Anmeldelse: 1920 av Jon Ewo

Jeg har lest en liten bunke av høstens norske ungdomsbøker, men tid og overskudd strekker ikke alltid til for å få ut anmeldelser av bøkene. Jeg tenkte derfor at jeg heller skulle gå for noen korte anmeldelser i og med at bøkene er aktuelle for bokbloggerprisen som deles ut neste år, og det er vel bedre med noe skrevet enn ingenting. Flere bloggere har fokus på fersk norsk litteratur og bokbloggerprisen nå i desember og det kommer jeg også til å ha. Jeg vil derfor fremover poste noen korte anmeldelser av de bøkene jeg har lest så langt, og kanskje også noen oppsamlingsposter av aktuelle barnebøker.

1920 av Jon Ewo gjorde meg veldig nysgjerrig da jeg hørte om den på Cappelens presentasjon av høstens barne- og ungdomsbøker på Litteraturhuset i Bergen for noen måneder siden. Det er en kontrafaktisk historisk ungdomsbok om hvordan Norge ville sett ut om vi fortsatt var i union med Sverige og det var svenskene som oppdaget oljen i Nordsjøen. Denne type konsepter har jeg veldig sansen for og det gledet meg å høre at Ewo har planer om å komme med ihvertfall to bøker til som tar for seg andre tiår og perioder i norsk historie på samme måte. Dette er min første Jon Ewo-bok, men han er en godt etablert barne- og ungdomsbokforfatter med et stort antall utgivelser bak seg.

I boken møter vi 16 år gamle Håkon Lie som bokser for penger på kveldstid. Søsteren hans sitter som en av mange politiske fanger på Akershus festning og er alvorlig syk. Håkon og familien trenger desperat penger for å få råd til medisiner til Maria. For å få til dette må ha vinne boksekamper og snike seg ut etter portforbudet i byen der de brutale SP, Spesialpolitiet styrer. Etterhvert dukker det også opp fristende og farlige tilbud der det er mer penger å hente og samtidig mye å tape. Som sagt er det en historie om hvordan Norge, og her Kristiania, ville sett ut om Norge ikke hadde kommet seg ut av unionen med Sverige, og svenskene satt på all makt og penger etter oljefunnene.

                                                     

En del av historien og stemningen i boken minnet meg om bøker jeg har lest fra et okkupert Norge under andre verdenskrig og det er kanskje ikke så rart. Norge er ikke fritt, men de som patruljerer og kontrollerer gatene er ikke tyskere, men svensker. Det er organisert motstandskamp, portforbud, illegale aktiviteter under jorden etter mørkets frembrudd osv. På den måten kjennes ikke historien så original som forventet, uten at det egentlig gjør så altfor mye. Det som gjør noe er at boken godt kunne og burde kanskje ha vært litt lenger da det skjer mye og i tillegg beskriver den et annet Norge enn vi kjenner. Det hadde vært spennende å høre enda litt mer om dette samfunnet styrt av svenskene. 1920 klarer tross sine beskjedne 175 sider å få med veldig mye likevel. Vi blir godt kjent med hovedpersonen og forstår hans desperasjon etter å hjelpe søsteren som fører han opp i de vanskelige situasjonene han kommer i. Det er ikke først og fremst motstandskamp som motiverer Håkon til tross for at faren er en beryktet motstandsmann fra tidligere. Etter at moren døde og søsteren ble tatt er det ikke mye glød igjen i faren og det er Håkon som må ta ansvar for familen.

Norske dystopier er det ikke flust av meg bekjent og jeg synes Jon Ewo gjør en god jobb. Den er godt skrevet, har driv, er full av spenning og er dyster. Jeg synes forfatteren lykkes spesielt med å skape en ubehagelig stemning hele veien. Jeg har helt klare bilder og følelser av de øde og skumle gatene og etterhvert ikke minst den uutholdelig tilværelsen ute på plattformen. Slutten er kanskje litt brå og virker en smule forhastet, men aller helst skulle jeg ønske boken hadde 50-100 sider til. Jeg er derimot usikker på om ungdommen faktisk er enig med meg der:-) Som skolebibliotekar blir jeg også glad for et spennende konsept som er lett å formidle og å "selge" til ungdom:-)

Takk til Cappelen Damm for et eksemplar av boken.