Dette leste jeg i april: årets første lydbok og norske 2018-roman

Til tross for påskeferie ble det ikke så mye lesing som jeg hadde håpet i april. Men det blir det jo sjeldent. Antallet er ikke så veldig mye å skryte av, men jeg fikk tross alt lest flere gode bøker. Blant annet årets første norske roman fra 2018, hørt ferdig min første lydbok for året og startet på tidligere års Man Booker-vinnere, før tidenes vinner skal kåres i juni. Disse bøkene leste jeg i april:

Det angår også deg av Herman Sachnowitz
Borderline av Liza Marklund
Amsterdam av Ian McEwan
Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo

Det angår også deg er en bok jeg har hørt om fra jeg var liten, men enda ikke fått lest. Jeg fikk den til bursdagen i fjor og i påsken var det akkurat den boken jeg ville lese av en eller annen grunn. Herman Sachnowitz sin bok er hans egen historie fortalt av Arnold Jacoby. Sachnowitz var en av åtte søsken som ble sendt til Auschwitz sammen med faren, og den eneste som kom ut av det i live. Etter å ha lest denne boken virker det ganske utrolig at noen i det hele tatt kom ut av utryddelsesleiren med livet i behold. Historien han forteller er i det hele tatt så grotesk og grusom at det nesten ikke er til å fatte og nesten ikke mulig å ta inn over seg. Sachnowitz gjør også mange interessante observasjoner og refleksjoner rundt mennesket, hva et mennesket utrolig nok kan være i stand til å tåle, og ikke minst i stand til å gjøre under visse omstendigheter. Det er en viktig bok å lese uansett hvor grusom den er, eller spesielt derfor, for snart er det ikke flere igjen til å minne oss om hva som skjedde under andre verdenskrig, og historien vil blekne uten denne typen tidsvitnefortellinger.

Borderline av Liza Marklund er den niende boken om journalisten Annika Bengtzon. Jeg er ikke sikker på om jeg kan påstå at jeg har lest alle de tidligere åtte, for jeg må innrømme at det var en eller to av titlene jeg ikke kan huske da jeg leste gjennom titlene som kom før denne. De tre siste bøkene har jeg hørt på som lydbok og det fungerer bra. Det er krim med spennende plott og hovedkarakteren er kjent for meg fra før. Jeg har slitt med lydbøker en stund, så her er det best å helgardere seg ved valg av bok. Jeg har alltid likt journalistkrim bedre enn politikrim, selv om jeg vanligvis foretrekker mer utradisjonell krim/thrillere som er enkeltstående. Annika Bengtzon er i grunn ikke så ulik flere av de emosjonelt avstumpede politimennene jeg har gått så lei av gjennom årene, men siden hun er kvinne tilgir jeg det lettere.

I Borderline er ektemannen til Annika, Thomas, som hun nettopp har blitt sammen med igjen, kidnappet under en jobbreise i Kenya. Det skjer også forbrytelser i Stockholm, en mulig seriemorder, men det er kidnappingssaken som er hovedplottet i boken. Det er stort sett Annika vi følger i boken, men vi får også kapitler fra ektemannen Thomas i Kenya og Kveldspressens sjefsredaktør, som har vanskelige avgjørelser å ta i en presset økonomi for avisen. Jeg synes sideplottet med drapene i Stockholm var litt forstyrrende og forstår ikke helt hvorfor det er med. Ellers synes jeg boken er ganske spennende og jeg likte at vi også fikk følge kidnappingsdramaet på nært hold gjennom Thomas, selv om Annika for det meste oppholder seg i Sverige.

Amsterdam av Ian McEwan fikk Booker-prisen i 1998 og har derfor en mulighet til å bli tidenes Booker-vinner. I anledning prisens 50-årsjubileim holder en jury i disse tider på å lese seg gjennom hvert sitt tiår med vinnere for å plukke ut sin favoritt. En vinner fra hvert tiår skal deretter være en del av en nominasjonsliste som alle kan stemme på slik jeg har skjønt det. Dette er altså grunnen til at jeg har lyst å lese noen av vinnerne nå, så har jeg noe å sammenligne med når jeg etter hvert skal lese juryens favoritter. I tillegg hadde jeg flere av disse bøkene på leselisten og i bokhyllen allerede.

Ian McEwan har allerede fått to forsøk av meg (Sementhagen og On Chesil Beach) uten at jeg ble så kjempebegeistret. Og det til tross for at flere har utropt de to bøkene til sine McEwan-favoritter. Jeg hadde derfor liten tro på at han var en forfatter  for meg. Men siden de samme som har anbefalt de to nevnte bøkene har Amsterdam som sin minst likte bok, så ble jeg både nysgjerrig og gikk i gang med lesingen med lave forventninger. Jeg endte opp med å like boken ganske godt og tenker jeg skal lese mer McEwan ved en senere anledning (og muligens gi Chesil Beach en ny sjanse).

I Amsterdam møter vi to gode venner og suksessfulle menn i en begravelse. Begravelsen er for Molly, begge mennenes tidligere kjæreste/elskerinne. Vernon er sjefsredaktør i avisen The Judge, mens Clive er en av Storbritannias mest suksessrike komponister. Vernon sliter med opplagstall og Clive står ovenfor en stor utfordring, han skal komponere et milleniumsstykke til et stort tusenårskiftearrangement i Amsterdam. Etter begravelsen inngår de to en pakt om at de aldri skal la den andre lide og leve et så uverdig liv som Molly måtte gjøre på slutten av sitt. Dette skal vise seg å sette i gang en rekke hendelser der både deres moral og vennskap blir satt på prøve og konsekvensene er uante. Her er både presseetiske dilemma og rent menneskelige. De menneskelige vil stort sett alltid være aktuelle, mens de presseetiske er kanskje enda mer aktuelle enn noen gang i det politiske klimaet vi har i dag. Amsterdam har en satirisk tone der det meste blir satt veldig på spissen. Jeg tror en del lesere har hatt problemer med det og at det virker urealistisk. For min del er det akkurat det jeg liker. Jeg synes boken har noe Roald Dahlsk over seg, og da tenker jeg mest på novellene hans for voksne. Det er utspekulert og ingen slipper billig unna.

Til slutt leste jeg min første norske roman utgitt i år og det var et gjensyn med en tidligere favoritt. Marit Eikemo sin Alt inkludert ble lest, likt og nominert til Bokbloggerprisen for to år siden. Denne gangen heter boken Gratis og uforpliktande verdivurdering og nok en gang tar hun samtiden på kornet. Denne gang handler boken om en småbarnsfamilie i en litt for trang leilighet, og drømmen deres om enebolig. Og ikke hvilken som helst enebolig. Det må være i det strøket der det virker så idyllisk, der alle brikkene i livet deres bare må falle på plass. Ja, dette handler om lengselen etter et bedre liv, at det blir bedre bare vi kommer over på andre siden, der gresset er så friskt og grønt. Marit Eikemo skriver godt, morsomt og treffende. Jeg kjenner meg godt igjen i mange situasjoner, og heldigvis ikke så godt igjen i andre. Som småbarnsmor kjenner jeg meg godt igjen i frustrasjon over rot, kaos og lite tid og overskudd, og tanken om at bare man hadde hatt et "bedre" sted å bo så hadde alt ordnet seg. Innerst inne vet jeg jo godt at det blir like rotete og kaotisk uansett, og lite tar vel mer av tiden og overskuddet ditt enn å flytte. For bokens hovedperson blir drømmen om det perfekte livet nærmest en besettelse. Hun har en mann, og har fått de to etterlengtede barna, nå mangler hun bare huset. Boken er spennende og så lettlest sammenlignet med mye annet jeg har lest i det siste, at jeg nå lengter etter mer norsk samtidslitteratur. Boken fikk jeg gratis av Samlaget.

Nå er mai allerede godt i gang og lesingen går foreløpig litt trått. Jeg holder på med ny lydbok, ny Booker-vinner og skal fortsette med David Copperfield. Jeg håper også å få lest enda en Booker-vinner, enten Coetzee eller en av de tre siste årenes vinner som alle er påbegynt. Hva er dine leseplaner for mai?