Start

torsdag 20. mars 2014

Bokanmeldelse: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Bilderesultat for jeg blir heldigvis ikke lagt merke tilEn ung jente flytter for seg selv for først gang til Oslo for å studere. Hun dukker opp ved godt mot til fadderuken, men siden hun er sen og aktivitetene som hun heller ikke synes er noe for henne allerede er i gang later hun som hun ikke er en av dem og går videre. Slik begynner studielivet til vår hovedperson og det skal ikke bli særlig bedre på veien videre.
                                     
Mang en gang har vi lest om den noe tafatte mannlige hovedpersonen, men denne gangen er det en ung jente.Jeg tolererer tafatte og selvmedlidende hovedpersoner i langt høyere grad når det er gjort på en ironisk og morsom måte fremfor de aller verste, de selvhøytidelige. Vår unge kvinne viss navn er ukjent isolerer seg på den lille hybelen som hun sammenligner med en skoeske, og stenger ute realitetene så lenge det lar seg gjøre. Som for eksempel at man ikke kan få penger fra Lånekassen til evig tid uten å faktisk studere eller ta eksamen.

 Boken er full av pinlige situasjoner og morsomme kommentarer uten at dette bare er tull og fjas for flere av hovedpersonens perspektiv og observasjoner om seg selv og livet rundt seg har noe for seg. Det handler om å ikke takle hverdagen og kravene som stilles til deg på vei inn i voksenlivet og ikke minst alle de krevende sosiale situasjonene man befinner seg i. Fadderuke er en, få seg kjæreste og være kjæreste, ta med kjæreste hjem til foreldre, søke jobb osv er andre. Det er alltid en særs god opplevelse å lese morsomme bøker når det er vellykket for det synes jeg er en sjeldenhet. Det er også bra at variasjonene i det som gis ut blant norske ungdomsbøker bare blir større som denne også er et eksempel på.

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til er en ironisk og morsom bok som kunne minne meg noe om Erlend Loe i stilen. Boken har en enkel og muntlig stil med korte kapitler og med morsomme overskrifter som stort sett må leses for å få fullt utbytte av teksten under. Den har i likhet med Loe mange ganger en naiv og barnslig tone som forsterker denne bokens hovedpersons fornektelse av virkelighetens harde realiteter samtidig som hun tør å se menneskers oppførsel som den er.

Liv Marit Weberg har gått Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og dette er hennes første bok. Vi har nok mye å glede oss til fra henne fremover. Takk til Aschehoug for et leseeksemplar.

6 kommentarer:

  1. Ohh, denne boken likte jeg svært godt! Syntes den virket interessant og annerledes- har ikke hørt om noe lignende før. Så jeg er nokså sikker på at jeg kommer til å plukke opp denne boken ;)

    - Siri

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, da håper jeg du vil like den like godt som jeg gjorde. Alltid gøy når noe er litt annerledes.

      Slett
  2. Denne noteres på lista mi. Et godt tips, tror jeg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Bra, da håper jeg den faller i smak:-)

      Slett
  3. Denne vil jeg lese. Og så fint omslaget er.

    SvarSlett
  4. Knallfin bok! Alt jeg savner er bok nummer to. Og tre. CC

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)