I morgen er alt mørkt: når historien slutter av Sigbjørn Mostue
Asking for it av Louise O`Neill
Born a Crime av Trevor Noah
Sementhagen av Ian McEwan
Februar begynte veldig bra både kvalitets- og kvantitetsmessig med to gode og fengende ungdomsbøker. Den første en dystopi og avsluttende bok i I morgen er alt mørkt-trilogien til Mostue, der jeg har likt alle bøkene veldig godt, også den siste. De er mer brutale enn de fleste amerikanske dystopiene for ungdom jeg har lest, og selv om de er actionfylte, fordrer de litt til ettertanke også. Jeg har skrevet om de to første bøkene her og her. Asking for it var en veldig ubehagelig leseopplevelse om voldtekt, som ikke gjør det lett for leseren ved å skape et offer leseren har vanskelig for å sympatisere med. Jeg ble både sint og uvel av denne. Det kommer et innlegg om den om ikke lenge.
Born a Crime har jeg allerede skrevet eget innlegg om, men jeg kan gjenta at dette er en lydbok jeg anbefaler sterkt. Til slutt i måneden fikk jeg endelig årets første 1001-kryss. Det har nesten herjet en lite Ian McEwan-feber over bokbloggverden og jeg klarte ikke å la være å henge meg på. Jeg begynte med en av hans første bøker, og manges favoritt, Sementhagen. Jeg er veldig usikker på hva jeg egentlig syntes om den, og føler jeg har lite å si på det nåværende tidspunkt. Jeg var advart om at den var ubehagelig, og det var den, men ikke sånn at jeg måtte legge den fra meg. Den er absolutt fascinerende, men jeg ble liksom ikke helt revet med likevel. Om dette er en bok som trenger litt mer tid til å synke inn vil tiden vise.
Selv om antallet leste bøker ikke er imponerende, er jeg godt fornøyd med bøkene jeg har lest. Jeg har som sagt fått et 1001-kryss, jeg har fått hele tre (!) nye nasjonaliteter med Irland, Storbritannia og Sør-Afrika, jeg har lest en av årets Printz Honorees, og jeg har avsluttet en serie. Ikke minst har jeg lest fire gode bøker på hver sine måter. Det var absolutt en overvekt av dystre bøker med tunge tema i februar. Den mest oppløftende boken er jo faktisk boken fra virkeligheten om komikeren som levde i skjul under apartheid fordi han hadde hvit far og svart mor. Den er faktisk til tider veldig veldig morsom og et godt avbrekk fra dysterheten.
I mars fortsetter jeg med Blodmeridianen, som er en av grunnene til at det ikke har blitt flere leste bøker i februar. Jeg har forsøkt å lese mer i den, men merker at jeg ikke klarer mer en små doser av gangen. Jeg kom over en liste på Goodreads over "Most disturbing books" der jeg fant både denne og Sementhagen, kanskje ikke den beste kombinasjonen å lese de to samtidig. I tillegg har jeg begynt på Anna Karenina på 900 sider, men har ingen ambisjoner om å lese den ferdig i mars, men i hvert fall første del. Ellers er det mulig jeg begynner på en av de to av årets norske utgivelser jeg har liggende, og helst en 1001-bok fra bokhyllen med tanke på kryssene. Hva er dine leseplaner for mars?
Litt av en kombinasjon, ja. I feel ya! Selv hadde jeg en semilignende opplevelse med Blodmeridianen og Arv og miljø relativt samtidig. Det er mange tanker underveis som skal bearbeides, det er en kamp for hodet å sortere alt og ikke la seg utmatte.
SvarSlettAng Sementhagen; prøv også Paul Austers Usynlig!
Usynlig er notert og spares til i hvert fall etter Blodmeridianen. Takk for tips, har lenge tenkt at jeg skal lese noe av Paul Auster.
SlettEnig med dere, det høres ut som en passe deprimerende kombinasjon. Kanskje lurt med en om gangen. Noterer meg for øvrig Auster. Leste to bøker av ham for mange år siden og likte dem veldig godt. Etter det kjøpte jeg mange flere, men det ble aldri til at jeg leste dem.
SvarSlettLurer for øvrig på om det var I morgen er alt mørkt jeg ville lese av Mostue. Må sjekke det. Har lyst til å bli inspirert av at du har begynt på Anna Karenina. Har tenkt i to måneder at jeg skal begynne på Brødrene Karamazov, men det har ikke blitt noe av. Kanskje mars blir måneden (jeg begynner på den.. neppe måneden jeg fullfører den).
Gleder meg til å lese det du skriver om Sementhagen når du har fått litt mer tenketid. Blir det internasjonal booker på deg neste måned forresten?
Ja, det kan bli for mye av det gode eller onde kanskje, sånn at det blir vanskelig å ta det innover seg. Jeg tenker at Anna Karenina gjerne kan ta hele året, og blir fornøyd hvis jeg klarer det. Den er vel delt inn i flere bøker, så da kan jeg ta en om gangen, en i måneden kanskje.
SlettRegner med at jeg blir med på internasjonal Booker ja, det er jo veldig snart det! Skal i hvert fall sjekke ut listen å lese minst en.
Anna Karenina <3 Eg las den for nokre år sidan og syns den var storarta. Nesten litt redd for å gjenlese den ein dag for tenk om mitt romantiske syn på boka ikkje er slik gong nummer 2 :-O
SvarSlettEg tenker å lese meir McEwan og begynne med dei eldste bøkene. Nå har eg lest Nøtteskall og Barneloven og det er dei nyaste.
Ja, det er alltid en viss risiko ved å gjenlese favorittbøker. Gleder meg til å komme ordentlig i gang med den for å se hva alt oppstyret handler om;-)
SlettJeg hadde egentlig en helt annen McEwan i bokhyllen, men begynte også på begynnelsen, i hvert fall den første som havnet på 1001.
Kjekt å se at det er flere som leser bøker som må leses i små doser, eller er så lange at det tar evigheter å komme gjennom. Herlig å lese at du er fornøyd med egen innsats i februar, det er jo det viktigste :)
SvarSlettJeg prøver å ikke stresse med antall bøker og lesing. I noen perioder har man tid og overskudd, mens i andre har man ikke. Lesingen har en tendens til å føles som jobb innimellom, og det vil jeg ikke, samtidig som jeg vil lese noen av de bøkene som tar litt mer tid. Så innsatsen i februar handler mye om å skyve bort alle tankene om å lese noe mer lettlest, og å ikke la seg stresse av alle de nye titlene som renner inn på leselisten:-)
SlettJeg har også fått med meg denne "Ian McEwan"-feberen. Leste "Hjelp fra fremmede" av han uten å bli noe særlig begeistra. Den var ganske ubehagelig, noe jeg var forberedt på, men utover det var den ikke noe annet enn en ok-leseropplevelse. Han har jo en del titler på 1001-lista, men foreløpig har jeg latt disse ligge til fordel for andre forfattere jeg liker bedre. Kan være at jeg må prøve på nytt med en nyere bok av han.
SvarSlettHjelp fra fremmede har jeg ikke hørt om. Jeg har nå lest to McEwan-bøker og ikke blitt overbegeistret av noen av dem. Kommer nok ikke til å gi med med forfatterskapet, men vil nok heller prøve meg på noen andre forfattere fremover.
SlettCheck for Trevor (det ligger faktisk en gammel special på netflix, som iflg beskrivelsen skal ta for seg mer oppvekts/sørafrika. Håper den er mer som boka. Check for McEwan, ikke overvettiges begeistret for Nutshell, selv om jeg på forhånd trodde dette var boka som skulle få meg til å kaste meg over 1001kryssene. Lettere enn Saturday, men Chesil Beach er fremdeles favoritten.
SvarSlett(kanskje det ikke var så farlig at jeg har rotet bort Blood Meridian læillll??)
Misjonering: Dere kan like gjerne lese først som sist, maset kommer til å bli uutholdelig. Erpenbecks, Gå, gikk, har gått.... (kunne skrevet et avsnitt til, men vet av erfaring at alle ord som slipper ut i kommentarfelt er ord jeg trekker ifra blogginnlegg = zero blogginnlegg. Har fremdeles trua på aktivitet. Men det handler om flykninger, tid og Berlin.
Artig at Erpenbeck er blitt så populær. Jeg leste en bok av henne i 2011 som jeg fremdeles tenker på iblant. En liten flis av en bok som var så utrolig sterk, til tross for at den handlet om en hus og ikke om faste karakterer. Så du trenger i hvert fall ikke å overbevise meg, jeg SKAL lese mer av Erpenbeck. Har to stående i bokhyllen, en roman og en novellesamling. Håper flere leser Visitation.
SlettJa, så litt på noe som lå på Netflix om Noah, men det virket mer dokumentaktig. McEwan har jeg nå funnet ut ikke er en favoritt og jeg får prøve meg på neste brite, Ishiguro, og håpe det er full klaff. Blodmeridianen er fascinerende greier altså, og jeg gir meg ikke! Men lange setninger, detaljert språk og den kalde brutale volden er det ikke så ofte plass til i mitt hode. Erpenbecks kjøpte jeg inn på jobben etter at en lærer ønsket seg den og skrøt av forfatteren. Skal låne meg den når hun er ferdig. Ble veldig nysgjerrig da jeg leste om den.
SvarSlettJeg noterer meg Noah på lydboklista mi, trenger noe å dytte innimellom Harry Potter bøkene. (Selv om jeg akkurat nå har fått litt dilla og er på nummer tre selv om jeg begynte på starten først midt i februar.)
SvarSlett'Asking for it' har jeg hørt mye om på YouTube og notert meg tidligere. Men litt usikker på om jeg vil lese. Kjøpte Blood Meridian nå i Edinburgh, det er den av hans bøker jeg har mest lyst til å lese, også det inspirert av YouTube. Registrerer at flere av dere synes den er tung, men er foreløpig ikke avskrekket av det.
Ja, det må du gjøre, men lurer på om Ingalill sa den ikke var på Storytel. Høres deilig ut med HP-dille. Jeg hørte den første for noen år siden og så forsvant de fra iTunes, men nå har jeg skaffet dem via Audible. Sparer dem foreløpig og lurer på om jeg ikke snart kan begynne å lese den første for min eldstedatter (6,5 år). Jeg prøvde å lokke henne med den fine illustrerte utgaven på Norli på lørdag, men hun var ikke interessert. For mye tekst og lite bilder. Men se så fine bilder da, sa jeg, til ingen nytte. Jaja, det nærmer seg forhåpentligvis. Får forsøke oss på litt Roald Dahl og Astrid Lindgren først:-)
SlettAsking for it var en veldig fysisk opplevelse, jeg kjente det skikkelig i magen, og jeg har sett noen kommentarer på Goodreads om sterkt sinne. Blodmeridianen og Sementhagen har ikke gitt meg det samme fysiske ubehaget utrolig nok, men det er mer distanse til meg som leser i de bøkene. Snakket med en lærer på jobben som mente at McCarthy sine bøker var relativt lettleste, og jeg som "sliter":-) Jeg bladde akkurat i No Country for Old Men og den har jo mye mer luft på sidene og dialoger, så tror BM er tyngre ja. Den er krevende og derfor leser jeg den i små doser, og så er det litt lett for å velge lettere lektyre som tar litt over.