Start

torsdag 21. desember 2017

En veldig forsinket oppsummering av oktober og desember

Jeg har vært rimelig flink med månedsinnleggene i år, frem til høsten kom for fullt. Høst, førjulsrus og forberedelser, masse nye bøker, og så videre, tok visst overhånd. Lesegleden har kommet og gått, men mest kommet faktisk, men blogglysten har vært helt fraværende. Etter en noe laber oktober med kun 3 leste bøker, kom november med hele 8 leste bøker. Noen bøker er allerede blogget om i egne innlegg og får ikke noe videre omtale, mens andre er lest og nesten glemt fordi det er så lenge siden (og de ikke gjorde så voldsomt inntrykk kanskje), men noen nye favoritter har det også blitt. Blogglysten er i grunn ikke tilbake, men plikten kaller, så her kommer en noe hastig og sikkert rotete oppsummering av bøkene  som ble lest i oktober og november:

Speak av Laurie Halse Anderson
En sånn jente av Monica Flatabø
Berge av Jan Kjærstad
Havet ved enden av veien av Neil Gaiman
When Dimple Met Rishi Sandhy Menon
Månen følger etter meg av Ingvild Nielsen og Jens Kristensen
MISS av Synne Sun Løes
Så lenge ingen ser oss av Anders Totland )
Autumn av Ali Smith
Bruddlinjer av Heidi Sævareid
Heksene av Roald Dahl

I oktober leste jeg to bøker om voldtekt, en amerikansk kritikerrost ungdomsroman som har stått på leselisten lenge, og en norsk dokumentarroman. Begge to var sterke leseropplevelser, og sistnevnte har fått et eget innlegg. Speak handler om Melanie som akkurat har begynt på high school. Leseren får vite at det har hendt noe tidligere den sommeren, på en fest. Melinda ringte politiet som brøt opp festen, noe som gjør henne lite populær blant sine medelever. Ikke en gang sine tidligere venninner vil ha noe med henne å gjøre. Men vi som lesere skjønner at det ligger mer bak, noe som Melinda ikke forteller, hun forteller i det hele tatt svært lite, for hun har sluttet å snakke. Jeg har tidligere lest og likt Laurie Halse Anderson sin Vinterjenter som tar for seg en ung jente med spiseforstyrrelser. Speak grep meg enda mer enn denne. Historien blir fortalt oss gjennom Melinda sin stemme, og den er til tider både morsom, sår og troverdig. Hun har blitt en som observerer, men nesten ikke deltar, og føler hun er i ferd med å miste seg selv. Akkurat som i Vinterjenter kjennes det som et troverdig innblikk i psyken til en som går gjennom vanskelige ting. Speak kom ut for nesten 20 år siden, men blir stadig trukket frem, og gitt ut i nye utgaver, og dessverre er historien like aktuell.
"Speak" av Laurie Halse Anderson"En sånn jente - en dokumentar om voldtekt" av Monica Flatabø"Havet i enden av veien" av Neil Gaiman

Huset ved enden av veien endte opp med å bli en ørliten skuffelse. Det gikk tregt å lese den og den grep meg ikke så mye som jeg håpet. Her har jeg gått rundt og trodd at Neil Gaiman er en potensiell favorittforfatter og så har jeg bare likt de to bøkene av ham jeg har lest sånn passe. Og boken fikk meg rett og slett til å lure på om jeg egentlig ikke er så glad i fantasy likevel. Jeg håper det er timing, at fantasy er noe som passer meg utmerket enkelte ganger, mens andre ikke. For Gaiman skriver stemingsfullt og godt, men jeg har problemer med å leve meg ordentlig inn i historien, og kjenner en irritasjonsmurring over noen av de overnaturlige elementene. Jeg er usikker på hva det er som ikke stemmer, og har verken planer om å gi opp fantasy eller Neil Gaiman helt enda. Jeg tror rett og slett jeg skal ha et eget sci-fi og fantasymål i 2018, for jeg har mange bøker jeg vil lese og har lest lite i disse sjangrene de siste par årene. Dette må jeg jo finne ut av.

"When Dimple Met Rishi" av Sandhya MenonEn "sjanger" jeg ikke har lest lite av de siste årene er YA, engelskspråklige ungdomsbøker. Her er det mange gode bøker og mange middelmådige. When Dimple Met Rishi var i sistnevnte kategori. Den handler om to indisk-amerikanske ungdommer som møtes fordi foreldrene vil at de skal gifte seg. Forviklingene oppstår når guttens familie har fortalt ham om planen sin, men jenten sine foreldre ikke har det. Historien er søt den, men litt for forutsigbar, og ikke morsom nok, til at den blir virkelig god. Denne boken fortjente ikke helt all hypen den har fått synes jeg.




"Månen følger etter meg" av Ingvild NielsenDet ble litt norsk 2017-lesing i både oktober og november. I oktober rakk jeg også årets andre norske 2017-roman, nemlig Berge av Jan Kjærstad. En bok som er kåret til en av årets beste bøker av mange kritikere, men selv er jeg ikke full så begeistret. Boken fikk et eget innlegg tidligere. I november bestemte jeg meg for, at til tross for at jeg har lest veldig mye mer i åpen klasse enn i romanklassen til Bokbloggerprisen, at jeg ville fortsette å lese mest i åpen klasse. Det er fint å ha relativt god oversikt i noen kategorier, for jeg kan umulig rekke over alt. Jeg leste dermed tre nye norske ungdomsbøker på rad, alle gode, og de fikk et felles innlegg da. En bildebok ble det også tid til. Månen følger etter meg er en stemningsfull og fin bildebok for barn om å føle seg alene. En jente som blir holdt utenfor i barnehagen, blir venn med månen, som også er ensom. Boken har vakre illustrasjoner og en fin historie, men den gjorde likevel ikke det store inntrykket på den ene gjennomlesningen den til nå har fått. Min yngste datter var overhodet ikke interessert i å lese denne sammen med meg og min eldste bare sånn passe, da hun helst vil lese alt av Roald Dahl for tiden. Så mulig jeg får lese gjennom den igjen selv før nominering i januar. Boken fikk jeg av Mangschou forlag.

Man Booker- vinneren ble avslørt i oktober, men jeg har i grunn ikke gjort meg helt ferdig med årets kortliste enda. Jeg har en påbegynt Lincoln in the Bardo (vinneren) og en urørt History of Wolves stående i skal lese snart-hyllen i stuen. I november leste jeg kortlistede Autumn, mitt første møte med Ali Smith. Et av de første kapitlene handler om en interaksjon mellom bokens hovedperson Elisabeth og en ansatt på det lokale postkontoret. Hun er der for å søke om nytt pass, og han er der for å motarbeide dette kan det virke som. En absurd og komisk situasjon som fikk meg til å le høyt både mens jeg leste og lenge etterpå. Et kapittel som gjør boken verdt å lese alene. Boken inneholder noen flere artige situasjoner, men er ellers ikke særlig morsom. Den er kalt en Brexit-roman og er innom blant annet flyktningekrise, fremmedfrykt og byråkrati, men mest handler den vel om Elisabeth sitt vennskapsforhold til sin eldre nabo, Daniel. Autumn er en bok uten noe tydelig plott og med det som for meg fremstår som opphakkede historier, alt fra absurde som den nevnte på postkontoret, barndomsminner, nåtid med Daniel på sykehus, og til mer drømmeaktige sekvenser. Jeg ble litt forvirret under lesingen, for her må man bare flyte med tror jeg, og kanskje reflektere mer over det man leser enn jeg hadde overskudd til da jeg leste den. Jeg likte boken selv om dette ikke er min favorittype bok. Mest sannsynlig vil jeg prøve å få lest neste bok, Winter, også, og i hvert fall mer av Ali Smith en gang. En forfatter som får meg til å le så mye, er definitivt verdt å møte igjen.

"Autumn" av Ali Smith"Heksene" av Roald Dahl

Til slutt i november fullførte 7-åringen og jeg Heksene, en bok jeg ikke leste selv som barn, men kun så filmen. Filmen gjorde et sterkt inntrykk, og jeg tror aldri jeg kommer til å glemme scenene der heksene avslører sitt egentlige utseende og ondskap. Roald Dahl har en herlig fandenivoldsk stil som jeg alltid har vært fan av, og heldigvis liker 7-åringen det også. Jeg var litt i tvil første dagen vi begynte å lese den på sengen og bestemoren til hovedpersonen forteller om hekser som spiser barn, og dette like etter at han har mistet begge foreldrene sine i en ulykke. Men 7-åringen ble mest fascinert og litt skremt. Vi gikk rett på Georgs magiske medisin etterpå og hun har ønsket seg flere av hans bøker til jul. Selv har jeg allerede kjøpt litt for mange bøker (og presanger) til henne, så håper noen andre familiemedlemmer stiller opp her.

Da blir det nok juleferie her på bloggen og så får jeg oppsummere årets lesemål i januar, men kan røpe at det ser veldig bra ut for min del. Jeg kommer også til å skrive et innlegg over de beste bøkene jeg har lest i 2017, og kan si såpass at dette blant annet har vært sakprosaens år, og at året har inneholdt usedvanlig mange veldig gode leseopplevelser. God jul til alle dere som har forvillet dere inn hit på bloggen:-)

11 kommentarer:

  1. Eg las Roald Dahls barnebøker i 2016, og fant ut at det er utmerka lesing for barn og vaksne saman. Heksene las eg heller aldri som barn, og som 30-åring finner eg framleis boka hakket skummel for mitt harehjarte ;-) Filmen med Anjelica Houston gløymer eg aldri (såg den som barn), og har framleis problem med ho i filmer. Sterke inntrykk! Riktig god jul til heile familien, Silje <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Anjelica Houston bringer tilbake mange filmatiske barndomsminner ja. Både Heksene og litt senere Addams family, der hun mer kul enn skummel. Matilda var min favoritt som barn, men tror det er veldig mange bøker av han jeg ikke har lest, så gleder meg til å utforske hans forfatterskap videre med min datter:-)

      God jul til deg også Elida, og tusen takk for julekort. Det var utrolig hyggelig:-)

      Slett
  2. Roald Dahl var min favoritt som barn! Jeg lånte bøkene hans igjen og igjen på biblioteket, kan fremdeles se helt tydelig for meg hylla der de sto.

    Jeg er glad i fantasy, men har aldri blitt mer enn passe begeistret for bøkene til Neil Gaiman. (Noe som skuffer meg like mye hver gang, jeg er nemlig svært begeistret for MANNEN Neil Gaiman.) Unntaket var Ocean at the end of the lane, jeg ELSKET akkurat denne, den var min favorittbok det året jeg leste den.

    God jul til deg og dine! Vi snakkes på nyåret :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Roald Dahl står ihvertfall for meg som en favoritt fra barndommen nå, men tror det er basert på ganske få bøker. Først og fremst Matilda og flere av novellene hans jeg leste da jeg var litt eldre. Prøvde å skrive historier som han på ungdomsskolen kan jeg også huske.

      Hmm, da kan jeg kanskje håpe på at jeg kommer til å like andre ting av han bedre enn deg, eller så er han bare ikke forfatteren for meg. Har ellers bare lest The Graveyard Book av han. Jeg er også fan av mannen Neil Gaiman nemlig:-)

      God jul til deg også Elisabeth:-)

      Slett
  3. JA til fantasy/sci-fi mål neste år! Vurderer sci-fi-mål selv. Har hatt det et par-tre ganger før, og sliter hver gang. Samtidig som jeg stadig blir overrasket over hvor godt jeg liker den lille sci-fien jeg leser.

    Jeg klarte ikke å følge med på alt i Smith sin bok jeg heller, men valgte å bare følge strømmen og kose meg. Hørt den som lydbok, det fungerte overraskende godt. Har allerede kjøpt vinter-boka også som lyd, men det blir nok til neste år (hvis jeg får taket på det der med lydbøker igjen da...).

    GOD JUL!

    SvarSlett
    Svar
    1. Er veldig klar for fantasy/sci-fi-mål, for her har det samlet seg opp mange titler gjennom årene som jeg gleder meg til å lese. Og så er det på tide å lese noen klassikere i sjangrene for å forhåpentligvis finne tilbake til hva det er jeg liker.

      Ville ikke trodd at den fungerte som lydbok, men har planer om å få meg audible igjen etterhvert, så da er kanskje Winter et tips. Skal prøve meg på noen korte romaner, krim og komikermemoarer først tror jeg. Hørte akkurat Of Mice and Men ferdig på lyd og den fungerte etterhvert veldig bra.

      Slett
  4. Fint med slike oppsummeringer. En sånn jente har jeg på leseplanene. Oj, hvordan rekke alt før nomineringsfristen.. Med biosirkel og alt.
    God jul til deh:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, tiden strekker aldri til, men håper du får lest En sånn jente en gang. Biosirkel får bli til neste år for min del. God jul:-)

      Slett
  5. Kjenner meg godt igjen i din beskrivelse av ditt forhold til Neil Gaiman. Trodde også at han kunne bli en favoritt, men jeg har innsett nå at han neppe er helt i min gate, selv om jeg også liker måten han skriver på. Likte Ocean ganske godt, men blir heller aldri helt komfortabel med det overnaturlige. Sliter generelt med å leve meg inn i fantasyromaner, tror jeg trenger en del tid på å komme inn i en helt ny verden, det føles unaturlig. Var nok flinkere til det da jeg var yngre. Unntaket er ofte barnebøker eller mer eventyraktige verdener, eventuelt sci-fi det ofte er en versjon av vår verden vi blir introdusert for, ofte i fremtiden. Får håpe du finner ut at du liker fantasy likevel. Jeg vurderer sci-fi mål, men tror jeg gir opp å lese fantasyserier, det har jeg prøvd en del ganger uten å lykkes.

    Winter er for øvrig en litt mer sammenhengende bok enn Autumn, selv om hun der også hopper litt frem og tilbake i tid. Selv likte jeg nok Autumn best, men Winter ble bedre og bedre jo lenger uti den jeg kom.

    Nå fikk jeg lyst til å lese mer av Dahl selv også. Elsker det jeg har lest av ham i voksen alder, spesielt Boy og Going Solo, men også James and the Giant Peach og The Twits. Tror Heksene eller Mathilda må leses snart.

    Du må ha en fin jul og kose deg med alle bøkene du skal lese med jentene. Håper vi rekker et treff på nyåret :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hm, trodde du var mer komfortabel med fantasy enn meg. Jeg bruker også mye tid på å sette meg inn i en ny verden og synes det er krevende, og derfor har det blitt mindre fantasy enn tidligere. Sci-fi (først og fremst dystopier) synes jeg også er noe annet, og har ikke så problemer med det, bortsett fra at det også kan være krevende i og med at det ofte er en slags ny verden. Jeg har for mange uleste fantasybøker på leselisten til at jeg vil gi opp helt enda, men foretrekker nok også mer eventyraktige barnebøker. De som fanger magien fra barndommen. Har akkurat begynt på Ishavspirater av Frida Nilsson med eldstedatteren og den virker utrolig fin. Akkurat en sånn eventyraktig bok som jeg liker.

      Godt nyttår til deg og takk for det gamle:-)

      Slett
  6. Bedre sent enn aldri, som det heter!
    Ønsker deg et riktig godt nytt år :))

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)