Mus av Gordon Reece starter med en hjerteskjærende historie om en mor og datter som blir sviktet. Faren har forlatt dem og datteren Shelley blir brutalt mobbet av sine tidligere venninner. De flytter på landet for å komme seg unna mobbingen, men ikke engang her får de være i fred. De omtaler seg seg selv som mus, fordi de er pliktoppfyllende, gjør lite ut av seg og dermed blir herset med. En dag er likevel grensen nådd selv for dem og da er det ingen vei tilbake.
Denne boken har en uhyggelig stemning som er der fra første side. Du aner at noe ekkelt skal skje, men ikke hva. Det som etterhvert skjer begynner å slite veldig på mor og datter. Jeg syntes både synd på dem for at de aldri kan få fred samtidig som jeg tar avstand fra handlingene deres. Mobbingen av Shelley er ikke akkurat av det uskyldige slaget og denne delen av boken er vond å lese. Dermed kan jeg også forstå hvorfor Shelley gjør som hun gjør. Dette er altså en bok som kan sette i gang tanker rundt et moralsk dilemma. For kan vi egentlig vite helt sikkert hva vi selv ville gjort i en lignende situasjon. Det er alltid deilig med bøker som ikke fremstiller verden som svart-hvit eller gir deg det riktige svaret, og denne gjør ingen av delene. Den overlater til leseren å gjøre opp sin egen mening.
Denne har jeg så lyst til å lese, men jeg er litt pysete av meg da he he. Høres ikke ut som noe jeg kan lese på kveldstid. Fin anmeldelse, Silje.
SvarSlettDet skal nok gå fint:-) Du har jo lest Kvinnen i buret. Du får passe på at du ikke være alene hjemme mens du leser den på kvelden ihvertfall. Nå skal det sies at jeg leste den på ferie i Kroatia, for det meste på altanen i solskinn og på stranden, så skal kanskje ikke uttale meg:-)
SvarSlettSå bra at du likte den!
SvarSlett