Start

mandag 11. september 2017

Dette leste jeg i august: Booker og norsk bokhøst

I august har hverdagen kommet tilbake, ferien er over og lesingen har, kanskje merkelig nok, tatt seg litt opp. Jeg har gjort et innhugg i Man Booker sin langliste og også i den norske bokhøsten og noe av grunnen til ny motivasjon var nok de to begivenhetene. Disse bøkene har jeg lest i august:

Den underjordiske jernbanen av Colson Whitehead
Første dag for Amina av Paul Egil Leer-Salvesen
Cornelia og den underlige skogen av Nora Brech
Exit West av Mohsin Hamid
You Will Not Have My Hate av Antoine Leiris
Home Fire av Kamila Shamsie
60 damer du skulle ha møtt av Marta Breen og Jenny Jordahl

The Underground Railroad
Tre bøker fra Booker-langslisten har det blitt, og det ser så langt ut som det blir med det frem mot annonseringen av kortlisten om et par dager. Jeg må innrømme at jeg slet litt med å komme gjennom alle tre bøkene. Den underjordiske jernbanen likte jeg i grunn godt, og tror jeg skylder litt på manglende fokus fra min side, men også at boken er noe ujevn. Boken handler om slavejenten Cora og har noen grusomme scener i begynnelsen som nesten gjorde at jeg la fra meg boken. Til tross for dette likte jeg begynnelsen av boken aller best. Beskrivelsene av livet på slavefarmen er kanskje spesielt interessant for meg som ikke har lest så mye litteratur om emnet. Deretter følger vi Cora på rømmen gjennom den metaforiske jernbanen, som i boken er en ordentlig jernbane, men egentlig var et nettverk som hjalp slavene til å rømme. Cora oppholder seg i ulike stater gjennom boken, noe jeg så på som en reise gjennom USA og statenes ulikheter, men som jeg har funnet ut i ettertid ikke er slik det virkelig var, men forfatterens forsøk på å vise ulike måter å håndtere slaveriet på. Whitehead har skrevet en drivende og interessant bok som får leseren til å tenke gjennom blant annet hvordan historien stadig gjentar seg, og behandling av andre mennesker som mindreverdige fortsetter. Ikke minst tenker jeg over hvordan i all verden man har kunnet bygge et amerikansk samfunn sammen med et sånt utgangspunkt. Hvorfor jeg likevel slet litt med boken er kanskje at i deler av den så kommer man ikke særlig inn på karakterene og jeg mister tråden i forfatterens prosjekt underveis (det siste sannsynligvis min skyld).


Exit WestHome FireHome Fire er en annen bok som også var noe ujevn og som allerede har fått et eget innlegg. Exit West av Hamid har likheter med begge de to nevnte bøkene fra langlisten. I likhet med Den underjordiske jernbanen benytter forfatteren seg av overnaturlige elementer for hvordan mennesker blir transportert fra sted til sted. Også Exit West handler om mennesker på rømmen, men her rømmer de gjennom noen magiske dører som tar dem fra et land til et annet. Som i Home Fire har boken et veldig aktuelt tema. Saeed og Nadia rømmer fra et land uten navn, og havner flere steder i Europa i løpet av Exit West. Boken hopper altså over selve flukten, og fokuserer på hvordan det er å forlate landet sitt og mennesker man har kjær i første omgang, og deretter hvordan det er å være flyktning i et fremmed land, uten byråkrati, men med andre folkegruppers fordommer og å finne seg til rette. Språket i boken er  for øvrig vakkert, og forfatteren fokuserer nok på bokens poetiske kvaliteter og essensen i å være på flukt fremfor en mer detaljert og realistisk fortelling om de faktiske forhold. Jeg synes ellers karakterene er noe vagt tegnet frem. Det sier kanskje sitt at det er faren til Saeed jeg følte jeg kom nærmest, en karakter som kun er med i starten. Jeg synes kanskje også at  forfatteren gaper over litt for mye på de knappe 200 sidene, og jeg mistet tråden etter hvert som de reiste til nye steder (hørt det før?).

You Will Not Have My HateYou Will Not Have My Hate er en bok jeg har hatt lyst til å lese siden kom på norsk i forfjor. Da bunkene med bøker stadig vokser og jeg aldri har skaffet meg denne, ble det den engelske utgaven hos Storytel som fikk meg til å lese den. Boken handler om forfatteren selv, Antoine Leiris, som mistet sin kone under det tragiske terrorangrepet på Bataclan i Paris i 2015. Som bokens tittel mer enn antyder er fokuset hvordan Antoine jobber får å ikke la hat og sinne til terroristene ta overhånd i livet sitt, og hele bokprosjektet starter med en lang kommentar på facebook om dette. Boken handler også om sorgen og livet videre for Antoine og hans lille sønn som nå må vokse opp uten sin mor. En nydelig skrevet bok om et vondt tema, som ble litt forstyrret av at jeg ikke likte oppleseren av lydboken, men ikke nok til at jeg ikke fikk en god leseopplevelse.
 
Første dag for Amina by Paul Egil Leer-SalvesenCornelia og den underlige skogen by Nora BrechDe to bildebøkene jeg har lest gjorde kanskje ikke så veldig stort inntrykk på hverken meg eller 6-åringen, for jeg sliter litt med å huske dem akkurat nå. Første dag for Amina handler som junis leste norske bildebok, Samir og den lange reisa, om å være ny i et fremmed land og å flykte fra krig. Amina har sin første dag i barnehagen der hun finner en skadet fugl. Boken er heldigvis ikke så politisk vektet som nevnte bok om Samir, men har en fint budskap om at alle føler seg ensomme i blant, å finne trøst uventede steder og å være nysgjerrig og vennlig mot nye mennesker. Cornelia og jungelmaskinen er en bildebok med mest bilder og lite tekst. Erfaringsmessig krever det mer av leseren og jeg velger å ikke kommentere den mer før jeg og min datter har lest den flere ganger. Det er en bok jeg eier (takk Aschehoug), så det skal være et fint avbrekk innimellom de teksttunge bøkene vi nå prøver oss på. Jeg håper at jeg kommer til å skrive mer om høstens norske bildebøker og andre barnebøker senere.
 
60 damer du skulle ha møtt. Norsk kvinnehistorie for deg som har det traveltJeg er for øvrig veldig godt fornøyd med 7 leste bøker i august, men kjenner at det er litt mange å skrive om i ett innlegg. Men jeg må si noen ord om Bokbloggerprisnominerte 60 damer du skulle ha møtt av Marta Breen og Jenny Jordahl. En tegneserie som tar for seg nettopp 60 damer du bør vite mer om. Det er riktignok ikke mye du får vite om hver av dem, stort sett en dobbeltside per kvinne, men tegneserieformatet egner seg godt i dette tilfellet. Det er jo færre ord, men bildene, replikkene og teksten gjør hver enkelt av dem så levende, og gjør nok et sterkere inntrykk enn ren tekst ville gjort, spesielt hvis du skal lese om 60 forskjellige i en bok. Jeg har allerede gitt bort en i gave og må nok skaffe meg en selv også. Jeg leste boken fra perm til perm, men den fungerer jo også som et oppslagsverk, med register og tidslinje på slutten. Her kan jeg nok finne mange ideer til fremtidige biografisirkler. Og apropos Bokbloggerprisen, vinnerne annonseres i dag, kl 12, følg med her.
 
Så var det litt statistikk til de spesielt interesserte (les: meg selv) til slutt.  Jeg leste i august 3 romaner, 2 bildebøker, 1 tegneserie og 1 sakprosa, så ganske god variasjon. 3 var norske, 1 fransk, 1 amerikansk, 1 britisk, og 2 britisk-pakistanske, så sier meg fornøyd her og jeg. Antall kvinner og menn er helt likt i og med at den ene boken har to kvinnelige forfattere og 3 av bøkene var på engelsk, de resterende på norsk (alle bokmål).
 
Jeg hadde allerede før august nådd mine (for beskjedne?) mål om antall leste sakprosa og internasjonale utgivelser av året og er nå godt over. Jeg leste ellers to nye norske av året, og selv om jeg er under halvveis i dette målet tror jeg ikke det blir noe problem å nå. Målene som kan bli en større utfordring er å lese 5 til bøker fra egen bokhylle, det vil si bøker som jeg skaffet meg før 2017, når det renner inn nye bøker hele tiden, og kanskje også mål om 3 1001-bøker til. I tillegg skulle jeg lest noen prisvinnende bøker, og bøker av Gaiman, Coetzee og Adichie. Heldigvis kan flere av disse målene kombineres, om jeg bare klarer å legge vekk nye fristelser innimellom.

Og da trenger jeg ikke å skrive noe mer om september-planene egentlig, men siden september allerede er godt i gang, vet jeg at jeg må skjerpe meg og straks finne frem en 1001-godbit fra bokhyllen. Og så må jeg ikke glemme å nevne bokbloggertreffet til helgen, gleder meg. Fortsatt god september til dere, og ikke glem å stemme i dag!

7 kommentarer:

  1. Grattis med god måloppnåelse.

    Hvordan går det med Lincoln? Lagt den fra deg til etter shortlist? Veldig enig med deg i det du skriver om The Underground Railroad. Synes den var god, men ikke egentlig god nok for shortlist. Merkelig nok er visst den en stor favoritt til å vinne hele prisen. Det har jeg vanskelig for å se for meg. Men jeg angrer ikke på at jeg leste den, den hadde driv og var både spennnende og interessant.

    Exit West er en av to jeg håper ikke kommer på shortlist. Merker jeg er litt ekstra spent på hvem som kommer med i år siden det er de seks jeg skal høre på i London. Kjedelig da hvis det er de bøkene jeg har minst til overs for som kommer med. Håper veldig på Saunders og Ali Smith, og tror også jeg har lyst til å se McGregor og en av debutantene der. Usikker på hva jeg ønsker for de to siste plassene.

    Boken til Leiris fikk jeg i bokboks fra Solumbokvennen på norsk. Den fikk jeg nå veldig lyst til å finne frem.

    Er for øvrig spent på hvor fornøyd du blir med vinnerne av Bokbloggerprisen. Har du en magefølelse for hvem det blir?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, skjønner at du er ekstra spent på kortlisten. Lincoln ligger i vinduskarmen ved sofaen og jeg leser noen sider innimellom. Det veksler mellom at jeg henger med til at jeg ikke henger med i det hele tatt, og da tar jeg en pause. Regner med at den kommer på kortlisten (tror den vinner) og vil jo helst fullføre den uansett. Håper også på Ali Smith, da jeg har veldig lyst til å lese den, og for så vidt også Barry og Fridlund. Hvordan er McGregor? Jeg tenkte på forhånd at Whitehead var en soleklar kandidat til kortlisten og muligens å vinne, men mer usikker nå. Både fordi andre bøker virker sterkere basert på omtaler jeg har lest (Barry og Saunders spesielt, kanskje A.Smith), og fordi den allerede har fått flere priser.

      Nå ble vinnerne av Bokbloggerprisen annonsert og det ble de vinnerne jeg stemte på og hadde troen som vant. Du må lese To søstre.

      Slett
    2. Jeg har avtalt med naboen min at jeg skal låne En av oss i løpet av året, så jeg begynner nok med den. Hvis jeg synes den er like god som alle andre synes regner jeg nok med at jeg leser To Søstre også.

      McGregor liker jeg veldig godt, men den krever en del konsentrasjon. Jeg begynte jo på den tidligere og leste ca. 100 sider før jeg ikke klarte mer. Da var den for stillferdig og hadde et altfor stort karaktergalleri. Jeg hadde ikke nok konsentrasjonsevner. Nå er jeg skikkelig imponert over hvordan han klarer å fange stemningen i en liten landsby etter forsvinningen til en 13 år gammel jente. Hvordan han klarer å holde leseren engasjert tross at det skjer ingenting, det er haugevis av karakterer (jeg har jukseark for å holde styr på dem) og hvert kapittel tar for seg et helt år (det er ikke en tykk bok). Det er en kjempefin bok og det føles litt som om leseren blir innlemmet i samfunnet, som om vi blir en del av det. Hele tiden knyttes det til forsvinningen og innbyggernes ulike reaksjoner på det og tanker om det etter hvert som årene går og vi følger karakterene på godt og vondt gjennom ulike faser i livet. Vi får alltid bare korte glimt, og jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor jeg liker det så godt. Han er uten tvil en meget dyktig forfatter. Men ikke finn frem denne når du er i humør for noe mer driv og fart og spenning. Her skjer det lite og det krever litt å holde styr på karakterene.

      Tror Saunders, Smith, McGregor og Mozley blir mine favoritter (med mindre noen av de uleste overtar dem). Samt likte jeg også veldig godt boken til Fridlund. Saunders er for øvrig soleklar favoritt fremdeles, selv om resten av de jeg har likt var knallgode.

      Slett
  2. Du har lest mye spennende! Ekstra hyggelig er det for meg som har glemt hele Jeg leste i august innlegget at du minnet meg på at jeg kan skrive det nå :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra, da gleder jeg meg til å lese det:-) Ja, synes selv jeg har fått lest mye forskjellig i år til tross for at jeg ikke leser like mange bøker i året som en del av bokbloggerne, så er godt fornøyd.

      Slett
  3. Hodet over vannet. Ikke helt frisk, men på bedringens vei (greide faktisk å skrive ei bloggoverskrift idag, noe om norskelesing, men det var også alt). Regner med det blir mye bookersnakk på treffet og satser på at vi både har funnet vinneren og lagt leselista for resten av året. Åpen for all inspirasjon (nå som jeg later som om jeg er ferdig med å gråte over tapt maraton). Forøvrig er jeg helt enig med dere angående Whitehead. Sees!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å høre at du er på bedringens vei. Har medfølelse for at det er kjipt å miste maraton, men er samtidig veldig glad for at vi nå ses til helgen (du kan få gråte altså). Vi sees!

      Slett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)