksjonelle mennesker og familier i en småby i USA. Jeg er for eksempel veldig glad i både Mo Hayder og Minette Walters som skriver noenlunde i samme gate. Jeg ble likevel ikke overbegeistret over denne. Det ble rett og slett litt for mye av det mørke og litt for lite krim. Omtrent alle karakterene er overdrevent mislykkede og/eller forskrudde, og dette gjelder hovedkarakteren spesielt. Camille graver seg nesten ned i selvmedlidenhet og destruktivitet. Hennes forhold til sin mor er vondt å lese om, men bortsett fra det får jeg ikke så veldig mye sympati for henne.

Noe av det jeg liker best ved Minette Walters sine bøker er miljøskildringene fra ulike små samfunn i England. I begynnelsen av Åpne sår frydet jeg meg også over dette, men så ble det som sagt bare for mye galskap. Det kan godt være dette er realistisk, men jeg kjøpte det ihvertfall ikke. Når heller ikke krimplottet er særlig godt eller spennende og ikke minst kommer veldig i bakgrunnen, ble ikke dette en stor leseopplevelse for meg, men det ble heller en litt tung og treig en. Jeg synes likevel at forfatteren er inne på noe, og som sagt skriver hun i utgangspunktet krim i min gate. Med tanke på at dette er hennes debutroman, er jeg derfor ikke helt skremt fra tanken om å lese hennes andre bok som også er gitt ut på norsk, Mørke rom. Åpne sår har fått mange gode anmeldelser på Goodreads, men her blant bokbloggerne har jeg kun sett Kasiopeiia sin, og hun er vel ganske enig med meg.

Dette var en midt på treet-opplevelse for min del. Konklusjonen min må bli at dette ikke er en dårlig bok, men jeg likte den ikke spesielt godt.


Tittel: Åpne sår
Forfatter: Gillian Flynn
Forlag: Font
Årstall: 2012
Sidetall: 251
Kilde: fra forlaget


Åpne sår

3 kommentarer:

  1. Jeg leste den på engelsk, og var litt mer begeistret. Men krimmysteriet syntes jeg ikke var spesielt vanskelig å gjette:
    http://bokelskerinne.blogspot.com/2011/05/bokanmeldelse-sharp-objects-gillian.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg visste at du hadde lest boken, men har ikke sett anmeldelsen din før nå. Nei, krimmysteriet var ikke veldig spennende, men vanligvis er ikke det noe som plager meg heller. Kanskje det er det at alt er så tragisk og håpløst som ikke passet meg.

      Slett
  2. Så synd at boka ikke svarte til forventningene. Jeg har ikke lest den selv, men har vært nysgjerrig på den andre romanen hennes en stund.

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)