Lesesirkelbøker: tre sterke bøker fra april

I april startet jeg og Ann Helen på bloggen, Archive of Bookish Things, en slags lesesirkel (eller leselinje kanskje siden vi bare er to), fordi vi tilfeldigvis leste samme bok. Vi begynte å snakke om den på chat og fant ut at det var veldig motiverende for lesingen. Etter det leste vi to bøker til sammen og holder nå på med en fjerde i en litt utvidet lesesirkel. I dette innlegget skal jeg skrive litt om de tre vi leste sammen i april.

Tvillingenes dagbok av Ágota Kristóf 
Tvillingenes dagbok er en bok som setter stemningen fra første side. Den stemningen er både ubehagelig og merkelig og gjør meg som leser veldig nysgjerrig. Hvem er disse to rare tvillingguttene som plutselig en dag blir forlatt av sin mor på trappen til bestemor på landet?

Dette er en drøy bok. Krigen herjer og moralsk forfall regjerer i den lille landsbyen der bestemoren bor. Hun er skitten, fæl, og ikke akkurat kjærlig mot barnebarna sine. Hun ønsker derimot at de skal forstå at livet ikke er spesielt enkelt. De to guttene lærer seg systematisk å tåle fysisk og psykisk smerte gjennom ulike øvelser.

Tvillingenes dagbok kom første gang ut i 1986, men har nå kommet i ny utgave. Boken er ganske populær. Forventningene mine var derfor at dette var en helt annen bok enn det faktisk var. Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over innholdet av den grunn, og det er egentlig ganske gøy.

Til tross for det sterke innholdet er skrivestilen til Kristóf svært nøktern. De mest alvorlige hendelser bare skjer uten noe særlig om og men. Dette gjør leseopplevelsen enda sterkere tror jeg, og helt spesiell.

Tvillingenes dagbok er første bok i en trilogi. Boken var en mektig opplevelse og jeg kjente meg ikke klar for å gyve løs på neste bok umiddelbart (om jeg så hadde hatt den). Men jeg fikk ikke ordentlig tak på de to tvillingguttene. De er så kalde og kyniske, men samtidig ganske barmhjertige og rettskafne. Jeg må absolutt finne ut mer!

Hjemsøkelse av Jenny Erpenbeck
Hovedpersonen i Hjemsøkelse er på mange måter et feriehus. Et feriehus ved en innsjø og med en vakker hage. Vi følger menneskene som bor i og rundt huset fra ca 30-tallet og fremover i tid. Omtrent annethvert kapittel handler om gartneren, som en konstant, som lever side om side med huset og gjennom historien. De resterende kapitlene handler om nye personer, noen med tilknytning til hverandre. Fra arkitekten som bygger huset, til jødene som forsvinner, til en østtysk student som vil rømme til Vest-Tyskland.

Jeg synes Hjemsøkelse var en krevende bok. Jeg slet dessverre med å henge med i handlingen og språket og fant ikke helt flyten. Jeg kan likevel ikke si at jeg angrer på at jeg kjempet meg litt gjennom den. For jeg kan ikke nekte for at dette er en både original og vakkert skrevet roman. Det var enkelte partier jeg kom mer inn i enn andre og noen har sterkere innhold enn andre. Som Tøyfabrikanten, Sovjetsoldaten og Datteren.

Dette er en bok som må synke inn og som nok burde leses flere ganger. Jeg tror den har satt seg litt mer i meg enn jeg kunne føle på underveis, fordi jeg kjente på en distanse da jeg leste. Hjemsøkelse har en poetisk stil og kjentes vanskelig tilgjengelig for meg. Kronologien kunne også være forvirrende. Men så kom det plutselig et klart og tydelig slag i magen, som fra intet, og dro meg inn igjen:

"To måneder etter at Arthur og Hermine steg på gassvogna i Kulmhof ved Litzmannstadt, etter at øynene til Arthur bulte ut av hulene idet han ble kvalt, og Hermine i dødskramper dreit på føttene til en dame hun aldri hadde sett før, blir deres utvandrede sønn Ludwigs gjenværende formue i Tyskland beslaglagt, samtlige sperrede kontoer blir avviklet og innboet solgt på auksjon" (s. 55)

Queenie av Candice Carty-Williams

Queenie er en 25 år gammel britisk-jamaicansk kvinne som bor i (ekstremt dyre) London. Hun har nylig blitt dumpet av kjæresten og begynner å slite på jobben og ellers i livet. Gjennom nåtid og tilbakeblikk får vi være med henne gjennom tvilsomme avgjørelser på jobb og privat, spesielt når det gjelder det motsatt kjønn. Og vi får følge henne gjennom rasisme, politisk oppvåkning og kvinnefiendtlighet. Heldigvis har hun også gode venninner og en fargerik familie som prøver sitt beste for å støtte henne. Det blir en både rørende, interessant og morsom reise.

Jeg synes det er for få bøker av dette slaget. Bøker som er underholdende og egentlig lettvektere, men samtidig velskrevet og nyanserte. Bøker som gir deg innsikt i et liv du ikke kjente samtidig som du kan le, gråte og kose deg underveis. Ellers er de bare vanskelig å finne.

Queenie har blitt sammenlignet med Bridget Jones dagbok. Men Queenie er langt råere vil jeg si, pluss at perspektivet er ganske annerledes. Bridget Jones er nok litt mer renskåret chic lit, uten at jeg har lest veldig mye av dette, men spesielt britisk/irsk chiclit har jeg begynt å få sansen for. Det er morsomt, underholdende og gir seg ikke ut for å være noe mer enn det er. Jeg håper og tror likevel at Queenie vil sitte litt dypere i hukommelsen.

Jeg vil også påstå at den  minner om Eleonor Oliphant Is Compeletely Fine av Gail Honeyman. Psykisk helse er tema i begge bøkene og de blir fortalt med humor og karakterer å bli glad i. Queenie er en karakter å bli glad i, men samtidig forstår jeg at hun kan ha vært krevende å være i et forhold med. Rasismen hun opplever gir også boken et viktig perspektiv som jeg ikke opplever som typisk for feel good/chic lit-bøker.

Queenie var akkurat det jeg trengte i april.