Barnepiken - en anmeldelse

I Barnepiken blir vi fortalt tre forskjellige historier eller dvs en historie fra tre forskjellige ståsted, nemlig gjennom to fargede hushjelper, Minny og Aibileen og en hvit kvinne, Skeeter. Det foregår i Jackson, Mississippi på 60-tallet der fargede kvinner jobbet hos hvite kvinner, med både tok husstellet og oppdragelse av barna deres. Likevel fikk de ikke bruke toalettet inne i huset, eller gå i de samme butikkene, bruke det samme biblioteket osv. På begynnelsen av 60-tallet har noe likevel begynt å forandre seg, for flere har begynt å sette spørsmålstegn ved raseskillelovene. En av disse er den ugifte kvinnen Skeeter som selv har et sterkt forhold til sin egen hushjelp Constantine, og er i kvinneforening og bridgeklubb med både hushjelpene Minny og Aibileen sine arbeidssgivere. Skeeter er glad i å skrive og får en ide til en bok om nettopp hushjelper. En forlegger i New York tenner på ideen selv om hun mener at ingen hushjelper som har livet kjært vil stille opp til intervju. Skeeter gir ikke opp av den grunn, men har ikke helt forstått hvilken fare hun faktisk setter hushjelpene i. Det skal vise seg å være vanskelig å få tak i noen, men hun får i første omgang en hushjelp med på intervju. De møtes i all hemmelighet, for det må for all del ikke oppdages at en hvit kvinne går på besøk hjemme hos en svart kvinne. Selvfølgelig begynner lederen i kvinneforeningen, Hillie, å ane ugler i mosen.

Denne boken var akkurat det jeg trengte i en litt tung leseperiode. En varm, men sterk og interessant historie.Vanligvis hører jeg lydbok kun på bussen til og fra jobb, men etterhvert med denne ble det forlenget til middagslaging og på sofaen om kvelden. Boken er etterhvert veldig spennende, om de blir oppdaget, hva som eventuelt vil skje og om boken til Skeeter og hushjelpene i det hele tatt blir gitt ut.  Boken er kanskje noe unyansert i fremstillingen av de hvite kvinnene som de onde og de fargede som de gode. De hvite husfruene kan ingenting om hverken matlaging, husstell eller barnepass, mens de svarte kvinnene har kunnskap og kjærlighet nok til både egne og andres barn og hjem. Det finnes likevel noen unntak, som Skeeter, eller at Hillie, til tross for sine ellers utelukkende usympatiske egenskaper tross alt viser kjærlighet for barna sine. En annen karakter, Celia, som selv er fra den hvite landsbygden blir heller ikke akseptert hos de hvite fruene. Boken bruker tid på å bygge opp de ulike historiene og spesielt historien om Aibileen og lille Mae Mobiley synes jeg var utrolig rørende og hjerteskjærende. Utfra mitt perspektiv som tross alt er ganske langt vekke fra sørstatene i USA på 60-tallet, er dette en troverdig og tankevekkende historie. Det blir veldig nært når du blir så knyttet til hovedpersonene og jeg får en bedre forståelse for at hvilke ord man kan bruke og hva man kan spøke med fortsatt er så sårt. At man noensinne har ment og noen samfunn fortsatt mener at enkelte er skitne og mindre verdt fordi de har en annen hudfarge, kjønn, eller seksuell legning, og til og med har egne lover som skal hindre dem i å ha samme rettigheter som andre, er for meg uendelig trist og uforståelig. Fra et kvinnelig ståsted synes jeg også at det på mange måter var ekstra sterkt og vondt at kvinner diskriminerer andre kvinner som jo er i fokus i denne romanen. Det er selvfølgelig også rart for oss som har omtrent all den frihet vi kan ønske oss å forstå at nesten alle aksepterte at det var sånn.

Når det gjelder oversettelsen synes jeg den virker god. Jeg som vanligvis irriterer meg når slang og dialekter  oversettes synes det er godt utført i denne boken. Det kommer frem at hushjelpene snakker annerledes enn de hvite husfruene uten å overdrive dialekten som ville blitt rart på norsk. Ihvertfall formidlet oppleserne på lydboken dette godt for jeg var neste overrasket over at jeg ikke hadde tenkt over språket. Det begynner å bli avansert når man skal vurdere både oversettelse og innleser på lydbok, så lar det bli med at jeg er fornøyd:-) Jeg har sett i en del omtaler at noen har reagert på inkonsekvens i språket til hushjelpene, for eksempel blanding av -a og -en endelser. I kommentarfeltet til Knirk sin omtale sier bokens norske redaktør at dette er et bevisst valg fra oversetteren sin side for å vise at hushjelpene ble påvirket språklig av å jobbe hos de hvite fruene.

Boken er til tross for sitt tunge tema både lettlest, underholdende og til tider spennende og morsom.

Tittel: Barnepiken
Forfatter: Kathryn Stockett
Forlag: Cappelen Damm
År: 2010
Spilletid: 17t 42m
Kilde: fra skolebiblioteket


Jeg så forresten filmen like etter boken var ferdiglest og må si at den var langt fra like god. Her er jo forståelig nok historiene kuttet kraftig ned og den blir dermed enda mindre nyansert. I tillegg er de sterkeste scenene fra boken ikke tatt med for filmskaperne mente det ikke passet inn i filmens budskap om håp. Den har derimot noen veldig gode skuespillere.