Hemmelig nisse og andre bokjulegaver

Da er vi godt inne i romjulen, det er allerede lille nyttårsaften, og det er på tide å skrive om de fine harde pakkene jeg fikk under treet i år. Det vil si at jeg klarte jo ikke å vente med å åpne pakken jeg fikk i posten fra min hemmelige nisse, så den ble åpnet i god tid før julaften. Hemmelig nisse er det Ragnhild hos Lattermild som har arrangert for oss bokbloggere og de påmeldte har sendt hverandre boklige og julete gaver med anonym avsender. Her er innholdet i min gave fra min snille hemmelige nisse:

Bøker:
- Primtallenes ensomhet av Paolo Giordano: en italiensk ungdomsbok om oppvekst, vennskap og kjærlighet. Denne har jeg ikke hørt om og det er ekstra moro med nye bekjentskaper og ikke minst fra et land jeg ikke leser så mange bøker fra. Dette er boken avsenderen tror jeg vil like godt og det håper og tror jeg kan stemme:-)
- Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer er boken min hemmelige nisse sin egen favoritt. Jeg har den allerede på leselisten, så gleder meg veldig til den også!

Ellers fikk jeg en koselig julemus og deilig hvalsjokolade. Siden brevet som fulgte med var på nynorsk ble utvalget av bokbloggere som kunne stå bak litt mindre. Jeg gjettet først på Mai Lene og da jeg søkte på bloggen hennes så jeg at hun hadde lest og likt begge bøkene og jeg er dermed rimelig sikker på at det er hun som er min hemmelige nisse. Så tusen takk til deg Mai Lene hos Once Upon A Time! Håper du har hatt en fin jul, du har ihvertfall gjort min jul enda litt bedre med denne fine pakken!

Ellers var jeg så heldig at jeg fikk tre bøker til under juletreet, både fra mor, søster og en venninne.

- Livets skole av Kristin Solberg stod på ønskelisten min. Solberg har skrevet fra sitt opphold ved en jordmorskole i Afghanistan og da denne ble presentert på Aschehoug sitt forlagsmøte tidligere i høst fikk jeg veldig lyst til å lese den.
- Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll stod på leselisten min, så det var veldig kjekt å få. Har ikke lest noe av forfatteren før.
- Shades of Milk and Honey av Mary Robinette Kowal har jeg aldri hørt om og er min søsters påfunn. Det skal være i Austen-stil med innslag av magi og det høres unektelig spennende ut.

Håper alle andre også har fått noen fine harde pakker til jul, og om ikke at dere likevel har hatt en fin jul.

Noen norske barnebøker fra 2013

Frem mot nomineringen til bokbloggerprisen over nyttår har jeg lånt litt nye norske barnebøker på biblioteket som jeg har lest sammen med min datter på 3 år. Det er lett for at man kjøper og leser de samme bøkene man selv leste som liten, men jeg har jo nå oppdaget hvor utrolig mye bra som kommer av norske barnebøker. Å kombinere lesing av nye norske bøker med kveldslesing for min datter har vært helt ypperlig og jeg får jo et visst inntrykk av hennes oppfatning samtidig som jeg har min egen av bøkene. Her kommer en liten oppsummering av noen av bøkene vi har lest i høst.

Fugl av Lisa Aisato: om en jente som for alt i verden ønsker å bli en fugl. Hun blåser ut lysene på bursdagskaken sin og ønsker seg dette hvert år. Så oppsøker hun fuglene for å høre om hun kan bli en av dem, men hun kan jo hverken fly eller har fjær. Fjær og nebb kan hun ordne, men å fly er litt verre. Denne boken er kanskje vanskelig å tolke. Hva slags forandring handler det egentlig om, er det pubertet, en kropp som forandrer seg, misnøye med hvem eller hva man er? Det spiller forsåvidt ingen rolle, og ihvertfall ikke for treåringen som fullt ut aksepterer historien om jenten som vil bli fugl. Historien som står i teksten er nemlig ganske enkel og rett frem, men åpner for mange tolkningsmuligheter og stemninger. Illustrasjonene er helt fantastiske og til sammen er historien både rar, nydelig og vemodig. Denne boken tror jeg i grunn kan leses av folk i alle aldre og brukes for barn langt større enn hovedmålguppen 3-6 år.
                                  

Annas himmel av Stian Hole: i denne boken skjønner ihvertfall vi voksne, selv om det ikke står eksplisitt i teksten, at Anna og faren har mistet mor og kone og er på vei til begravelsen som de begge gruer seg til. Spiker regner fra himmelen og alt er vondt. For å forberede seg og å gjøre det enklere tar Anna faren med seg på en reise i fantasien, der de flyr med fiskene og svømmer med fuglene og tenker på hvem moren kan spise middag med der opp i himmelen. Anna stiller faren vanskelige spørsmål som er både filosofiske og religiøse om Gud og hva som skjer etter døden. Her er masse spennende bilder med sterke farger i en slags scrapbook-aktig stil. Denne boken kan definitivt leses på nytt og på nytt og jeg gleder meg til å lese den for litt større barn enn 3 år også. Men selv om 3-åringen kanskje ikke forstår så mye har hun stor glede av bildene og en god del av teksten. Barn har stor fantasi og som også med forrige bok, kan det som virker rart eller ulogisk for oss voksne derimot virke helt naturlig for et lite barn.
                                      

Kakkerlakken med den stygge frakken: og hovudet fullt av triste tankar av Martine Grande. Kakkerlakken i denne boken er rett og slett høstdeprimert. Den er redd for å dø, men også redd for å leve. Solen er borte og hvor skal han finne lyset igjen? I tillegg har han en så stygg frakk han må bruke for ikke å fryse og blir ertet for det av de andre insektene. Mest av alt er han ensom, helt til den dagen han møter noen som har funnet lyset, bokstavelig talt, på toppen av en gatelykt.  Denne boken er enkel, søt og også litt trist som de to ovenfor, men med en lykkelig slutt og en annen og enklere type illustrasjoner. Jeg har foreløpig bare lest den en gang, men dette er en bok man kan lese mange ganger. Denne har jeg forøvrig ikke lånt på biblioteket, men fått fra Samlaget.
                                    
Feber av Jill Moursund: en bok om en gutt med feber som går gjennom noen heftige feberfantasier. Det hele er veldig surrealistisk på en slags Alice i eventyrland-aktig måte. En lykkekatt tar ham med på en reise til lands og til vanns og tilstanden hans vandrer fra feberfantasi til våken tilstand hjemme i stuen hos faren. Tekst og spesielt illustrasjonene bidrar virkelig til følelsen av å være i en feberhet tilstand og jeg må innrømme at jeg nesten blir litt sliten etter å ha lest denne boken. Den er altså effektfull, men ikke en bok jeg selv ville valgt å lese til treåringen kveld etter kveld. Jeg husker godt feberfantasier fra jeg var liten og det er ikke nødvendigvis et fristende sted å dra til.
                                          

Frøet av Charlotte Bråten og Rune Markhus: Sandra sår et frø hun finner på bakken og overraskende nok vokser det en hest opp av potten i løpet av natten. Hesten er endelig en venn hun kan snakke med om at foreldrene har skilt seg, den dumme stemoren og at mamma og pappa ikke snakker særlig sammen lenger. Kanskje hesten også kan hjelpe henne med å få foreldrene til å bli litt bedre venner og å gi den teite stemoren en sjanse. En humoristisk og fin bok om en vanskelig situasjon mange barn er i. Dialogene mellom Sandra og hesten fikk meg til å humre flere ganger, denne hesten kan nemlig være både sarkastisk og den stiller mange rare og morsomme spørsmål.
                                                      

Anmeldelse: Fra Oslo til Lahore av Mahmona Khan

Fra Oslo til Lahore av Mahmona Khan er en frittstående oppfølger til hennes forrige ungdomsbok Skitten snø fra 2010. Nå er Ambar lykkelig gift med Omar og bosatt i Lahore i Pakistan. De andre jentene, Sumera, Anila og Charlotte, fra første bok er også med, men er igjen i NorgeMannen jobber riktignok mye, men som plaster på såret tar han henne med på en drømmetur til Dubai der hun blir overøst med gaver og spa-behandlinger. Etter en behandling kommer hun tilbake til hotellrommet og finner Omar i en blodpøl, skutt og hardt skadd. Politiet mistenker først henne og hun har vanskeligheter med å kontakte de hjemme, mens etterhvert skjønner politiet at det må ha vært noen utenfra. Er dette et tilfeldig ran eller var Omar innblandet i noe han ikke burde?
                                                  

På Aschehougs forlagsmøte i Bergen tidligere i høst leste forfatteren fra boken og siden den virket så spennende valgte jeg å ta den med meg fra bokbordet vi kunne velge fra. Nettopp spenningen er bokens styrke og den har få dødpunkt. Her er det uvisshet mens Ambar sitter låst på et hotellrom uten å vite noe som helst eller får kontakt med familie og venner, det er dramatiske biljakter og mange hemmeligheter som skal avdekkes. Språklig sett er ikke dette et høydepunkt, men absolutt godkjent. Slangen mellom venninnene og enkelte pakistanske ord gjør at språket får et visst særpreg (det finnes en ordliste bak i boken). Det er likevel spenningen som driver boken og det fungerer bra.

Jeg har ikke lest Khans forrige bok om de fire venninnene, men jeg har forstått det slik at også i den boken står vennskapet i fokus.Vi får et lite innblikk i et flerkulturelt ungdomsmiljø i tillegg til hvordan det er å ha familie med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Disse venninnene er sterkt knyttet til hverandre og hjelper og støtter hverandre så godt de kan. At de er ganske opptatt av klær og skjønnhet gjør kanskje at denne boken passer litt bedre til jenter selv om det ikke er en spesielt stor del av handlingen. Spenningen og drivet gjør derimot at denne passer godt til mindre erfarne eller velvillige lesere samtidig som den er god underholdning for alle andre også. Jeg vil derfor si at dette er en ganske så vellykket ungdomsbok og først og fremst det, men til tross for at jeg ikke er en ungdom er jeg veldig fristet til å lese Skitten snø også:-)

Anmeldelse: 1920 av Jon Ewo

Jeg har lest en liten bunke av høstens norske ungdomsbøker, men tid og overskudd strekker ikke alltid til for å få ut anmeldelser av bøkene. Jeg tenkte derfor at jeg heller skulle gå for noen korte anmeldelser i og med at bøkene er aktuelle for bokbloggerprisen som deles ut neste år, og det er vel bedre med noe skrevet enn ingenting. Flere bloggere har fokus på fersk norsk litteratur og bokbloggerprisen nå i desember og det kommer jeg også til å ha. Jeg vil derfor fremover poste noen korte anmeldelser av de bøkene jeg har lest så langt, og kanskje også noen oppsamlingsposter av aktuelle barnebøker.

1920 av Jon Ewo gjorde meg veldig nysgjerrig da jeg hørte om den på Cappelens presentasjon av høstens barne- og ungdomsbøker på Litteraturhuset i Bergen for noen måneder siden. Det er en kontrafaktisk historisk ungdomsbok om hvordan Norge ville sett ut om vi fortsatt var i union med Sverige og det var svenskene som oppdaget oljen i Nordsjøen. Denne type konsepter har jeg veldig sansen for og det gledet meg å høre at Ewo har planer om å komme med ihvertfall to bøker til som tar for seg andre tiår og perioder i norsk historie på samme måte. Dette er min første Jon Ewo-bok, men han er en godt etablert barne- og ungdomsbokforfatter med et stort antall utgivelser bak seg.

I boken møter vi 16 år gamle Håkon Lie som bokser for penger på kveldstid. Søsteren hans sitter som en av mange politiske fanger på Akershus festning og er alvorlig syk. Håkon og familien trenger desperat penger for å få råd til medisiner til Maria. For å få til dette må ha vinne boksekamper og snike seg ut etter portforbudet i byen der de brutale SP, Spesialpolitiet styrer. Etterhvert dukker det også opp fristende og farlige tilbud der det er mer penger å hente og samtidig mye å tape. Som sagt er det en historie om hvordan Norge, og her Kristiania, ville sett ut om Norge ikke hadde kommet seg ut av unionen med Sverige, og svenskene satt på all makt og penger etter oljefunnene.

                                                     

En del av historien og stemningen i boken minnet meg om bøker jeg har lest fra et okkupert Norge under andre verdenskrig og det er kanskje ikke så rart. Norge er ikke fritt, men de som patruljerer og kontrollerer gatene er ikke tyskere, men svensker. Det er organisert motstandskamp, portforbud, illegale aktiviteter under jorden etter mørkets frembrudd osv. På den måten kjennes ikke historien så original som forventet, uten at det egentlig gjør så altfor mye. Det som gjør noe er at boken godt kunne og burde kanskje ha vært litt lenger da det skjer mye og i tillegg beskriver den et annet Norge enn vi kjenner. Det hadde vært spennende å høre enda litt mer om dette samfunnet styrt av svenskene. 1920 klarer tross sine beskjedne 175 sider å få med veldig mye likevel. Vi blir godt kjent med hovedpersonen og forstår hans desperasjon etter å hjelpe søsteren som fører han opp i de vanskelige situasjonene han kommer i. Det er ikke først og fremst motstandskamp som motiverer Håkon til tross for at faren er en beryktet motstandsmann fra tidligere. Etter at moren døde og søsteren ble tatt er det ikke mye glød igjen i faren og det er Håkon som må ta ansvar for familen.

Norske dystopier er det ikke flust av meg bekjent og jeg synes Jon Ewo gjør en god jobb. Den er godt skrevet, har driv, er full av spenning og er dyster. Jeg synes forfatteren lykkes spesielt med å skape en ubehagelig stemning hele veien. Jeg har helt klare bilder og følelser av de øde og skumle gatene og etterhvert ikke minst den uutholdelig tilværelsen ute på plattformen. Slutten er kanskje litt brå og virker en smule forhastet, men aller helst skulle jeg ønske boken hadde 50-100 sider til. Jeg er derimot usikker på om ungdommen faktisk er enig med meg der:-) Som skolebibliotekar blir jeg også glad for et spennende konsept som er lett å formidle og å "selge" til ungdom:-)

Takk til Cappelen Damm for et eksemplar av boken.

Noe å glede seg til i desember

Desember har kommet og den tredje luken i julekalendrene er allerede åpnet. Jeg har ikke funnet noen bokutgivelser jeg gleder meg til, og det er egentlig like greit siden desember er siste sjanse til å oppnå noen flere av årets lesemål og ikke minst tid til å lese noen av de bøkene man har kjøpt tidligere. I mangel av bokutgivelser har jeg derfor tatt med noe av det jeg gleder meg til på TV også.

På TV:
16. Top of the Lake. Krimserie i 7 deler fra New Zealand i mørk Twin Peaks-stil. Anbefales! Første episode sendes på TV2 kl. 22.35.
21. Love Actually på NRK1 kl. 20.55. Denne filmen har etterhvert blitt en tradisjon for mange og også for meg.
22. A Christmas Carol. Filmatisering basert på Charles Dickens kjente historie om bitre Ebenezer Scrooge hjemsøkelse sendes på TV3 kl. 14.25
23. Astrid Lindgrens jul på TV2 kl. 19.30. Gjensyn med 8 kjente filmer basert på hennes bøker.
For de som ikke skal se Kvelden før kvelden sender NRK3 Bent Hamer-filmen Hjem til jul basert på en novelle av Levi Henriksen kl. 21.

På kino:
6. This is the End. Apokalyptisk komedie om verdens undergang fra en fest i Hollywood. Avfeide det som en teit komedie helt til fangirlen i meg ble vekket av at Emma Watson aka Hermione dukket opp i traileren:-)

11. Hobbiten: Smaugs Ødemark. Dette er nok årets kinohøydepunkt for mange. Jeg har hatt Hobbiten på leselisten altfor lenge, men den har så langt ikke blitt lest. Filmen må nok vente for min del, men gleder meg likevel.

25. Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant. Boken til Jonas Jonasson er høyt elsket og det er nok mange som er nysgjerrig på denne filmen. Selv har jeg til gode å lese boken.

Emil og Ida i Lønneberget. 3-åringen i huset har nylig blitt kjent med Emil og suppebollen så dette kan være et fint nytt forsøk på en kinotur. 

Til min hemmelige nisse

Hemmelig nisse er en kjekk ting satt i gang av Lattermilds bokblogg der de av oss bokbloggere som har meldt oss på skal gi og motta bøker og annet i gave fra hverandre og deretter gjette hvem vår hemmelig nisse er. Dette innlegget med spørsmål gitt til oss fra Ragnhild hos Lattermild er derfor først og fremst rettet mot min hemmelige nisse. Det er jo mulig noen av dere der ute synes det er litt interessant å lese om noen av mine boklige preferanser, i så fall hadde det vært hyggelig. Så her kommer mine svar:

* Hvilke(n) sjanger(e) leser du helst? Jeg er glad i dystopier, psykologisk krim/thriller, ungdomsbøker for mer voksen ungdom og liker også fantasy selv om jeg må være litt opplagt for å sette meg inn i nye univers for ofte. 

* Har du en favorittforfatter? Og har du/har du lest alt av ham/henne (altså: Er det noe poeng i å sende deg en bok av den forfatteren eller ikke)? I grunn ikke selv om Neil Gaiman (Amerikanske guder, The Graveyard Book, The Ocean at the End og the Lane, Neverwhere), Stephen King (Carrie, The Shining, The Long Walk, Joyland og The Running Man) og John Green (har det meste) er forfattere jeg har begynt å kjøpe inn bøker av. Jeg hadde flere favorittforfattere før da jeg for det meste leste krim, da var det Minette Walters og Karin Fossum. Sistnevnte har jeg de fleste romanene, men hos Walters mangler jeg ihvertfall de to siste som har kommet på norsk. Om det var uklart så er bøkene som står i parentes bak forfatterne bøkene jeg allerede har. 

* Leser du på andre språk enn norsk? Hvilke? Jeg leser bøker på engelsk selv om jeg foretrekker norsk om det finnes spesielt for litt tyngre bøker. Når det kommer til for eksempel YA-bøker leser jeg gjerne på engelsk.

* Hører du på lydbøker? I hvilket format, i så fall? Jeg hører gjerne på lydbøker, men da må det være bøker som er fengende og ikke krever for mye siden man ikke kan bla tilbake så lett og det er lett å falle ut innimellom. Jeg foretrekker elektroniske lydfiler.

* Samler du på bøker av noen spesifikk forfatter eller av en spesiell type eller med et spesielt tema? Egentlig ikke, men liker godt praktinnbundne bøker og klassikere i spesielt fine utgaver. Om jeg ikke får lest dem nå mister de ikke sin aktualitet som helt nye bøker kan gjøre.

* Har du noen lister over hva du har lest og/eller hva du eier, i så fall hvor? Det ligger lister øverst på bloggen min over de siste års leste bøker og jeg er å finne på både Bokelskere og Goodreads (trykk på ikonene øverst til venstre på bloggen)

* Hva er du ute etter når du leser? (Ut)dannelse, eventyr, romantikk, hjernetrim, nye erfaringer eller noe helt annet? Det er jo så forskjellig, men der jeg er nå i livet liker jeg godt bøker som underholder samtidig som det gjerne gir litt innsikt i mennesker, kulturer, samfunn osv. Det må liksom fenge litt for at jeg skal plukke opp boken og ikke skru på TVen når barn er i seng på kvelden, samtidig som det må være givende på et vis. 

* Finnes det noen sjanger eller forfattere du IKKE vil lese? Jeg er ganske mettet på Paranormal Romance-sjangeren og bøker om veldig sytete tafatte menn;-), og er litt skeptisk til sånne "filosofiske" bøker som forandrer livet ditt. Er nok lettere skeptisk til noen typer bøker, men når det kommer til akkurat dette opplegget der en annen bokblogger skal gi meg en av sine favoritter og noe de tror jeg vil like er jeg veldig åpen for forslag og synes aldri man kan avfeie en sjanger helt.

* Hva har du lest (eller påbegynt) og tenkt «Aldri mer!» om? Jeg leste for eksempel den første Min Kamp og er lite fristet til å lese videre. Ikke at jeg aldri vil lese noe av Knausgård igjen for det er også mye bra i den, men lange passasjer om å kjøpe og drikke en kopp kaffe på en flyplass, og lange historier som ikke ender i noe spesielt i tillegg til å være litt sytete mann er ikke helt for meg:-) Og selv om jeg fullførte Twilight har jeg begynt på en del andre serier i samme gate som jeg ikke har orket å lese videre på (se ang Paranormal Romance på spørsmålet over).

* Finnes det noen forfatter eller sjanger du har tenkt å lese, men som du ikke har kommet deg til ennå? Jeg leser lite sakprosa og det kunne jeg i grunn tenke meg å lese mer av. Så noen gode tips der er jeg glad for. Det bør ikke være så tørt eller tungt, og endel av dem er jo nesten i romans form.

* Er det noen bøker du leter etter og som du skulle bli særlig glad for å få? Jeg har til en viss grad forsøkt å få tak i Uår-bøkene av Knut Faldbakken og Gutten i graven ved siden av av Katarina Mazetti på norsk, men det virker ikke som de er i salg.

* Har du noen hobbyer utenom lesing? Jeg er både glad i å se på film og ikke minst TV-serier. Jeg liker også å spille brettspill.

* Samler du på noe? Jeg var en ivrig samler av servietter blant annet i min barndom, men er ikke en kategorisk samler i dag. Jeg liker å ha mange fine bokmerker og ulike typer fine/artige krus eller kopper i skapet istedenfor mange av samme.

* Hva er favorittfargen din? Jeg har alltid vært veldig glad i de fleste typer grønn og er også blitt glad i oransje de senere årene. Er i grunn glad i sterke friske farger spesielt på denne tiden av året:-)

* Har du noen favoritt-tv-serier eller favorittfilm? Å det er mange, men her er ihvertfall noen av dem. Filmer: Little Miss Sunshine, La Vita E Bella, Lord of the Rings, Festen.
TV-serier: Sopranos, Veronica Mars, My So Called Life, Freaks and Geeks, Good Wife, Homeland, Game of Thrones og Forbrytelsen.

* Foretrekker du te eller kaffe? Eventuelt hva slags? Jeg drikker mest kaffe selv om det oftest er på jobben. Hjemme blir det hele bønner siden vi har kaffekvern. Drikker ellers en del te på høsten/vinteren og liker godt ulike typer krydderte.

* Hva slags snop liker du best? Sjokolade (gjerne med marsipan) og salt lakris i ulike varianter.

* Hva er din marerittjulegave? Mareritt er å ta litt hardt i, men alltid ubehagelig å få noe man ikke liker og ikke alltid like lett å si det. Jeg har aversjoner mot ringer og øredobber, så noe voldsomme smykkerier ville jeg ikke likt å få. 

* Hva er din drømmejulegave? Det måtte være billetter til noe kjekt som teater eller kino med barnevakt, eller aller helst en tur et sted (ikke at jeg tror jeg skal få det av den hemmelige nissen altså);-) Bøker er jeg selvfølgelig glad i å få, men ikke så mange som gir det, så det er jo det jeg gleder meg mest til fra den hemmelige nissen:-) Det aller beste er når du får noe fint eller kult i overraskelse som noen har laget eller funnet til deg som du aldri har ønsket deg, men som passer så bra. En gang fikk jeg for eksempel en morsom T-skjorte som en venninne hadde kjøpt fra et amerikansk biblioteknerdenettsted der det stod Info Bitch på og en annen gang et hjemmelaget Gruble-spill av en annen kreativ venninne. Jeg liker forøvrig sånne litt nerdete og morsomme effekter/gadgets fra for eks TV-serier og bøker jeg liker.

* Er du allergisk mot noe, eller er du for eksempel veganer (viktig punkt!)? Nei

Bokanmeldelse: Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn

Henrik er ung, det er sommer og han venter på at Kjersti skal komme tilbake fra ferie. Han er forelsket og redd for at hun ikke har tenkt like mye på ham der hun har kost seg på sitt livs ferie i Italia i følge facebook. Onkel Simon er samtidig veldig syk og flytter denne sommeren inn hos Henrik og moren. Ingen forteller ham det, men Henrik forstår at dette er alvorlig og at det kun går en vei for onkelen. Så vakker du er er historien om Henrik som er i ferd med å bli voksen samtidig som han ser sin store helt, storebrors- og farsfigur onkel Simon bare bli sykere og være den som trenger hjelp og pleie. Dette er min første bok av Tjønn som forøvrig er en forfatter jeg har hørt veldig mye bra om før. I går fikk han Brageprisen for nettopp Så vakker du er i kategorien Barne- og ungdomsbøker. Uten at jeg har lest de andre nominerte kan jeg si at boken er prisverdig og jeg synes det passet fint å skrive en anmeldelse av boken dagen derpå utmerkelsen.

                                                       


At Simon har vært en viktig person for Henrik får vi vite gjennom forskjellige tilbakeblikk i historier der Simon og Henrik har vært sammen, frem mot da de fant ut at han var syk og til han nå ligger på dødsleiet. I løpet av disse korte historiene skjønner vi hvor nære de to var og hvor tungt dette må være for Henrik. I tillegg mestrer Tjønn det å blande et tungt tema med et mer typisk ungdomsboktema, nemlig forelskelse på en god måte. Livet består av både sorg og glede og Henrik forsøker å takle det så godt han kan. Han forteller blant annet Kjersti hvor rart det er at man kan være både så glad og så ulykkelig på samme tid.

Brynjulf Jung Tjønn skriver i en kort og antydende form der en del også er underforstått. Det at boken ikke har skilt ut dialogene i teksten forsterker det poetiske inntrykket. Boken er sår og følelsesladet samtidig som den faktisk er lett tilgjengelig. Så vakker du er tar opp noe tungt og vanskelig, det å miste noen som står deg nær, på en overkommelig måte, samtidig som den har et godt og rikt språk. Det er rett og slett utrolig hvor mye og hvor godt Tjønn klarer å formidle på de 114 sidene som i tillegg har korte kapitler. Det gjør ikke bare boken til en god ungdomsbok også for de som vegrer seg for å lese, men en sterk leseopplevelse for de aller fleste vil jeg påstå. Jeg har merket meg at også flere andre norske forfattere skriver ungdomsbøker i en lignende form, som Aina Basso og Tor Fretheim, og som i de nevnte tilfellene er det ofte vellykket også.

Jeg burde definitivt hatt med noen sitater fra boken, men siden jeg som vanlig ikke har den tilgjengelig og heller ikke er flink til å markere eller notere partier jeg liker ekstra godt (må noteres som et lesemål for neste år!) så blir det ingen i denne omgang ihvertfall.

Takk til Cappelen for et leseeksemplar.

Anmeldelse: Å holde pusten av Agate Øksendal Kaupang

En ung jente på seksten år hvis navn vi ikke får vite er forteller i denne sterke historien om å vokse opp og ha en mor som er psykisk syk. Fortelleren bor sammen med sin mor og lillesøster Emilie, har en kjæreste hun egentlig ikke er glad i og kaller Firfisla og en far som har flyttet til Kristiansand med ny samboer og bonusbarn på slep. Hovedpersonen er i bunn og grunn omsorgsperson for sin lillesøster uavhengig om moren er manisk eller depressiv, for en ansvarlig mor har hun vanskeligheter med å være uansett. Når barnevernet kommer på døren gjør de alle tre alt for å fremstå som en velfungerende familie, for når alt kommer til alt vil jo ingen av dem skilles tross alt.

Å holde pusten forteller mange små historier fra livet til hovedpersonen og familien, både fra barndom og nåtid. Det er historier fra når mor og far fortsatt bodde sammen, da lillesøster Emilie ble født, første gang de hilste på pappa sin nye kjæreste og familie, og historier fra en mer nær fortid. Språket er veldig konkret og mye blir fortalt på få sider. Det er lite utenomsnakk og føleri, men fortsatt veldig mye følelser, ofte uttrykt gjennom handlinger som både får ut og distraherer bort følelsene. Som å ha sex med fremmede menn hun møter på nettet, slå til bestevenninnen sin og å si noe stygt til lillesøsteren. Eller på motsatt side av skalaen ved å kjøpe favorittfrokostblandingen til lillesøster selv om den er mye dyrere enn andre alternativ. Fortelleren klager eller syter ikke selv om hun godt kunne det, men tar følelsene ut på andre måter.

Moren kommer litt i bakgrunnen og fremstår først og fremst som en ikke tilstedeværende syk person som ikke kan ta vare på seg selv eller andre uten at vi får vite noe særlig om henne. Så vidt vi forstår oppholder hun seg mest i sengen der hun noen ganger griner høyt, men stort sett gjør lite ut av seg. Når hun har sine maniske perioder kan hun glimte til til stor glede for sine barn som da oser av stolthet og kjærlighet, noe som også er veldig sterkt å lese. Gleden varer stort sett ikke lenge for hun ender ofte opp med å gå for langt. Faren stiller kun opp i sine tildelte helger og så vidt vi vet gjør han ingen innsats for å gi barna et annet og tryggere hjem enn hos sin syke mor.

Jeg liker veldig godt fortellerstilen til Agate Øksendal Kaupang og ikke minst  har boken en veldig viktig historie å fortelle om å vokse opp på skyggesiden i trygge og gode Norge med en del flere utfordringer enn ungdom flest. Det er en stor styrke for boken at forfatteren ikke overdriver elendigheten, men beskriver den på en nøktern måte. Boken er sår, vond og til tider brutal fordi den virker så realistisk og direkte. At dette er skrevet av en debutant som i tillegg bare er 20 år er egentlig utrolig, men samtidig kan det være ungdommen i henne som gjør det så rått, ærlig og ekte. Det er likevel ikke en forfatter som kommer fra intet, hun har både forfatterstudier fra Bø og Biskops Arnö og bidrag i ulike antologier i bagasjen.

En liten digresjon...
Dette kunne godt ha vært gitt ut som en ungdoms- eller en såkalt crossoverbok. Den handler om en ungdom, den er lett tilgjengelig og den tar absolutt ungdom på alvor. Nå sier jeg ikke det fordi den ikke passer for voksne, men for å si at den også passer veldig godt for voksen ungdom. Kategorien crossover, og den man vel stort sett kaller Young Adult, ev New Adult i engelsktalende land, er ikke særlig utbredt i Norge. Mitt inntrykk er at spesielt de norske bøkene som gis ut i ungdomskategorien ofte passer best for den nedre delen av ungdomsskalaen og i min jobb som skolebibliotekar i videregående skole er jeg først og fremst ute etter de bøkene som sikter på den øvre delen av skalaen. Det er også godt mulig at jeg ikke finner så lett frem til de bøkene som er i crossover-kategorien. Når det kommer til oversatt ungdomslitteratur synes jeg variasjonen er større og mange bøker sikter altså mot de litt eldre ungdommene og ikke minst blir de lest av både disse og av voksne. Det er et veldig vanskelig skille som jeg forøvrig har skrevet om på bloggen tidligere, og jeg skal derfor stoppe her. Men altså; les Å holde pusten om du er voksen ungdom, ung voksen eller godt voksen, for en god bok er det:-)

Silje fra Siljes skriblerier, Nora fra Kasiopeiias bøker , Kathleen fra Sukkerrør og Merete fra Meldinger til massene har også skrevet om boken.

Jeg plukket med meg boken fra bokbordet på bokloggtreffet tidligere i høst.

Bokanmeldelse: Hate List av Jennifer Brown

For fem måneder siden skjøt Nick, Valerie Leftman sin kjæreste, rundt seg i skolens kantine og både drepte og skadet flere elever og lærere. Også Valerie selv ble hardt skadet etter å ha forsøkt å stoppe ham. Mens Valerie ligger på sykehuset finner politiet en såkalt Hate List laget av Valerie og Nick hjemme hos førstnevnte, en liste der navn på personer og ting de hater og misliker sterkt blir notert ned. De følte seg begge utenfor og dårlig behandlet av flere på skolen og fant trøst og en likesinnet hos hverandre. Det er tydelig at Nick har brukt navnene på denne listen når han skulle velge seg ut sine ofre under skytingen. Listens eksistens blir offentliggjort og Valerie blir etterforsket og mistenkt for å ha hatt noe med skytingen å gjøre. Når hun slipper ut fra sykehuset og sommeren er over skal hun tilbake på skolen for å fullføre siste året av high school, noe som blir en påkjenning både for henne selv, familien og andre på skolen. Valerie opplever at de hun så på som venner og til og med nær familie snur henne ryggen, mens hun får støtte fra uventet hold.

Hate List av Jennifer Brown er en lettlest bok i form av språk og stil, men innholdet kan ikke tas særlig lett på. Boken er bygget opp slik at vi får små tilbakeblikk fra skytingen og hendelser fra tidligere samtidig som vi følger Valerie sin vei tilbake til et tilnærmet normalt liv. Dette er effektfullt. Det blir nesten som vi bearbeider det som har skjedd sammen med Valerie samtidig som det gir driv til handlingen og dermed blir mer spennende å lese. Bitene kommer sakte men sikkert på plass i puslespillet der ingenting er svart/hvitt, men som i virkeligheten svært komplekst. Det er bare en drapsmann, men det er veldig mange ofre, inkludert gjerningsmannen selv. Selv om mobbing ikke er hovedtematikken i boken, er det en viktig bakgrunn for det som skjedde og ikke minst hvor dårlig skolen takler det i etterkant.  Istedenfor å ta opp det som ledet til de grusomme handlingene blir de ansvarlige voksne mest opptatt av å plassere ansvar kun hos den som trykket på avtrekkeren og hun som var hans nærmeste og vil aller helst legge dette bak seg så fort som mulig.

Måten Valerie blir behandlet på når hun kommer tilbake på skolen gjorde meg opprørt på hennes vegne. På den andre siden blir jeg også oppgitt over at hun tar lite ansvar for det som ledet frem til skytingen. Hun skjøt ingen, men tok initiativet til den såkalte hatlisten. Å se det hele fra Valerie sitt ståsted gjør boken ekstra interessant. Vi får se en som var veldig glad i  Nick og som gir ham et ansikt samtidig som hun viser oss hvordan de opplevde mobbingen i tiden før. Det Nick har blitt utsatt for er vondt å lese om, selv om det selvfølgelig ikke rettferdiggjør hans handlinger i noen grad. Man sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål etter at boken er ferdiglest for Valerie gir jo et veldig subjektivt bilde på det som skjedde og er derfor ikke en pålitelig forteller. Denne boken handler nemlig først og fremst om Valerie som er en kompleks og interessant karakter i en helt spesiell situasjon. Hun er knust over tapet av Nick som hun elsket og er forvirret over hvordan han kunne gå så langt. Hun føler skyld fordi hun var den som trodde hun kjente ham best av alle og likevel skjønte hun ikke at dette kunne skje. Han snakket om det, men hun avfeide det som tomt prat, eller er det bare noe hun sier til seg selv for å forsvare hvorfor hun ikke motsa ham? I det siste hadde Nick trukket seg litt unna og hatt mye kontakt med en eldre fyr som fikk Nick og Valerie til å skli fra hverandre. Likevel mistenkte hun ingenting.

Om det er noe jeg savner er det en oppfølging av den mystiske eldre kameraten til Nick. Det ville være naturlig at politiet undersøkte ham nærmere og at Valerie fikk vite litt om det. Samtidig er det et stort poeng i denne boken at man sjelden har alle svarene på hvorfor forferdelige ting skjer selv om man så gjerne vil ha dem og at skyldsspørsmålet heller ikke er helt så entydig som man ønsker. At man står igjen med så mange ubesvarte spørsmål gjør denne boken til en sterk og god opplevelse som man ikke glemmer med det første.

Lines lesesirkel: The Handmaid`s Tale av Margaret Atwood

Jeg har ikke rukket å lese ferdig denne boken, men er da over halvveis. Boken er  nå med i vesken på tur til Skottland og jeg håper å få litt tid til å lese der også. Jeg fikk ikke lagt ut innlegget mitt før jeg dro, men det kommer i dag, en dag for sent for Lines lesesirkel der denne boken er månedens 1001-bok. Her kommer ihvertfall noen tanker om boken så langt.

Litt om forfatteren:
Margaret Atwood er født i 1939 i Ottawa, Canada. Hun har tidligere blant annet skrevet lyrikk, barnebøker, romaner og essay.  Hun har gjennom sitt forfatterskap mottatt en rekke priser, den mest kjente for oss ihvertfall er The Man Booker Prize som hun fikk i 2000 for The Blind Assasin, men hun var også på kortlisten for The Handmaid`s Tale i 1986 og har også vært på den senere med Alias Grace i 1996 og Oryx and Crake i 2003.

Om boken:
The Handmaid`s Tale (Tjenerinnens beretning på norsk) foregår i ganske nær fremtid i The Republic of Gilead der stråling, sykdommer og økende ufruktbarhet har ført til et ekstremt partriarkisk samfunn der alt dreier seg om å øke befolkningen igjen. Kvinnene blir delt i ulike grupper, de som fortsatt er fruktbare og kalles The Handmaids, de som skal oppfostre eventuelle barn,The Wives, og de som styrer på kjøkkenet kalles Marthas. Dette er de heldige kvinnene, de andre kalles nemlig Unwomen. Vi møter en av de fruktbare som har fått navnet Offred som bor i et hus der en Commander styrer. Kvinnene som bor der blir jevnlig utsatt for propagandavideoer og nyheter for å omskoleres fra sitt gamle liv. Å glemme sitt gamle liv der Offred hadde både mann og en datter er ikke så lett, og hun aner heller ikke hva som har skjedd med dem. Offred har som hovedoppgave å bli befruktet av herren i huset så han og hans kone kan bli foreldre og hennes skjebne er fullstendig avhengig av å lykkes med dette for å ikke bli en Unwoman.

The Handmaid`s Tale er en bok som det har tatt litt tid for meg å komme i gang med, men som sakte men sikkert har smøget seg innover meg. Atwood avslører egentlig lite av plottet så langt ihvertfall. Vi får likevel både enkelte tilbakeblikk på hvordan livet hennes var før samtidig som vi ser hvordan det er nå. Det hele foregår først og fremst gjennom Offreds hode og det er veldig lite interaksjon med andre. Det gjør kanskje at boken sklir litt sakte fremover for min smak for språket i seg selv er ikke veldig tungt. Når det er sagt tar handlingen seg opp i løpet av boken. Det som smyger seg innover meg er først og fremst stemningen og realiteten i dette samfunnet som er så ekstremt dystert og skremmende. Det er svært få følelser som utrykkes og hele befruktningsakten foregår på en kald og seremoniell måte der også konen i huset på en måte tar del. Det er totalt blottet for lidenskap og begjær, det nærmeste vi kommer er måten konen i huset uttrykker sin misnøye med situasjonen ved å bore neglene inn i hånden på Offred.

Høydepunktet for alle virker å være når noen i republikken skal føde, da blir alle tjenerinnene hentet inn sammen med konene for å være med på det hele og dette er den eneste gangen man får høre om noen smil og glede hos kvinnene. Mennene er så langt ganske fraværende selv om herren i huset så smått har begynt å vise seg frem i boken, en vri som er med på å bygge spenning da det avviker fra det daglige, triste og trauste livet de lever. Måten historien er fortalt på gjør det hele til tider veldig deprimerende fordi det er så lite håp å spore. Det finnes for eksempel ingen motstandskamp som vår tjenerinne tar del i, eller noe håp om å finne ut hva som har skjedd med datteren og mannen. De små lyspunktene består av å smugle inn litt smør så hun kan smøre inn den tørre huden sin. Det hele handler først og fremst om hjernevasking og undertrykking, og å finne en måte å komme seg gjennom det i ensomhet.

Til tross for at det går sakte fremover grunnet blant annet stil og den tunge stemningen er dette en bok som skal fullføres og ikke legges til side som jeg har gjort med tidligere lesesirkelbøker. Boken har som sagt tatt seg opp i form av en ny vending og ikke minst så liker jeg den jo egentlig godt.

Noe å glede seg til i november

November nærmer seg og mørket har senket seg over oss. Perfekt for innekvelder med en bok eller TV-serie eller kanskje en tur på kino? Jeg har ikke funnet så mange bokutgivelser i november og godt er egentlig det siden bunken over bøker jeg vil lese, og aller helst nå, aldri har vært høyere. Hele tre bøker jeg har lest kommer ellers med filmatiseringer i november så det ser ut som det blir noen etterlengtede turer på kino.

Bøker:
1. Beskytteren av Harlan Coben: den første boken om Mickey Bolitar kommer nå på norsk. Mickey er nevøen til Myron som det har kommet flere bøker om tidligere.Serien om Mickey er en krimserie for ungdom. Jeg har ikke lest bøkene om Myron Bolitar, men flere andre av Coben. Han skriver vanligvis actionfylt og veldig spennende krim fullt av overraskende tvister.


14. Hva sier reven? av Ylvisbrødrene og Svein Nyhus: før youtube-hiten slo til de grader an planla Ylvis at historien om reven skulle bli barnebok. Med på laget har Bård og Vegard Ylvisåker fått ingen ringere enn illustratør Svein Nyhus og Christian Løchstøer.


21. Bridget Jones: Mad About the Boy: ny bok om Bridget nå også på norsk. Nå er Bridget småbarnsmor med kanskje litt andre utfordringer enn vi kjenner fra tidligere, men regner med at de pinlige og humoristiske situasjonene hun havner i er like mange som før.


PS. Laini Taylors oppfølger Støv og stjerneskinn hadde jeg med på forrige måneds oversikt, men nå står det utgivelse 4. november på Bazar sine nettsider.

TV:
Almost Human: science-fiction-serie fra skaperen av Fringe og med flere produsenter fra Fringe, Lost og kjente navn som J.J.Abrams. Det er en politiserie fra nær fremtid hvor politibetjenter får menneskelignende androider som partnere.

Film:
8. Science-fiction-klassikeren Enders Game kommer på kino.

15. Nyinnspillingen av Stephen Kings debutbok, Carrie, kommer på norsk kino. Jeg leste boken i fjor og har ikke sett tidligere filmatiseringer.

22. Catching Fire, del to av The Hunger Games trilogien på film. Jeg var stort sett fornøyd med den første filmen som jo også var av den beste boken, men håper likevel at film nummer to blir minst like god.

Bokanmeldelse: I Hunt Killers av Barry Lyga

I Hunt Killers er første bok om Jasper "Jazz" Dent, en ung mann som kan kunsten å sjarmere og til tider bruker han dette for å manipulere andre. Dette er noe av den tvilsomme arven han har fra sin far, en av landets mest beryktede seriemordere som nå sitter i fengsel etter at han ble tatt av lensmannen i Lobo`s Nod. I tillegg til å ha arvet noen av farens manipulative egenskaper har han også vokst opp som en slags lærling for faren og sett ting inget menneske skulle måtte se. Så uavhengig av om man tror arv eller miljø påvirker et menneske mest, så er Jazz på dypt vann. Nå har det skjedd nok et et mord på det lille stedet og Jazz er overbevist om at det er en ny seriemorder på gang. Han oppsøker lensmannen for å hjelpe, men blir raskt avvist. Han er besatt av å bidra til å fange drapsmannen både for å veie opp for det faren har gjort og også for å overbevise både seg selv og andre at han ikke er som faren.
                                                  

Jeg er fan av mørk psykologi som Minette Walters og Dexter og plukker ofte opp bøker og annet av denne typen. Dessverre er det veldig ofte det ikke lever opp til forventningene. Da jeg leste om denne boken, tenkte jeg at det kunne minne om en eventuell spin-off om Dexter sin sønn, noe som pirret nysgjerrigheten min. Jazz er helt klart en forstyrret ung mann, og det skulle bare mangle etter alt han har vært gjennom. I tillegg til det faren har gjort, aner han ikke hva som skjedde med moren, hun forsvant en gang i barndommen hans, og nå bor han med en bestemor som ikke er helt vel bevart. Til tross for at man ikke kan få annet enn vondt for Jazz er han langt fra noen stakkarslig type som synes synd på seg selv. Tvert i mot gjør han alt han kan for å overbevise seg selv om at han kan bekjempe arven fra faren og i beste fall bruke den til noe positivt, nemlig til å finne drapsmenn som ham. Han vet tross alt bedre enn de fleste hvordan de tenker og handler. Dette gjør også Jazz til en kompleks karakter som gjør boken til noe mer enn vanlig spenningsroman. Jazz forsøker å ikke bli for innesluttet og har en bestekamerat helt fra barndommen, som er bløder og liker å leve gjennom Jazz siden han selv må være så forsiktig, og en kjæreste som han delvis betror seg til og føler seg trygg på at han aldri kan skade. Spesielt forholdet mellom Jazz og bestevennen Howie er fornøyelig lesning. Howie får for eksempel Jazz til å tatovere seg hver gang han får Howie med på noe han egentlig ikke vil siden Howie selv ikke kan tatovere seg på grunn av sykdommen. Forholdet til kjæresten Connie er mer alvorlig skildret da faren til Jazz kun drepte og skadet kvinner og hans forhold til det motsatt kjønn er mildt sagt komplisert. Begge disse forholdene håper jeg blir mer utbrodert i løpet av seriens videre bøker.

Det tok litt tid å komme i gang med denne boken, men den kom innunder huden på meg til slutt. Dette er minst like mye en karakterdrevet som en handlingsdrevet krimhistorie, og det tar litt tid å komme inn i tankegangen til Jasper og kanskje også stilen til forfatteren som blander det mørke og grusomme med det lette og humoristiske. Selve krimhistorien er lite utbrodert, og relativt enkel å løse, og må vel på mange måter ses på som en start på det som skal skje videre i denne serien. Men hvis jeg skal sette fingeren på noe må det være at balansen mellom en krimhistorie og et mer psykologisk karakterdrama ikke er helt vellykket da førstnevnte kommer veldig i bakgrunnen.

Dette er en ungdomsbok som i teorien skal kunne leses fra 13 år og oppover. Jeg ville nok ikke anbefalt denne til de helt yngste ungdommene og heller ikke til alle ungdommer. Selv om det verste innholdet stort sett er lite eksplisitt og språket er ganske enkelt kommer vi nært inn på en person som har opplevd og opplever vold og drap i en realistisk setting. Boken balanserer ellers fint mellom det mørke og lette, blander inn humor, vennskap og kjærlighet, og ikke minst er Jazz en menneskelig karakter man kan identifisere seg med og ikke bare en forskrudd person. Det gjør at boken ikke blir så mørk eller har en så ubehagelig stemning som jeg ofte kan like, men kan bli likt av flere og også yngre lesere.

Jeg har lest boken som har samme tittel på norsk og engelsk på norsk, og vil si takk til Gyldendal for et eksemplar av boken.

Noe å glede seg til i oktober

Høsten er jo virkelig tiden for bokutgivelser så ikke noe problem å finne noe å glede seg til i oktober. Bokhaugen på nattbordet er allerede høy, men noe av dette må det også bli tid til i høst. Vanligvis har jeg ikke spesielt fokus på norske bøker i denne spalten, tvert i mot vil jeg si, men siden jeg har som mål å få leste flest mulig nye norske bøker innen årets slutt vil det nok være noe mer denne høsten. Forhåpentligvis blir jeg så nysgjerrig og glad i norsk samtidslitteratur etter å ha lest meg opp til Bokbloggerprisen at norske bøker blir en større del av denne bloggen i lang tid fremover.

Bøker:
Det var stille, det snødde av Mariann Aaland: romandebut av Granta-forfatter som virker lovende og sterk. Utgivelse i starten av oktober. 

3. Mørke grener av Nikolai Frobenius. Det er på tide å lese noe av denne forfatteren og denne boken virker spennende om en forfatter som blir forfulgt etter utgivelsen av en bok om en barndomskamerat.








8. Hvem er du Alaska av John Green. Ny bok av John Green på norsk. En forfatter jeg vil kalle en favoritt til tross for at jeg bare har lest en eneste bok av ham. Jeg er ganske sikker på at dette blir den neste, enten i norsk oversettelse eller den engelske som står hjemme i bokhyllen.

10. Livets skole av Kristin Solheim. En kvinnelig lege setter livet i fare for å undervise kvinner på landsbygden i skjul for Taliban til å bli jordmødre og om fred og kvinners rettigheter. I to år har Solheim fulgt doktor Zeba og elevene hennes.









14. Den hvite døden av Harald Rosenløw Eeg. Jeg har enda til gode å lese en bok av en av våre mest kjente ungdomsbokforfattere og i år må da bare være året.











15. Bridget Jones: Mad About a Boy: ny bok om antiheltinnen fra Helen Fielding. Det begynner å bli mange år siden sist jeg møtte Bridget Jones, så det blir spennende om hun fortsatt står seg og ikke minst har noe nytt å komme med. Aschehoug gir den ut i Norge, men dato er ikke satt enda.








21. Djevelen er en fallen engel. Historien om Miss Landmine av Morten Traavik. Et personlig og politisk kunstprosjekt om bistandskultur og indre skjønnhet.












28. Støv og stjerneskinn av Laini Taylor, bok to i serien Ønskemesterens datter. 
Denne har jeg ventet på i snart to år, og regner med den må vente litt til for å vike for andre leseplaner.









28. Kråkenes gilde av George R.R.Martin, bok 4 del 1. Endelig ligger jeg et hestehode foran TV-serien og jeg grugleder meg til denne oppslukende og grusomme verden,
Ragnar Hovland kommer med ny ungdomsbok, Om noko skulle skje, som baserer seg på myten om Orfeus og Evrydike.







Film/TV:
25. Dracula: Bram Stokers Dracula kommer i TV-serie i Jonathan Rhys-Meyers skikkelse.

Min foreløpige leseplan for bokbloggerprisen 2013

Til neste år skal norske bokbloggere dele ut pris for første gang til to bøker, i kategorien Årets roman og Åpen klasse. Bokbloggerne nominerer bøker fra 2013 innen årskiftet og basert på nominasjonene lages det kortlister som blir gjenstand for skriverier og lesesirkler. Prisen deles så ut på neste års bokbloggtreff i september 2014.Så langt i år har jeg kun lest 2 norske 2013-utgivelser, så jeg må virkelig henge i hvis jeg skal rekke å nominere noen til Bokbloggerprisen. Det er mulig jeg har lest noen barnebøker som kom ut i år, så det må jeg få sjekket. Jeg er imponert over alt enkelte andre bokbloggere har rukket å lese. De to jeg har lest så langt er (med lenke til omtalene), begge aktuelle under årets roman:
Verdens viktigste begivenhet av Viktoria Lindberg
Innlandshete av Kristine Storli Henningsen


Jeg må helt klart ha en plan hvis jeg skal klare å få lest en viss mengde norske bøker i år, og det innimellom diverse lesesirkler (puh!). Siden jeg har en bunke ungdomsbøker liggende satser jeg på å starte der for å få en liten oversikt der, så er det mulig jeg stoler på dere andre bokbloggere når det gjelder kategorien Årets roman og venter på kortlisten. Siden jeg er veldig glad i ungdomsbøker satser jeg jo på at det kommer noen av dem innunder kategorien Åpen klasse der de skal konkurrere med både sakprosa, lyrikk og barnebøker. Her er ihvertfall noen av de bøkene jeg har planer om å lese snarest og jeg håper det hjelper meg å komme i gang å lage denne listen:

Åpen klasse:
Odinsbarn av Siri Pettersen


1920 av Jon Ewo


Blå øger kan isje lyge av Hans Sande


Det blir pinlig uansett av Bjørn Sortland og Tyra Theodora Tronstad


Hulder av Tonje Tornes


Det som er sant av Magnhild Bruheim


Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn


Beina i gitaren av Sunniva Relling Berg


Urd av Ruth Lillegraven (lyrikk):


Kakkerlakken med den stygge frakken av Martine Grande (billedbok):


Bøker til Årets roman som jeg har liggende:
Songfuglen av Jan Roar Leikvoll (har den ihvertfall snart)


Carmen Zita og døden av Karin Fossum


Å holde pusten av Agathe Øksendal Kaupang


Ung jente, voksen mann av Eline Lund Fjæren


Jeg har forøvrig en egen kategori på bokelskere.no med bøker utgitt i 2013 jeg gjerne vil lese, men tiden er som sagt knapp og bøkene så altfor mange. Om du har en mening om hva jeg bør prioritere av de som er med her eller andre bøker jeg bare må lese, så er du veldig velkommen til å dele det i kommentarfeltet.

Andre bloggere om det de har lest og vil lese:
Bokelskerinnen
Julies bokbabbel
Tines blogg
Bokbloggeir
My first, my last, my everything
Beathes bokhylle
Gråbekkas bokblogg

Tidenes andre bokbloggertreff - enda morsommere enn i fjor

Det er flere som nå har skrevet om helgens bokbloggertreff, men som en skrev i et kommentarfelt, vi får vel aldri nok av å lese om oss selv:-) Så får heller eventuelle andre lesere enn bokbloggere bære over med oss. Lørdagens treff i Gyldendals flotte lokaler var både hyggelig og nyttig med god mat, fine folk og nyttige innlegg. Takk til arrangementskomiteen som består av Line, Rose-Marie, Silje, Gro, Lise og Elin.

Bokbloggerprisen
Etter litt mingling, velkomst, quiz og bokbord fikk vi informasjon om neste års bokbloggerpris. Bokbloggerne skal innen 2014 nominere bøker av året til prisen som så blir plukket ut til en shortlist. Bøkene på denne kostlisten vil deretter bli gjenstand for lesesirkler og blogginnlegg så alle som er med blir mest mulig opplyst om de nominerte. Jeg har allerede begynt så smått å lese 2013-utgivelser, for jeg er vanligvis ikke så flink til å lese nye norske romaner. Jeg har foreløpig ikke funnet noen jeg vil nominere, men har jo såvidt begynt. Noe av meningen med prisen er å sette fokus på norsk samtidslitteratur, og også den delen av norsk litteratur som ikke får særlig oppmerksomhet i pressen eller figurerer på bestselgerlistene. Jeg er kjempespent på hvordan dette skal bli og håper jeg får tid og har leselyst til å delta på mest mulig.

Hvordan få flere lesere
Etter lunsj var det tid for innlegg fra bokbloggerne Line og Elin. Elin fra Bokelskerinnen snakket om hvordan man kan få flere lesere til bloggen sin. Hun understreket fra starten av at et godt innhold er det viktigste og ikke minst grunnlaget for å beholde de leserne du skaffer deg. Noen av tipsene for hva du ikke bør gjøre er å ikke delta på for mange temainnlegg (selv om noen kan være lurt) og å ikke poste mer enn et innlegg om dagen. Det kan derimot være lurt å poste innlegg flere ganger i uken, spesielt når man er i startfasen som blogger. Mange av tipsene var nettopp for bloggere i startgropen, men jeg merket meg også et og annet. Nå er det ikke noe mål i seg selv å ha så mange lesere, men det er jo hyggelig å nå ut med bokanmeldelser til de som er interessert. Da kan det være lurt å legge ut anmeldelsene dine på nettsteder som Bokelskere.no med en lenke til bloggen nederst. Det vil jeg påstå er enn vin-vinn-situasjon, en berikelse for nettstedet og det kan gi den noen flere lesere. En annen ting kan være å se på statistikken over hvilke innlegg som treffer flest lesere og kanskje både spisse innleggene noe og ikke minst timingen for når man kommer med innleggene. Jeg tviler på at jeg kommer til å legge veldig mye tid ned i akkurat dette, for da er jeg redd det blir mer stress enn gøy, men skal likevel være litt bevisst på det.

Litteraturkritikk på blogg
Line fra Lines bibliotek hadde så et innlegg om litteraturkritikk på blogg der hun tok opp spørsmål en del bokbloggere tenker over og kanskje også bekymrer seg for. Kort oppsummert handler det om vi som blogger om bøker har kompetanse nok til å drive litteraturkritikk. Line er jo selv utdannet innen litteraturvitenskap, men det er det vel få av oss andre som er. Som hun så fint påpekte kommer ikke lesere til en blogg for å lese litteraturkritikk a la Vagant, men mest sannsynlig for å lese en mer personlig litteraturkritikk. Det er likevel viktig at vi er bevisste på forskjellen mellom de allmenne kriteriene for vurdering av litteratur og subjektiv smak og hvor på skalaen mellom disse hver enkelt av oss ønsker å befinne oss. Jo mer autoritær du er i stilen jo bedre grunnlag bør du ha for å uttale deg utover din egen smak. Line mente ellers at mange av oss vurderer ut fra de allmenne litterære kriteriene uten å være klar over det, for etterhvert som man blir en mer erfaren og nettopp kritisk leser kommer det helt naturlig. Innlegget hadde ellers mange gode poeng rundt bevisstgjøringen av det vi bokbloggere holder på med og jeg skal ihvertfall ta en liten tankerunde på hva jeg egentlig vil med bloggen min og hvordan jeg fremstår for leserne mine.Jeg har ihvertfall tenkt å endre alle taggene og overskriftene mine fra bokomtaler til bokanmeldelser, for det er jo det det er. Mye av det Line sa om litteraturkritikk i innlegget sitt har hun hentet fra Erik Bjerck Hagen sin bok Litteraturkritikk, så det er nok et godt tips for de som vil lære mer.

Forlagsprat
Det siste innlegget på programmet stod Anne Fløtaker fra Cappelen Damm for. Hun er en av seks redaktører for norsk skjønnlitteratur og snakket litt om hvordan forlaget jobber og prosessen fra et manus ligger i den såkalte binken på pultene deres til den faktisk kommer mellom to permer. Det er et veldig lite nåløye en bok skal gjennom for å bli utgitt. Hun sa også at spesielt de tre store forlagene ofte kjemper om de samme forfatterne og at det ikke alltid er lett å finne gullet blant all gråsteinen. Noen ganger glipper det en og et konkurrerende forlag får en bestselger av en bok du selv ikke ville anta. Det hørtes forøvrig spennende, men også veldig slitsomt å jobbe i forlag og man bør i tillegg til den faglige kompetansen være veldig tålmodig og ha en høy gjennomføringsevne. Hun mente at bokbloggerne kommer til å bli viktig for litteraturen i offentligheten fremover ettersom den stadig får mindre spalteplass i pressen. På spørsmål om de merket noe til bloggerenes påvirkning i dag sa hun at i form av nettopp spalteplass var det lite foreløpig, men hun tror som sagt det kommer. Når det gjelder barne- og ungdomslitteraturen hadde hun fått signaler om at det stilte seg litt annerledes. Barn og unge nås gjerne gjennom andre kanaler enn aviser og annen presse. Dette re jo oppløftende for bloggere som skriver om denne type litteratur. Etter at jeg selv har opplevd hvor mye god ungdomslitteratur som finnes der ute, ønsker jeg selvfølgelig at andre skal bli oppmerksomme på det samme. Et kjempeinteressant innlegg som gjerne kunne vart enda lenger.

Takk for denne gang
Så var den faglige delen av treffet over og det var tid for tapasmiddag, Brille med Harald Eia og deretter fest på plassen mellom Gyldendal og Aschehoug. Festen ble ikke så langvarig for egen del, men veldig fornøyd dro jeg tilbake til hotellet sammen med mine hotellvenninner Line fra Moonstar`s bokverden og Mari fra Flukten fra virkeligheten. Det var veldig hyggelig å treffe alle sammen, men skulle ønske tiden ikke gikk så fort så jeg fikk snakket med flere av dere. Vi får ta det igjen til neste år og i mellomtiden snakkes i kommentarfeltene på bloggene våre.

Jeg glemte ellers helt å ta bilder under treffet, men om du klikekr deg inn på noen av de andre innleggene har andre heldigvis vært flinkere enn meg til akkurat det.