Lei av kjøpepress og julehandel?

Jeg ble inspirert av til et innlegg av denne artikkelen i Bergens Tidende i dag om en jente som enten bytter til seg eller lager stort sett alle julegavene selv. Selv om mange av oss synes det er kjekt å kjøpe julepresanger har også mange en litt dårlig smak i munnen av alt kjøpehysteriet i samfunnet spesielt på denne tiden av året. Hvert år fortelles det om nye rekorder i  hvor mye penger nordmenn har brukt på julepresanger. Jeg vil derfor komme med noen tips til julegaver som koster lite eller ingenting. Siden dette i hovedsak en bokblogg vil mine tips til presanger handle først og fremst om bøker.

1. Gi bort en favoritt fra bokhyllen. Tenk så hyggelig å få en av dine venner eller familiemedlemmers favorittbok. Det er også fint å skrive et kort om hvorfor boken er spesiell for deg.

2. Gi bort en bok du selv har kjøpt, fått, men ikke har så lyst til å lese til noen som du tror kan få mer glede av den. Jeg må innrømme at et og annet leseeksemplar jeg har fått fra forlag som jeg ikke selv har bedt om gjerne blir gitt bort hvis jeg ikke har særlig interesse av å lese den. Det er jo ikke noe vits i at den står ulest i bokhyllen min. Ellers kan det være bøker jeg har kjøpt for lenge siden som ikke virker så interessante akkurat nå, en jeg ikke syntes var så fantastisk eller kanskje man har to av samme bok.  Det virker kanskje ikke så hyggelig å gi bort noe man ikke vil ha selv, men så har man jo stort sett venner eller familie som har annerledes smak enn deg selv. Her kan man jo også gi andre resirkulerte presanger som et sjal, et spill, en leke, et slips osv.

3. Lag et bokmerke av papp, aviser, blader osv. Her kan du se en fin oppskrift hos I Ninas verden. Det blir gjerne ekstra morsomt hvis man finner et tema som den som får bokmerket er interessert i. I oppskriften til Nina ser jeg hun har bladet Film som man kan få gratis på kinoen.

4. Bytt bort en bok med en bok noen ønsker seg. Facebook har grupper rundt om i landet der du kan bytte, selge og kjøpe ting med og fra andre. Bookcrossing og brukthandel kan være andre alternativ.

5. Lag en spilleliste til noen på Spotify, Wimp og lignende. Jeg pleide å brenne CDer til mine venninner med sanger som minnet meg om dem og sanger jeg likte. Dette er jo så enkelt som bare det på Spotify. Jeg har tidligere laget julekalender på denne måten med en sang hver dag. Ikke bokrelatert, men ihvertfall en kulturrelatert gave;-)

6. Lag en kokebok, vinsmakingsbok eller lignende. Du kan finne oppskrifter på nettet, printe dem ut, eller skrive opp dine egne. Boken trenger ikke fylles helt opp, for den som får boken kan jo tilføre egne oppskrifter også. Til bursdagen min fikk jeg en ølsmakingsbok der jeg kunne fylle ut under ulike felt hvordan ølen smakte, gi den terningkast og lime inn etikett eller annet minne fra ølen. Kanskje har du en tom notatbok liggende, eller man kan kjøpe en enkel og billig og pynte den opp.

7. Gi gavekort på høytlesning. Gi barnet ditt eller andre som liker å bli lest for et gavekort eller klippekort på høytlesning i for eksempel 30 minutter. Dette kan jo også brukes på også andre aktiviteter.


(Foto: Flickr, by TNEmily )

Har dere noen andre gode tips til gaver som koster lite, men betyr mye?

Variantene av Robison Wells

Benson Fisher tror at å komme til privatskolen Maxfield Academy skal bli det beste som har hendt ham. Etter å ha bodd i fosterhjem etter fosterhjem er han overlykkelig for å komme seg vekk. Da han kommer til Maxfield merker han fort at dette ikke er noen vanlig skole, men en skole der, når du ført har kommet innenfor dørene ikke kommer ut igjen. Ingen voksne finnes på skolen og alt styres utenfra gjennom skjermer og en stemme som forteller dem hvordan ting skal foregå. For å hindre opprør, krig og slåssing har elevene på skolen delt seg inn i tre fraksjoner, Samfunnet, Kaos og Variantene som fordeler ulike oppgaver og ansvarsområder mellom seg. Det de har til felles er at alle har bakgrunn fra fosterhjem og lignende og ingen av dem vet hvorfor de er på skolen. Blant disse er det likevel noen som synes de har det trygt og godt på skolen, mens andre ikke vil finne seg i å holdes i fengsel på denne måten. Det er alles kamp mot alle og stemmen bak skjermen straffer alle former for flukt og opprør på strengest mulig vis.

Variantene (originaltittelen er Variant) var en veldig positiv overraskelse etter en rekke skuffende leseopplevelser den siste tiden.  Noe av det jeg tror gjør at denne boken fungerer så godt er at den foregår innenfor et begrenset område. Med det mener jeg at siden det hele foregår på en skole med et avgrenset område og antall personer som ikke vet noe om hvem som styrer over dem, gir det forfatteren god tid til å skape stemning, gjøre oss kjent med karakterene og først og fremst hovedpersonen Benson. Jeg kan godt innrømme at jeg synes dette er en lettelse fordi det er krevende å sette seg inn i et helt ny samfunnsform eller univers hele tiden, men det gir også en forfatter mer rom til å nettopp utvikle karakterer og plot.

Variantene er akkurat passe uhyggelig og nervepirrende. Jeg kjente virkelig på den både pirrende og ubehagelige følelsen av å ikke vite hvor ille dette kunne gå samtidig som det var langt unna å bikke over det jeg kan tåle av ubehageligheter. Boken har nemlig flere overraskende vendinger som gjør den både spennende og uforutsigbar. Benson er en karakter de fleste kan identifisere seg med fordi han stiller spørsmål ved hvorfor de er på skolen og hvordan de kan komme seg bort derfra selv om flere av hans skolekamerater synes å ha slått seg til ro med livet på skolen og noen til og med bidrar til å opprettholde situasjonen. De har det tross alt bedre enn som kasteball mellom fosterhjem. Jeg tror vi alle ønsker å være den personen som ikke aksepterer urett som blir gjort både mot oss selv og andre og faktisk gjør sitt beste for å finne en utvei. Når Benson i tillegg er en høyst menneskelig karakter som også tar noen dumme avgjørelser fungerer han veldig godt som hovedperson.

Handlingen er ganske actionfylt, og det sammen med den uhyggelige stemningen, troverdige karakterer, overraskelsesmomentene og forventningene som bygges opp underveis gjør at denne boken er en av de bedre dystopiene for ungdom jeg har lest. Jeg har irritert meg flere ganger kanskje spesielt innenfor YA/ungdomsbøker der du etter å ha lest et par bøker i en sjanger kjenner igjen oppskriften og det blir så forutsigbart. Det gjelder ikke i denne boken der jeg ble både sjokkert og overrasket. Variantene er ikke nødvendigvis noen stor språklig opplevelse selv om språket flyter fint og lett, men boken har en veldig god historie synes jeg. Jeg håper virkelig at Wells følger opp i de to neste bøkene,for dette er så klart en trilogi. Fallhøyden er stor og spesielt etter den slutten Variantene hadde (vær advart mot cliffhanger!). Dette er definitivt en av de seriene jeg skal lese videre i. Bok nummer to har kommet på engelsk allerede med tittelen Feedback og det spørs om jeg klarer å vente på den norske oversettelsen.

Denne omtalen er en del av Cappelen Damms bokbloggturne. I går blogget My Secret BookNook om boken og i morgen er det Askeladden sin tur.

Tittel: Variantene
Forfatter: Robison Wells
År: 2012
Sidetall: 331
Forlag: Cappelen Damm
Kilde: fra forlaget i forbindelse med bloggturneen

Mine julegavetips del 2

Her kommer det enda flere julegavetips. Barnebøker er ikke noe jeg skriver noe særlig om, men siden jeg har en 2-åring hjemme har jeg noen fine bøker for de helt minste å anbefale. Det er de barna som er større enn dette og oppover til 10-12 som er vanskelig for min del. Jeg er veldig glad i å gi og få bøker og har bestemt meg for å være den kjipe eller eventuelt og forhåpentligvis "kule" tanten som alltid gir bøker. Barn er stort sett glad i bøker er min erfaring og det finnes ikke noen bedre måte å avslutte en hektisk dag på enn å bli lest for eller å lese selv mener nå jeg. Både store og små får dermed en bok i gave om de har vist den minste interesse for lesing. Her er flere av mine tips:

Til de aller minste: 
Babylit-serien som Karin tipset om i fjor har kommet med flere nye klassikere som billedbøker for barn. De er kanskje ikke de aller beste barnebøkene som finnes og så er de på engelsk, men det jo lite tekst. Det er først og fremst tall barna skal lære og noen har også farger som tema. Formatet er også fint for de er ganske små og i hard papp så barnet kan bla i dem selv og ikke sjelden har min hatt en av disse med seg i sengen. Først og fremst er dette kanskje noe for mammaer og pappaer som er bok/litteraturnerder, men også fint å gjøre barna kjent med noen av klassikerne så tidlig som mulig:-) Pride and prejudice, Alice in Wonderland, Jane Eyre og Rome and Juliet har jeg allerede skaffet meg og gitt bort. De nye som har kommet er Dracula og A Christmas Carol.


Litt større:
Gruffalo har jeg akkurat oppdaget og det er bok som er morsom, fin og ikke minst på rim om en liten mus som lurer alle de farlige dyrene i skogen til å bli redd for ham. Denne er også i hard papp.


Jakob og Neikob av Kari Stai har vært en av favorittene hos oss og her har det akkurat kommet en ny bok, Jakob og Neikob - tjuven slår tilbake. Denne har jeg ikke lest selv så kan ikke si noe om den. Hvis noen har tips til andre barnebøker både for de minste og oppover på nynorsk blir jeg glad siden de fleste i svigerfamilien har dette som hovedmål. Dette er en bok de kan ha glede av fra de er veldig små og lenge fremover. Jeg tror målgruppen som er oppgitt er fra 3-9 år, men de er kanskje spesielt artige i nei-alderen.




Tegneserier:
Aya av Marguerite Abouet: humoristisk om å være tenåring i Elfenbenskysten på 70-tallet som hun selv var. Forfatteren ønsker å fremstille Afrika på en annen måte en slik media vanlig gjør det som et kontinent hvor krig, korrupsjon, fattigdom og sult herjer. Den første boken har kommet på norsk. Min omtale.


The Walking Dead av Robert Kirkman: tegneserien bak TV-serien.  Jeg har kun sett første episode av serien og ble ikke overbevist. Da denne tegneserien kom inn på jobben (på norsk) leste jeg den og så at historien tok en litt annen vending enn den brutale og blodige zombiekrigen jeg hadde fått med meg. Dette første bindet finnes også på norsk.



Og til slutt:
The Fault in Our Stars av John Green: dette er en av mine absolutte favoritter fra året som snart har gått og jeg vil vel kunne anbefale denne til alle som liker å lese, men som tåler å bli revet og slitt litt i. En sterk og varm historie fortalt på en humoristisk og unik måte. Min omtale.

Mine julegavetips del 1

Julen nærmer seg og listene mine med forslag til presanger har begynt å ta form.  Her er noen av mine tips og flere av dem er bøker jeg skal gi i presang i år. Jeg håper ikke de som skal få bøkene leser bloggen min (satser på det). Jeg hadde så mange kategorier at jeg fant ut at det var best å dele innlegget i to både av plasshensyn, men først og fremst at jeg ikke har tid til alle i dag:-) Blant annet barnebøkene kommer derfor en annen dag. Jeg skal på jakt i helgen, så da kan det være jeg finner noen nye tips.

Til den "sære": jeg vil ikke røpe hvilket familiemedlem det er snakk om her, men noen liker originale bøker og historier spesielt godt og akkurat denne personen er glad i både sci-fi, dystopia, grøss og thrillere. Jeg har dermed tenkt å gi den russiske dystopien Metro 2033 som jeg har veldig lyst til å lese selv. Verden ligger i ruiner og tusenvis av mennesker har søkt tilflukt i Moskvas metrosystem. Boken ble kåret til årets bok av Moscow Times og blir omtalt som Mesteren og Margarita møter The Road! Boken kom på norsk i år, men ble først utgitt i 2005. 

Til romantikeren (og med det mener jeg alle som ikke har et hjerte av stein;-): Himmelen begynner her (The Sky is Everywhere) av Jandy Nelson. En nydelig og morsom bok om 17 år gamle Lennie som finner på å forelske seg samtidig som hun sørger over søsterens død. Min omtale her.

Til ungdommen (og andre som er ung til sinns):
Fantasy:Mørk engel (Daughter of Smoke and Bone) av Laini Taylor er en original og spennende start på en fantasyserie som jeg allerede har gitt i presang i år. Det er mystisk, vakkert og eksotisk. Del to av denne har akkurat kommet ut på engelsk for de som leser det. Min omtale.
Dystopi: jeg leste nettopp boken Variantene av Robison Wells som er en av de bedre dystopiene jeg har lest for ungdom. Den er passe ubehagelig og lettlest. Min omtale kommer om en ukes tid.
                            
Til bokelskere: Eselører - norske lesehester anbefaler de beste bøkene. Jeg må nevne med en gang at siden jeg har med et bidrag i denne boken er jeg ikke helt subjektiv, men jeg vil likevel anbefale den. Et annet tips er den helt nye utgaven av 1001 books you must read before you die.

Jeg skulle gjerne hatt noen tips til barnebøker spesielt for de mellomstore barna som gjerne kan lese selv også. Gi meg gjerne tips i kommentarfeltet eller si fra om du har skrevet om dette på din egen blogg.

Bokanmeldelse: Nu, jävlar av Heidi Linde

Nu, jävlar var min nyopprettede lesesirkels første bok. I boken møter vi fire hovedpersoner som alle har sin egen historie. Therese, er frustrert og gravid med barn nummer tre, Kevin, tidligere fotballtalent har et evigvarende knust hjerte, Jessica, som er Kevins store kjærlighetssorg, har et farskompleks og en rastløs sjel og til slutt møter vi Jessicas mor Lydia, som er så ensom at hun finner opp en fantasivenn som lar henne trø over noen grenser. Alle fire bor eller vender tilbake til sitt tidligere hjemsted i Kongsvinger og alle tre er tilknyttet Jessica som venninne, mor og ekskjæreste. Handlingen foregår kun over en dag, men med mange tilbakeblikk. Dagen handlingen skjer er på samme dag som Obama får Nobels fredpris og boken åpner med et sitat fra ham og i tillegg får vi høre at Therese ser på talen hans på TV og blir minnet på alle de forspilte mulighetene hun ga avkall på.

Historien fortelles gjennom hver av de fire personene og er pakket inn av en historie jeg nesten hadde glemt, om en politimann som blir kalt ut til en hendelse som involverer noen av våre hovedpersoner . Når de fire beskriver hverandre er det tydelig at de ser veldig annerledes på hverandre enn det synet hver enkelt har på seg selv. Dette er for eksempel tydelig ved at Therese er ulykkelig og egentlig aldri har villet ha dette livet som lærer, kone og småbarnsmor, men utad tror hennes bestevenninne Jessica at det er det hun alltid har drømt om. I virkeligheten er det hennes ektemann sin drøm hun lever. Dette bringer meg til bokens tematikk som både tittelen og Barack Obama sine kjente taler om change og å gripe sjansen vitner om (jeg har lånt vekk boken, så har den ikke foran meg for sitering). Alle fire har lyst til å gjøre noe annet enn det de gjør, men ingen av dem handler deretter. Kevin står for eksempel fast i kjærlighetssorgen og vil i hjembyen for alltid være fotballtalentet som ulykksalig ble skadet og gikk glipp av en lovende proffkontrakt i utlandet, men var det virkelig en proffkarriere han ønsket seg? En i lesesirkelen kommenterte at mat har en rolle i alle historiene. Kevin selger massevis av boller på bensinstasjonen, Lydia baker og spiser kake, politimannen er veldig opptatt av rekesmørbrødet sitt og Therese lengter etter noen frosne muffins. Kanskje mat er en distraksjon for å slippe å tenke på andre bekymringer.

Vi var alle enige om at Therese var skildret best av de fire og hun er nok en karakter mange kan kjenne seg igjen i. Etter å ha lest et intervju med Heidi Linde vet jeg at hun er mor til tvillinger og jeg vil tro at det er denne historien hun lettest kan trekke ut fra egen erfaring. Hvordan man som småbarnsmor egentlig aldri får tid for seg selv og den evige dårlige samvittigheten for å ikke strekke til. Det er såpass godt beskrevet at jeg kjente ubehaget og tenkte, aldri mer gravid! Kevin sin historie er likevel den mest gjennomførte og er vel den karakteren ihvertfall jeg fikk mest sympati for. Jessica og Lydia er mindre engasjerende og ihvertfall Lydia fikk jeg ikke helt taket på. Jeg synes også forholdet mellom mor og datter ikke er så godt skildret, så der savnet jeg noe. Alle historiene har et slags vendepunkt, men det er kun i Kevin sin jeg synes det virkelig fungerer. I de tre andre blir det noe uforløst og halvveis.

Heidi Linde skriver forøvrig godt og Nu, jävlar er en lettlest bok. Jeg synes likevel ikke at alle historiene fungerte like godt og jeg satt igjen med en følelse av at noe manglet for å gi meg en stor leseopplevelse og å gi meg noe ekstra. I lesesirkelen hadde vi ganske like konklusjoner, men de som var mest positive da vi begynte å snakke om boken endte opp med å bli mer negative, mens jeg som var noe negativ endte opp med å bli mer positiv. Jeg er spent på vårt neste møte og da er det Neil Gaimans The Graveyard Book som skal til pers.

Tittel: Nu, jävlar
Forfatter: Heidi Linde
År: 2011
Sidetall: 396
Forlag: Gyldendal
Kilde: lånt på skolebiblioteket

En smakebit på søndag: The Graveyard Book av Neil Gaiman

En smakebit på søndag er en ukentlig post hos Mari - Flukten fra virkeligheten der du skal dele noen linjer fra en av bøkene/boken du leser akkurat nå. Deretter lenker du til bloggen hennes og legger igjen lenke til din bloggpost på hennes innlegg så vi alle enkelt kan klikke oss inn på alle smakebitene.

I dag har jeg akkurat fullført Variantene av Robison Wells som jeg skal blogge om først om to uker som en del av bokbloggturneen. Jeg holder også på med en lydbok og siden jeg også har boken her skal jeg gi en smakebit fra den. Det er Neil Gaiman sin The Graveyard Book som er min første bok av forfatteren og boken vi leser i lesesirkelen jeg er med i. Jeg har et eget mål for året der jeg har tatt med et knippe forfattere jeg vil lese noe av. Nå når året nærmer seg slutten har jeg lest en halv Dickens og nå begynt på Gaiman, så det ser ikke kjempebra ut for dette målet, men men, det kommer jo flere år;-) Her er min smakebit, hentet fra det første kapittelet How Nobody came to the graveyard:

"Strike me silly," said Mr. Owens, "if that isn't a baby." "Of course it's a baby," said his wife. "And the question is, what is to be done with it?" "I daresay that is a question, Mistress Owens," said her husband. "And yet, it is not our question. For this here baby is unquestionably alive, and as such is nothing to do with us, and is no part of our world." "Look at him smile!" said Mrs. Owens. "He has the sweetest of smiles," and with one insubstantial hand she stroked the child's sparse blond hair. The little boy giggled with delight. (Hentet fra s. 13-14)

Årets nominerte til Ungdommens kritikerpris

I går ble de nominerte til Ungdommens kritikerpris endelig offentliggjort. Nominasjonsjuryen er utnevnt av kritikerlaget, mens selve prisen er i regi av Foreningen !les. Juryen velger ut de 8 bøkene de synes er best. 200 elever fra videregående skoler rundt om i landet skal lese disse bøkene, gå på samlinger og deretter avgjøre hvilken bok som får prisen i mars. Jeg synes denne prisen er spesielt spennende siden det er ungdom som skal si sin mening om bøker kritikere har valgt ut.. Jeg tenker hvert år at jeg skal få lest noen av bøkene, men det er ikke så ofte jeg har rukket det. Jeg har ikke lest noen av bøkene, men hadde allerede bestemt meg for å lese Lars Amund Vaage sin Syngja som er den eneste av disse som også er nominert til Brageprisen. Ellers er det faktisk flere her jeg ikke har hørt om, så dette kan bli spennende.

Eivind Hofstad Evjemo: Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet 

Wenche-Britt Hagabakken: Hula Lou 

Vigdis Hjorth: Leve posthornet! 

Mona Høvring: Venterommet i Atlanteren 

Trude Marstein: Hjem til meg 

Per Petterson: Jeg nekter 

Lars Ove Seljestad: Isberg 

Lars Amund Vaage: Syngja 

Har du lest noen av disse?

Bokanmeldelse: Vakre skapninger

Vakre skapninger (Beautiful Creatures) av Kami Garcia og Margareth Stohl er første bok i en serie der det til nå har kommet fire bøker på engelsk. Det er debuten til de to forfatterne. I boken møter vi Ethan som bor i en liten by, Gatlin, i South Carolina. Han har nylig mistet sin mor og etter det har faren kun gått rundt i pysjamas og låst seg inne på kontoret sitt mesteparten av dagen. Som både moren og faren har Ethan alltid følt seg annerledes enn de aller fleste andre i Gatlin der ingenting nytt og spennende skjer. Så begynner ryktene å svirre om en ny jente på skolen som visstnok er niesen til den myteomspunnede Macon Ravenwood som ingen har sett på åresvis. Sjokket er stort for Ethan da han oppdager at Lena Duchennes er den jenten han har møtt i de merkelige drømmene han har hatt en stund. Lena er ingen vanlig jente, hvis noen trodde det, hun har voldsomme og magiske krefter som hun prøver å skjule, men ingenting kan vel holdes skjult for alltid...

Boken er skrevet fra Ethan sitt perspektiv som jo er noe uvanlig i denne sjangeren der jentens ståsted pleier å være i fokus. Innimellom får vi også tilbakeblikk til Lena og Ethan sine forfedre fra den amerikanske borgerkrigen som er skilt ut i kursiv. Disse tilbakeblikkene er med på å skape en spesiell ramme for fortellingen. I den lille byen Gatlin er de nemlig veldig opptatt av borgerkrigen og har et museum og et årlig spill der (nesten) hele byen kler seg opp. Byens mektigste og de som arrangerer dette er medlemmene i den lokale dameforeningen DAR. Det er også disse som snart setter i gang en heksejakt mot Lena fordi hun ikke passer inn i deres sterkt religiøse verden. Jeg synes kanskje det virket litt rart at hele byen vendte seg mot Lena så kjapt. Hun blir behandlet dårlig av de andre jentene på skolen umiddelbart og de voksne tar automatisk deres parti og forklaring om Lenas mystiske oppførsel for god fisk. På den annen side fikk de samme voksne Harry Potter fjernet fra biblioteket på skolen, og det vet vi jo utrolig nok har skjedd i enkelte religiøse kretser. Jeg synes samtidig også at de delene av boken som beskriver det lille samfunnet er noe av det som fungerer best.

Språklig sett er boken enkel og lettlest. Det var dog noen småting som irriterte meg, som for eksempel bruken av  noe sånt litt for ofte. Jeg suste gjennom de første hundre sidene før jeg begynte å kjede meg.  Jeg må nok bare innse det; jeg er litt mettet på urban fantasy og spesielt paranormal romance som jeg først og fremst vil kalle denne boken. Da er det lett for å kjede seg og  å henge seg opp i språklige og andre detaljer, men først og fremst at det hele blir for forutsigbart. Bøkene i denne sjangeren følger til en viss grad en oppskrift som etterhvert begynner å bli meg ganske kjent; en vanlig dødelig som ikke passer helt inn møter en av motsatt kjønn med overnaturlige evner og utrolig skjønnhet. Sistnevnte er farlig for den andre, men et helt spesielt bånd og forståelse knytter dem og de bare må være sammen selv om det ikke er bra. Jeg lar meg ikke rive med denne gang som jeg gjorde i både Hush, hush og Evighetens kyss (Twilight). Jeg kan likevel se at denne boken har kvaliteter som andre bøker av denne typen ikke har og ikke minst er det verken vampyrer, zombier, falne engler, feer eller varulver å oppdrive. Jeg liker både det historiske bakteppet for boken og miljøet rundt. Det er med på å lage en stemningsfull historie. Problemet er at det blir litt for mange tråder og derfor noe uoversiktlig.

Det jeg liker minst ved denne boken er forholdet mellom Ethan og Lena. De har som sagt en spesiell tilknytning til hverandre, men jeg synes ikke det er noe særlig spenning der, og etterhvert blir det litt for mange overdådige kjærlighetserklæringer og hete kyss. Det er ikke måte på hvor vakker Lena er, eller hva som skjer når de to kysser (selv om det visstnok er en grunn til det). Det er også mye dveling rundt om de skal være sammen eller ikke på grunn av Lenas skjebne (som jeg ikke vil røpe), og det ble jeg ganske lei av. Jeg endte opp med å skumme gjennom en del av dette som jeg synes gjør boken langtekkelig. Å nei, det er ikke fordi jeg ikke er i målgruppen at jeg ikke faller for dette, for jeg har fint klart å la meg rive med av andre bøker med ungdomsforelskelser før. Som jeg skrev i omtalen min av Sammen skal vi holde himmelen hadde jeg virkelig troen på det spesielle båndet de to hadde, men jeg heier derimot ikke på dette paret. Siden mye av boken dreier seg rundt deres forhold så fungerer ikke det optimalt for meg til tross for en relativt original historie. Hvis du først skal skrive en bok på over 500 sider kunne jeg heller ønske meg en historie som dreide seg mer om også andre karakterer, men da hadde det gjerne vært en annen type bok og ikke en paranormal romance. Jeg hadde virkelig troen på at jeg skulle like denne boken, så er skuffet til tross for en veldig spennende og lovende avslutning på denne første boken.

Vakre skapninger er denne ukens bok på bloggturne for Cappelen Damm. I går skrev My secret Book Nook om den og i morgen er Make your dreams come true sistemann ut.