Start

mandag 27. februar 2012

Barnepiken - en anmeldelse

I Barnepiken blir vi fortalt tre forskjellige historier eller dvs en historie fra tre forskjellige ståsted, nemlig gjennom to fargede hushjelper, Minny og Aibileen og en hvit kvinne, Skeeter. Det foregår i Jackson, Mississippi på 60-tallet der fargede kvinner jobbet hos hvite kvinner, med både tok husstellet og oppdragelse av barna deres. Likevel fikk de ikke bruke toalettet inne i huset, eller gå i de samme butikkene, bruke det samme biblioteket osv. På begynnelsen av 60-tallet har noe likevel begynt å forandre seg, for flere har begynt å sette spørsmålstegn ved raseskillelovene. En av disse er den ugifte kvinnen Skeeter som selv har et sterkt forhold til sin egen hushjelp Constantine, og er i kvinneforening og bridgeklubb med både hushjelpene Minny og Aibileen sine arbeidssgivere. Skeeter er glad i å skrive og får en ide til en bok om nettopp hushjelper. En forlegger i New York tenner på ideen selv om hun mener at ingen hushjelper som har livet kjært vil stille opp til intervju. Skeeter gir ikke opp av den grunn, men har ikke helt forstått hvilken fare hun faktisk setter hushjelpene i. Det skal vise seg å være vanskelig å få tak i noen, men hun får i første omgang en hushjelp med på intervju. De møtes i all hemmelighet, for det må for all del ikke oppdages at en hvit kvinne går på besøk hjemme hos en svart kvinne. Selvfølgelig begynner lederen i kvinneforeningen, Hillie, å ane ugler i mosen.

Denne boken var akkurat det jeg trengte i en litt tung leseperiode. En varm, men sterk og interessant historie.Vanligvis hører jeg lydbok kun på bussen til og fra jobb, men etterhvert med denne ble det forlenget til middagslaging og på sofaen om kvelden. Boken er etterhvert veldig spennende, om de blir oppdaget, hva som eventuelt vil skje og om boken til Skeeter og hushjelpene i det hele tatt blir gitt ut.  Boken er kanskje noe unyansert i fremstillingen av de hvite kvinnene som de onde og de fargede som de gode. De hvite husfruene kan ingenting om hverken matlaging, husstell eller barnepass, mens de svarte kvinnene har kunnskap og kjærlighet nok til både egne og andres barn og hjem. Det finnes likevel noen unntak, som Skeeter, eller at Hillie, til tross for sine ellers utelukkende usympatiske egenskaper tross alt viser kjærlighet for barna sine. En annen karakter, Celia, som selv er fra den hvite landsbygden blir heller ikke akseptert hos de hvite fruene. Boken bruker tid på å bygge opp de ulike historiene og spesielt historien om Aibileen og lille Mae Mobiley synes jeg var utrolig rørende og hjerteskjærende. Utfra mitt perspektiv som tross alt er ganske langt vekke fra sørstatene i USA på 60-tallet, er dette en troverdig og tankevekkende historie. Det blir veldig nært når du blir så knyttet til hovedpersonene og jeg får en bedre forståelse for at hvilke ord man kan bruke og hva man kan spøke med fortsatt er så sårt. At man noensinne har ment og noen samfunn fortsatt mener at enkelte er skitne og mindre verdt fordi de har en annen hudfarge, kjønn, eller seksuell legning, og til og med har egne lover som skal hindre dem i å ha samme rettigheter som andre, er for meg uendelig trist og uforståelig. Fra et kvinnelig ståsted synes jeg også at det på mange måter var ekstra sterkt og vondt at kvinner diskriminerer andre kvinner som jo er i fokus i denne romanen. Det er selvfølgelig også rart for oss som har omtrent all den frihet vi kan ønske oss å forstå at nesten alle aksepterte at det var sånn.

Når det gjelder oversettelsen synes jeg den virker god. Jeg som vanligvis irriterer meg når slang og dialekter  oversettes synes det er godt utført i denne boken. Det kommer frem at hushjelpene snakker annerledes enn de hvite husfruene uten å overdrive dialekten som ville blitt rart på norsk. Ihvertfall formidlet oppleserne på lydboken dette godt for jeg var neste overrasket over at jeg ikke hadde tenkt over språket. Det begynner å bli avansert når man skal vurdere både oversettelse og innleser på lydbok, så lar det bli med at jeg er fornøyd:-) Jeg har sett i en del omtaler at noen har reagert på inkonsekvens i språket til hushjelpene, for eksempel blanding av -a og -en endelser. I kommentarfeltet til Knirk sin omtale sier bokens norske redaktør at dette er et bevisst valg fra oversetteren sin side for å vise at hushjelpene ble påvirket språklig av å jobbe hos de hvite fruene.

Boken er til tross for sitt tunge tema både lettlest, underholdende og til tider spennende og morsom.




Tittel: Barnepiken
Forfatter: Kathryn Stockett
Forlag: Cappelen Damm
År: 2010
Spilletid: 17t 42m
Kilde: fra skolebiblioteket


Jeg så forresten filmen like etter boken var ferdiglest og må si at den var langt fra like god. Her er jo forståelig nok historiene kuttet kraftig ned og den blir dermed enda mindre nyansert. I tillegg er de sterkeste scenene fra boken ikke tatt med for filmskaperne mente det ikke passet inn i filmens budskap om håp. Den har derimot noen veldig gode skuespillere.

torsdag 23. februar 2012

Boktema hos Anette



Hver uke har velger Anette ut et tema som hun oppfordrer oss andre bloggere til å  blogge om sammen med henne. Denne gangen er det en skikkelig utfordring, nemlig "3 bøker jeg vil ta med til en øde øy". Det er kjempevanskelig å skulel velge bra tre bøker, men jeg prøver å ikke tenke for mye, men bare ta de første jeg tenker på.


Ringenes herre av J.R.R.Tolkien: denne har jeg faktisk ikke lest enda, kun sett filmene. Det ville vært en ypperlig anledning til å endelig få lest den og  lurt siden den kan kalles en bok selv om det er tre deler. Jeg er heller ikke i tvil om at dette er en bok som kan leses mange ganger.






Den hemmelige historien av Donna Tartt: denne har jeg hørt mye bra om, det er en tjukk bok, og jeg tror det ville vært en god og underholdende bok å ha med seg. Jeg skal forøvrig lese denne senere i år i Lines lesesirkel.




Hvis bokserie er lov ville jeg definitivt tatt med meg Harry Potter. Jeg tror faktisk jeg uansett ville valgt en av Harry Potter-bøkene hvis jeg bare kunne ta en. Mine favoritter er bok 3,4 og 5 og det er gjerne en god ide og ta en midt i serien, for da kan man huske på alt som skjer før og siden når man leser:-) Jeg er ganske sikker på at jeg ville blitt mindre ensom på en øde øy dersom jeg hadde hatt Harry og de andre med meg. Så hvis jeg er helt nødt til å velge blir det....hmm....Harry Potter and the Goblet of Fire, bok nummer 4 i serien. Jeg synes Triwizard-lekene var utrolig underholdende og det er noe som er avsluttende for boken, det er den første mursteinen i serien, og det er like før det mørkeste alvoret bryter ut.



mandag 20. februar 2012

Mørk engel - en anmeldelse

Tittel: Mørk engel
Forfatter: Laini Taylor
Forlag: Bazar
År: 2012
Sidetall: 400 
Kilde: gave fra forlaget

Mørk engel er den norske oversettelsen av Laini Taylor sin fantasybok Daughter of Smoke and Bone som er første bok i en trilogi. Boken kom ut på norsk nå i februar og jeg har gledet meg en god stund til å lese den. Sammen med Sirkelen var dette kanskje de bøkene jeg har sett mest frem til denne bokvåren. Handlingen i Mørk engel foregår så lenge det er i vår verden, i Praha, som er en av mine favorittbyer. Her bor Karou, som betyr håp, i egen leilighet mens hun går på kunstskole. Innimellom blir hun også sendt ut på oppdrag av Brennstein, ønskemesteren, fra hans butikk som har både inngang og utgang til de fleste steder i verden. Oppdragene går stort sett ut på å samle inn tenner til ønskemesteren, men hva han bruker dem til vet ikke Karou. Hun vet heller ikke særlig mye om sin egen historie, hvor hun kommer fra og hvorfor hun har vokst opp i en butikk i Annetstedshen, som Brennstein kaller det. Hun får heller ikke noe svar når hun spør Brennstein eller noen av hans andre medhjelpere. Plutselig dukker det opp håndavtrykk brent i dører rundt om i verden og uten at hun helt vet hva som har skjedd er Karou i ferd med å bli blandet inn i en utenomjordisk krig som har pågått i tusenvis av år. Og det er da hun møter Akiva og historien hennes skal bli kjent.

Det er vanskelig å fortelle hva denne boken handler om i et lite sammendrag fordi dette universet er ganske komplekst. Det er mange detaljer og karakterer som du bare må oppleve selv. Dette er en verden jeg aldri har lest lignende til før og at deler av handlingen foregår i Praha er selvsagt ingen ulempe:-) Beskrivelsene av både Praha, Marrakesh og de delene som ikke er fra vår verden er levende og gode. Etterhvert i boken ser vi også handlingen fra engelen Akiva sitt ståsted og får dermed innblikk i den delen av verden og hans tilknytning til Karou begynner sakte men sikkert å gå opp for oss. Jeg prøvde flere ganger å finne ut av hvem Karou var og hva som hadde skjedd, men tok stort sett feil. Så en god del overraskelser fikk jeg. Hvorfor jeg likevel ikke ble helt henført har med at jeg brukte litt lang tid på å komme inn i boken. Det kan ha med at jeg akkurat nå er litt mettet på urban fantasy og derfor ikke var fullt motivert til å sette meg inn i enda en verden. Til tross for litt romantisk kliss synes jeg siste delen av boken var best, den delen der du får et større innblikk i verdenen utenfor vår egen og ikke minst finner ut mer om både Karou og Akiva sin historie. For har jeg forstått dette rett, og også i følge Siljeblomst sin omtale, går dette fra urban fantasy til ren fantasy som jeg tydeligvis da foretrekker:-) Jeg liker nok rett og slett bedre at overnaturlige ting skjer i en overnaturlig verden enn det foregår i vår verden, for da lar jeg meg lettere rive med.  Og det til tross for at det er i Praha:-) Som tidligere nevnt er dette et veldig originalt univers og noen fine karakterer som jeg gleder meg til å følge videre. Neste bok skal komme på engelsk i september i år, og på norsk vet jeg ikke, men antar at det blir februar neste år. 

Les ellers omtalen til Mari på Flukten fra virkeligheten og Lesehorden, bloggen for skolebibliotekarene i Hordaland.




søndag 19. februar 2012

Smakebit på søndag - Kampen om jerntronen


En smakebit på søndag er en ukentlig post hos Mari - Flukten fra virkeligheten der du skal dele noen linjer fra en av bøkene/boken du leser akkurat da. Deretter lenker du til bloggen hennes og legger igjen lenke til din bloggpost på hennes innlegg så vi alle enkelt kan klikke oss inn på alle smakebitene. Denne gangen blir det en bok jeg nettopp har begynt på, nemlig Kampen om jerntronen av George R.R.Martin. Dette er del to av den originale boken, Game of Thrones, for de har delt bøkene i to når de gis ut på norsk. Jeg har bare kommet noen få sider ut i boken og har en plan om å få lest denne og hele den neste boken på norsk eller engelsk før sesong to av TV-serien Game of Thrones begynner i mai. Smakebiten er hentet fra s. 108


Gjennom de høye, smale vinduene i Den røde borgs grotteaktige tronrom flommet lyset fra solnedgangen over gulvet og tegnet mørke røde striper på veggene der dragehoder en gang hadde hengt. Nå var steinveggene dekket av fargerike gobeliner med jaktscener i grønt og gult og blått, men det virket likevel på Ned Stark som den eneste fargen i rommet var blodrød.

tirsdag 14. februar 2012

Kjærlighetsblogghopp hos Mari

I anledning Valentinsdagen eller Alle hjerters-dag, arrangerer Mari på Flukten fra virkeligheten blogghopp der vi oppfordres til å dele våre leseopplevelser med kjærlighet i bøkenes verden. Som Mari sier i sitt innlegg, feirer ikke jeg heller denne dagen noe særlig, men dette er en fin anledning til å markere litt i kjærlighetens navn:-)


Hva er et blogghopp? (hentet fra Mari sin blogg)
Følg denne linken og velg den koden som passer din type blogg. Lim koden nederst inn i din bloggpost. Da vil den samme listen som vises her på bloggen, med linker til tips fra forskjellige bloggere, også dukke opp på din blogg. Listen oppdateres automatisk hver gang en ny blogger legger inn en link. På denne måten kan alle som besøker akkurat din blogg enkelt hoppe fra en blogg til en annen. Linkefunksjonen vil være åpen en uke. 



Den første boken jeg vil anbefale er en ungdomsbok jeg nylig leste, nemlig Himmelen begynner her av Jandy Nelson. Dette er en utrolig følelsesladet og nydelig bok om både forelskelse og sorg. Det er tenåringsforelskelse, men jeg tror ikke noen uansett alder kan unngå å bli rørt av denne. Jeg kan ikke beskrive det på noen annen måte enn at følelsene ligger tykt utenpå denne boken. Selve kjærlighetshistorien er forresten veldig veldig søt. Les hele min omtale her.






Den neste boken er faktisk en kriminalroman, men det jeg husker best fra denne er nettopp kjærlighetshistorien (for den kommer jo som kjent når man minst venter det:-)). Boken er Elskede Poona av Karin Fossum. Denne boken utfordret mine fordommer som flere av hennes bøker gjør i og med temaene hun tar opp. Her er det en norsk ungkar som ikke finner kjærligheten i hjemlandet og derfor søker lykken i India der han finner sin brud. Boken er i tillegg spennende og kan anbefales på det sterkeste.




Litt morsomt at jeg endte opp med to rosa bøker:-) Til slutt vil jeg også nevne en bok jeg nettopp leste ferdig, nemlig Mørk engel, som også inneholder en nydelig kjærlighetshistorie. Anette har skrevet mer om denne boken i sin bloggpost.





fredag 10. februar 2012

Manglende satsing på fantasy og sci-fi for voksne?

Forfatter Kristine Tofte sier i dag i en artikkel i Dagbladet kalt "Sats fantastisk eller dø" at norske forlag satser for lite på fantastisk litteratur for voksne til tross for at dette tar opp en betydelig andel av markedet internasjonalt. Ingen av de største forlagene har hverken oversatt eller norsk fantasy og sci-fi for voksne på sine vårlister forteller hun. Har norske forlag råd til å overse sjangeren? Etter en rask titt innom noen av forlagene sine hjemmesider, ser jeg kun et forlag (Tiden) som har en egen kategori for fantasy under romaner. De samme forlagene er veldig flinke til å oversette fantasy for ungdom og synes å være av den oppfatningen at voksne ikke ønsker fantasy, i så fall leser vi det på engelsk. Et av poengene til Tofte er vel hva med alle de ungdommene som har vokst og vokser opp med Harry Potter, Percy Jackson, Ringenes herre og ellers en bokverden full av vampyrer, engler, zombier og andre overnaturlige skapninger, slutter de plutselig å lese fantasy og går over til norsk samtidslitteratur? Nei, mest sannsynlig ikke. Dessverre slutter mange av dem å lese helt.

Det finnes mange der ute som ikke er komfortable med å lese på engelsk. I min jobb som bibliotekar på videregående skole har jeg inntrykk av at mange som er i denne fasen mellom barn og voksen ønsker å lese fantasy for voksne også på norsk. Når de skal bruke bøker i norskfaget (fordypningsemne o.l.) er det kun lov å bruke norsk eller oversatt litteratur. At dette finnes i veldig liten grad kan være med å hindre en del av disse ungdommene i å oppdage at det fortsatt kan være gøy å lese romaner, selv etter at man har blitt voksen. På de fleste bibliotekene står dessuten alle disse ungdomsbøkene på barneavdelingen og dit går vel de færreste over 15 år? Mitt fokus er nok rettet litt mot unge voksne siden det er gruppen jeg jobber med og ikke minste er det en alder der mange slutter å lese.

 Personlig var fantasy og sci-fi en relativt ukjent sjanger for meg før jeg leste Harry Potter. Etterhvert har jeg lest litt mer og for eksempel George R.R.Martin sin Song of Ice and Fire-serie plukket jeg ikke opp før de kom på norsk. For selv om jeg leser bøker på engelsk er det noe vanskeligere å plukke opp en helt ny sjanger eller en serie på et stort antall bøker på mange mange hundre sider når de er på engelsk enn på norsk. Jeg sier ihvertfall JA til mer oversatt fantasy og sci-fi og ikke minst mer av dette fra norske forfattere. Jeg ble veldig glad da jeg oppdaget at forlaget Vendetta som oversetter George R.R.Martin-serien også skal gi ut en del andre bøker innenfor fantasy og sci-fi, blant annet Neil Gaiman sin American Gods i 2012. Bazar forlag skal senere i år utgi Patrick Rothfuss The Name of the Wind på norsk og Tiden skal gi ut bok nummer to i Kristine Tofte sin Song for Eirabu-serie. Å gi ut og oversette disse bøkene gir både dem og sjangeren større fokus og mer oppmerksomhet og viser at fantasy og sci-fi er for alle.

Hva mener dere? Kan mer oversatt og norsk fantasy og sci-fi være med å redde bokbransjen? Det er selvfølgelig et mer sammensatt bilde enn det, og manglende satsing på e-bøker ødelegger også for forlagene. Jeg har ihvertfall fått meg et nytt lesemål for året, nemlig å lese mest mulig av årets oversatte og norske fantasy og sci-fi (det er jo ikke så mye)og Kristine Tofte sin serie, som jeg med skam må si jeg enda ikke har lest, skal definitivt leses snarest.



torsdag 9. februar 2012

Boktema hos Anette



Hver uke har velger Anette ut et tema som hun oppfordrer oss andre bloggere til å  blogge om sammen med henne. Denne uken er det "Den morsomste boken jeg har lest". Jeg hadde litt problemer med å komme på noen da jeg kun tenkte på morsomme romaner, men da jeg var innom noen av de andre bloggerne som er med på boktemaet denne gangen slo det meg plutselig. Før jul var jeg på et bokarrangement i en bokhandel der en av forfatterne som leste fra bøkene sin var Jon Hjørnevik. Jeg kjøpte en av hans diktsamlinger, "Flukta frå rekkehuset", i gave til samboeren min og hvem endte opp med å sitte for seg selv å le høyt over boken, jo det var meg. Det gjør det nok enda morsommere når man kan høre stemmen til forfatteren mens du leser, men dette er underfundig  og noen ganger ganske grov humor rundt temaer som mange kan kjenne seg igjen i. Han har dikt ved navn som "Kjærlighetsdikt til fylkeskommunen", og her finnes også dikt til kongen, kommune og stat. Mange dikt spiller på andre kjente litterære titler som "Du ska ikkje trø i kunstgraset" og "Den gamle målmannen og havet" og han spøker ellers med både med fødsler og det å være hjemme med sykt barn. Jeg skulle hatt samlingen foran meg nå så jeg kunne plukket ut en smakebit, men siden jeg ikke har det tar jeg et utdrag jeg fant på nettet på Akima Montgomery sin blogg, der hun har omtalt nettopp denne diktsamlingen (der kan du forøvrig lese flere dikt).

"Eg tenkjer på kommunen min

Eg tenkjer på kommunen min,
eg tenkjer på deg støtt,
eg har tankar om kommunen min, 
der kor eg er født.

Eg tenkjer på kommunen min, 
du er min eigen hær,
for kommunen er der alltid,
du er meg alltid nær.

Eg tenkjer på kommunen min
når livet går i lås,
du gir meg vatn i springen,
du hentar skit og bos.

Eg tenkjer på kommunen min,
den fyller opp mitt sinn,
om andre skulle svikta meg
har eg kommunen min.

Stundom spør folk rundt meg,
kva eg no tenkjer på,
dei stivnar litt i maska,
når eg svarar så:

Eg tenkjer på kommunen min,
den reddar titt mitt skinn,
når eg har tenkt for mykje,
har kommunen lagt meg inn."





fredag 3. februar 2012

Oppsummering januar

Inspirert av flere andre bloggere vil jeg lage et månedlig innlegg der jeg oppsummerer hva jeg har lest og hvordan jeg ligger an i forhold til mine lesemål for 2012. Det gjør det både lettere å følge med for meg selv og forhåpentligvis gir det litt ekstra motivasjon.


Jeg har lest 5 bøker i januar og ligger dermed litt foran skjema om 50 leste bøker i år. Nå skal det sies at jeg har lest to tegneserier som er med i tellingen. Jeg kom godt i gang med en lydbok som sluttet å virke plutselig, irriterende nok, og kom dermed litt etter på den fronten. Blant bøkene jeg har lest er det en realistisk YA-bok, to fantasy/grøss-bøker, en i ungdomssjangeren og en i voksensjangeren, og to tegneserier, den ene også i fantasy/grøss-sjangeren.


Så til status for lesemål i januar:
Jeg vil lese videre i flere av de mange seriene jeg har begynt på og helst minst like mange som nye serier jeg begynner på. Denne måneden har jeg lest videre i en serie, Sookie Stackhouse av Charlaine Harris, og begynt på en ny serie, Engelsfors-trilogien til Mats Strandberg og Sara Elfgren. Det vil si at når jeg først tar med tegneseriene så er vel begge to første bok i en serie; tegneserien om Aya og Vampire Academy: graphic novel. Jeg har lest videre i en serie, men begynt på mange flere, så ikke helt ajour her.


Jeg har ikke lest noen av forfatterne Stephen King, Charles Dickens, Amalie Skram, John Irving og Neil Gaiman. Jeg fikk nylig et tips av Siljeblomst om The Complete Ghost Stories av Charles Dickens som jeg skal bestille meg og som hjelper meg med dette målet og i tillegg gjør at jeg kan følge hennes tema for måneden "Gjenferd og hjemsøking".

Jeg har hørt en og en tredjedels lydbok, men ikke lest noen bøker på lesebrett enda. Jeg har kost meg masse med Dead Reckoning av Charlaine Harris, fantastisk lest av Joanna Parker og har irritert meg over Jay Asher sin The Future of Us som sluttet å spille av lyd, men håper å få lest videre i den trykte boken snarest. Jeg kan ikke si at jeg har gjort den store fremgangen med mindre surfing og mer lesing hjemme, men for tiden er det nok TV-serien The Good Wife som stjeler tid på kvelden.

Så til det målet der jeg har sviktet mest, jeg har ikke lest en eneste bok av en norsk forfatter i januar, så her må det prioriteres i februar. Jeg har ikke holdt på med mer en to bøker samtidig, en på lydbok og en på nattbordet. Dvs at tegneseriene "ødelegger" litt her også siden jeg har lest dem innimellom, men det har gått helt fint:-) Jeg har heller ikke lest noen av bøkene jeg fikk i gaver til bursdag og jul, men jeg har lest to bøker fra bokhyllen som jeg anskaffet meg før 2012, en lydbok som stod på skal lese-listen på Goodreads og bokelskere, og en av tegneserien har jeg hatt lenge på biblioteket. Så hvis jeg er snill så er det bare en av de 5 som ikke var fra noen bokhylle, fysisk eller digital:-)

De siste målene mine går på å lese av lyst og det har jeg vært veldig flink i januar. Jeg har ikke lagt fra meg noen bøker, men jeg har heller ikke vært i nærheten av det, for alle bøkene har fenget.

Når det gjelder den kommende måneden er hovedmålet å lese videre i bøker fra min egen skal lese-bokhylle hjemme i stuen. Hvis jeg gjør det vil mange av de andre målene følges også, som for eksempel de utvalgte forfatterne eller lese videre i påbegynte serier. Selvfølgelig utvider den hyllen seg hele tiden også, så må være litt streng med meg selv;-) Jeg satser ellers på å prioritere å lese noen norske forfattere i februar og her jeg mange på listen. Øverst står nok Bli Björk av Mette Karlsvik og Mellom oss av Ruth Lillegraven. Leselystmålet vil uansett trumfe de andre målene hvis det går trått med lesingen, for det er tross alt det viktigste.

torsdag 2. februar 2012

Boktema hos Anette

Hver uke har velger Anette ut et tema som hun oppfordrer oss andre bloggere til å  blogge om sammen med henne. Denne uken er det "denne boken leser jeg akkurat nå". Jeg leser for tiden tre bøker, enda jeg hadde som et av målene for året å ikke holde på med mer enn to bøker:-)


På lydbok hører jeg på Barnepiken av Kathryn Stockett som jeg foreløpig liker veldig godt og passer meg perfekt akkurat nå. Den er lett og humoristisk, men samtidig tar den for seg et alvorlig og vanskelig tema. Leseren følger tre hovedpersoner, to fargede hushjelper og en ung hvit kvinne. Det er ganske utrolig at de  fargede ble behandlet så grusomt for bare kort tid siden.




Så holdt jeg på med The Future of Us av Jay Asher og Carolyn Mackler på lydbok helt til den bare sluttet å spille av lyd. Veldig irriterende. Så nå leser jeg videre i den trykte utgaven som jeg heldigvis allerede hadde bestilt inn på biblioteket og som kom i går:-) Det er en YA-bok om to ungdommer på midten av 90-tallet som oppdager noe som heter facebook fra fremtiden, der de kan se seg selv om 15 år. Ganske morsomt og underholdende kanskje spesielt for oss som var ungdom på 90-tallet.






Til slutt leser jeg Mørk engel av Laini Taylor som er en av de bøkene jeg er mest spent på i 2012. Foreløpig har jeg fått en litt treg start med lite tid og overskudd til lesing, men satser på at den kommende helgen kan hjelpe på. Jeg liker den foreløpig godt, men den trenger og fortjener litt mer fokus enn jeg har hatt til nå.  Boken hadde utgivelsesdato i går og er den norske oversettelsen av Daughter of Smoke and Bone og er første bok i en fantasy-serie (trilogi?).







onsdag 1. februar 2012

Noe å glede seg til i februar

Her kommer en liten oversikt over utgivelser jeg har merket meg spesielt i denne måneden:


1. februar: Mørk engel, første bok i serien Ønskemesterens datter av Laini Taylor. Denne boken har fått veldig rosende omtaler hos flere bloggere etter at den kom ut i fjor på engelsk ved navnet Daughter of Smoke and Bone, og i dag kommer den faktisk ut på norsk. Jeg har vært så heldig å få et eksemplar og er i gang med å lese den. Foreløpig er den veldig lovende, bare synd jeg har hatt så liten tid og overskudd til å lese den siste uken. 




17. februar: Jussi Adler-Olsen sin Journal 64 om Avdeling Q kommer. Bøkene om Avdeling Q har ikke skuffet så langt, de har heller nesten bare blitt bedre, så denne har jeg stor tro på.





20. februarKongenes kamp av George R.R. Martin, del 1 av bok 2 på norsk. Jeg har fortsatt igjen å lese del 2 av bok 1, men gleder meg til denne kommer. Jeg har sett et par steder at folk mener oversettelsen ikke er noe god, men jeg er ikke enig. Jeg har jo ikke lest den på originalspråket, men har sett serien Game of Thrones og har ikke reagert på språket i det jeg har lest. (Det er ikke lagt ut noe omslag enda, derfor omslaget til forrige bok.)






28. februar:  Pandemonium, andre bok i Lauren Oliver sin Delirium-serie kommer. Jeg var ikke overbegeistret for første bok, Delirium, men synes likevel den var spennende. Jeg må nok vite hva som skjer videre.





Edit: Jeg oppdaget akkurat at Aina Basso kommer med ny historisk ungdomsbok denne måneden, Inn i elden. Gleder meg. Hennes bok, Ingen må vite, er utrolig fin og vond. I tillegg har et par bøker som opprinnelig stod under mars på min side, endret utgivelse til februar. Se endringene på min Noe å glede seg til i 2012-side. Bokelskerinnen har laget en innlegg over bøker denne måneden og Mari har laget et innlegg med månedens ungdomsbøker.

På filmfronten kommer det også en del spennende, her er et lite utvalg (premieredatoene er Bergen kino sine datoer, men lenkene er til filmweb der du kan se når din lokale kino setter opp filmen):

Jernkvinnen, om Margaret Thatcher med Meryl Streep i hovedrollen. Hun er spådd å bli årets Oscarvinner for denne rolleprestasjonen. (Premiere 3.2.)

Mamma Gogo, islandsk film som er en hyllest til regissørens mor som han mistet til Alzheimers, men den er også en satire over finanskrisen og filmindustrien. Høres fin og annerledes ut:-) (Premiere 10.2)

Kompani Orheim, ny film om Jarle Klepp, basert på Tore Renbergs roman ved samme navn. (Premiere 17.2)


The Artist, kritikerrost hyllest til stumfilmen og 1920-tallets Hollywood. (Premiere 24.2)


Hva gleder du deg mest til i februar?