Min foreløpige leseplan for bokbloggerprisen 2013

Til neste år skal norske bokbloggere dele ut pris for første gang til to bøker, i kategorien Årets roman og Åpen klasse. Bokbloggerne nominerer bøker fra 2013 innen årskiftet og basert på nominasjonene lages det kortlister som blir gjenstand for skriverier og lesesirkler. Prisen deles så ut på neste års bokbloggtreff i september 2014.Så langt i år har jeg kun lest 2 norske 2013-utgivelser, så jeg må virkelig henge i hvis jeg skal rekke å nominere noen til Bokbloggerprisen. Det er mulig jeg har lest noen barnebøker som kom ut i år, så det må jeg få sjekket. Jeg er imponert over alt enkelte andre bokbloggere har rukket å lese. De to jeg har lest så langt er (med lenke til omtalene), begge aktuelle under årets roman:
Verdens viktigste begivenhet av Viktoria Lindberg
Innlandshete av Kristine Storli Henningsen


Jeg må helt klart ha en plan hvis jeg skal klare å få lest en viss mengde norske bøker i år, og det innimellom diverse lesesirkler (puh!). Siden jeg har en bunke ungdomsbøker liggende satser jeg på å starte der for å få en liten oversikt der, så er det mulig jeg stoler på dere andre bokbloggere når det gjelder kategorien Årets roman og venter på kortlisten. Siden jeg er veldig glad i ungdomsbøker satser jeg jo på at det kommer noen av dem innunder kategorien Åpen klasse der de skal konkurrere med både sakprosa, lyrikk og barnebøker. Her er ihvertfall noen av de bøkene jeg har planer om å lese snarest og jeg håper det hjelper meg å komme i gang å lage denne listen:

Åpen klasse:
Odinsbarn av Siri Pettersen


1920 av Jon Ewo


Blå øger kan isje lyge av Hans Sande


Det blir pinlig uansett av Bjørn Sortland og Tyra Theodora Tronstad


Hulder av Tonje Tornes


Det som er sant av Magnhild Bruheim


Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn


Beina i gitaren av Sunniva Relling Berg


Urd av Ruth Lillegraven (lyrikk):


Kakkerlakken med den stygge frakken av Martine Grande (billedbok):


Bøker til Årets roman som jeg har liggende:
Songfuglen av Jan Roar Leikvoll (har den ihvertfall snart)


Carmen Zita og døden av Karin Fossum


Å holde pusten av Agathe Øksendal Kaupang


Ung jente, voksen mann av Eline Lund Fjæren


Jeg har forøvrig en egen kategori på bokelskere.no med bøker utgitt i 2013 jeg gjerne vil lese, men tiden er som sagt knapp og bøkene så altfor mange. Om du har en mening om hva jeg bør prioritere av de som er med her eller andre bøker jeg bare må lese, så er du veldig velkommen til å dele det i kommentarfeltet.

Andre bloggere om det de har lest og vil lese:
Bokelskerinnen
Julies bokbabbel
Tines blogg
Bokbloggeir
My first, my last, my everything
Beathes bokhylle
Gråbekkas bokblogg

Tidenes andre bokbloggertreff - enda morsommere enn i fjor

Det er flere som nå har skrevet om helgens bokbloggertreff, men som en skrev i et kommentarfelt, vi får vel aldri nok av å lese om oss selv:-) Så får heller eventuelle andre lesere enn bokbloggere bære over med oss. Lørdagens treff i Gyldendals flotte lokaler var både hyggelig og nyttig med god mat, fine folk og nyttige innlegg. Takk til arrangementskomiteen som består av Line, Rose-Marie, Silje, Gro, Lise og Elin.

Bokbloggerprisen
Etter litt mingling, velkomst, quiz og bokbord fikk vi informasjon om neste års bokbloggerpris. Bokbloggerne skal innen 2014 nominere bøker av året til prisen som så blir plukket ut til en shortlist. Bøkene på denne kostlisten vil deretter bli gjenstand for lesesirkler og blogginnlegg så alle som er med blir mest mulig opplyst om de nominerte. Jeg har allerede begynt så smått å lese 2013-utgivelser, for jeg er vanligvis ikke så flink til å lese nye norske romaner. Jeg har foreløpig ikke funnet noen jeg vil nominere, men har jo såvidt begynt. Noe av meningen med prisen er å sette fokus på norsk samtidslitteratur, og også den delen av norsk litteratur som ikke får særlig oppmerksomhet i pressen eller figurerer på bestselgerlistene. Jeg er kjempespent på hvordan dette skal bli og håper jeg får tid og har leselyst til å delta på mest mulig.

Hvordan få flere lesere
Etter lunsj var det tid for innlegg fra bokbloggerne Line og Elin. Elin fra Bokelskerinnen snakket om hvordan man kan få flere lesere til bloggen sin. Hun understreket fra starten av at et godt innhold er det viktigste og ikke minst grunnlaget for å beholde de leserne du skaffer deg. Noen av tipsene for hva du ikke bør gjøre er å ikke delta på for mange temainnlegg (selv om noen kan være lurt) og å ikke poste mer enn et innlegg om dagen. Det kan derimot være lurt å poste innlegg flere ganger i uken, spesielt når man er i startfasen som blogger. Mange av tipsene var nettopp for bloggere i startgropen, men jeg merket meg også et og annet. Nå er det ikke noe mål i seg selv å ha så mange lesere, men det er jo hyggelig å nå ut med bokanmeldelser til de som er interessert. Da kan det være lurt å legge ut anmeldelsene dine på nettsteder som Bokelskere.no med en lenke til bloggen nederst. Det vil jeg påstå er enn vin-vinn-situasjon, en berikelse for nettstedet og det kan gi den noen flere lesere. En annen ting kan være å se på statistikken over hvilke innlegg som treffer flest lesere og kanskje både spisse innleggene noe og ikke minst timingen for når man kommer med innleggene. Jeg tviler på at jeg kommer til å legge veldig mye tid ned i akkurat dette, for da er jeg redd det blir mer stress enn gøy, men skal likevel være litt bevisst på det.

Litteraturkritikk på blogg
Line fra Lines bibliotek hadde så et innlegg om litteraturkritikk på blogg der hun tok opp spørsmål en del bokbloggere tenker over og kanskje også bekymrer seg for. Kort oppsummert handler det om vi som blogger om bøker har kompetanse nok til å drive litteraturkritikk. Line er jo selv utdannet innen litteraturvitenskap, men det er det vel få av oss andre som er. Som hun så fint påpekte kommer ikke lesere til en blogg for å lese litteraturkritikk a la Vagant, men mest sannsynlig for å lese en mer personlig litteraturkritikk. Det er likevel viktig at vi er bevisste på forskjellen mellom de allmenne kriteriene for vurdering av litteratur og subjektiv smak og hvor på skalaen mellom disse hver enkelt av oss ønsker å befinne oss. Jo mer autoritær du er i stilen jo bedre grunnlag bør du ha for å uttale deg utover din egen smak. Line mente ellers at mange av oss vurderer ut fra de allmenne litterære kriteriene uten å være klar over det, for etterhvert som man blir en mer erfaren og nettopp kritisk leser kommer det helt naturlig. Innlegget hadde ellers mange gode poeng rundt bevisstgjøringen av det vi bokbloggere holder på med og jeg skal ihvertfall ta en liten tankerunde på hva jeg egentlig vil med bloggen min og hvordan jeg fremstår for leserne mine.Jeg har ihvertfall tenkt å endre alle taggene og overskriftene mine fra bokomtaler til bokanmeldelser, for det er jo det det er. Mye av det Line sa om litteraturkritikk i innlegget sitt har hun hentet fra Erik Bjerck Hagen sin bok Litteraturkritikk, så det er nok et godt tips for de som vil lære mer.

Forlagsprat
Det siste innlegget på programmet stod Anne Fløtaker fra Cappelen Damm for. Hun er en av seks redaktører for norsk skjønnlitteratur og snakket litt om hvordan forlaget jobber og prosessen fra et manus ligger i den såkalte binken på pultene deres til den faktisk kommer mellom to permer. Det er et veldig lite nåløye en bok skal gjennom for å bli utgitt. Hun sa også at spesielt de tre store forlagene ofte kjemper om de samme forfatterne og at det ikke alltid er lett å finne gullet blant all gråsteinen. Noen ganger glipper det en og et konkurrerende forlag får en bestselger av en bok du selv ikke ville anta. Det hørtes forøvrig spennende, men også veldig slitsomt å jobbe i forlag og man bør i tillegg til den faglige kompetansen være veldig tålmodig og ha en høy gjennomføringsevne. Hun mente at bokbloggerne kommer til å bli viktig for litteraturen i offentligheten fremover ettersom den stadig får mindre spalteplass i pressen. På spørsmål om de merket noe til bloggerenes påvirkning i dag sa hun at i form av nettopp spalteplass var det lite foreløpig, men hun tror som sagt det kommer. Når det gjelder barne- og ungdomslitteraturen hadde hun fått signaler om at det stilte seg litt annerledes. Barn og unge nås gjerne gjennom andre kanaler enn aviser og annen presse. Dette re jo oppløftende for bloggere som skriver om denne type litteratur. Etter at jeg selv har opplevd hvor mye god ungdomslitteratur som finnes der ute, ønsker jeg selvfølgelig at andre skal bli oppmerksomme på det samme. Et kjempeinteressant innlegg som gjerne kunne vart enda lenger.

Takk for denne gang
Så var den faglige delen av treffet over og det var tid for tapasmiddag, Brille med Harald Eia og deretter fest på plassen mellom Gyldendal og Aschehoug. Festen ble ikke så langvarig for egen del, men veldig fornøyd dro jeg tilbake til hotellet sammen med mine hotellvenninner Line fra Moonstar`s bokverden og Mari fra Flukten fra virkeligheten. Det var veldig hyggelig å treffe alle sammen, men skulle ønske tiden ikke gikk så fort så jeg fikk snakket med flere av dere. Vi får ta det igjen til neste år og i mellomtiden snakkes i kommentarfeltene på bloggene våre.

Jeg glemte ellers helt å ta bilder under treffet, men om du klikekr deg inn på noen av de andre innleggene har andre heldigvis vært flinkere enn meg til akkurat det.

Høstens barne- og ungdomsbøker hos Cappelen Damm

I går var jeg på Litteraturhuset her i Bergen på presentasjon av høstens nyheter for barn og ungdom hos Cappelen Damm. Det var to flinke damer som var henholdsvis redaksjonssjef for oversatt barne- og ungdomslitteratur og salg- og markedsansvarlig som holdt presentasjonen. Siden jeg gikk alene ble jeg litt skremt da jeg så at dette var et sosialt treff med småbord og ikke slik jeg har vært på før der vi sitter på rekke og rad. Jeg så heldigvis et kjent ansikt blant alle damene (så vidt jeg kunne se var det kun en mann der) så jeg kunne lettet sette meg ned ved et bord. Her kommer en del av det de presenterte, men ikke alt.

Gode gamle barndomsminner:
Det er utrolig kjekt å høre om barnelitteratur. Selv om både jobben og bloggen min i første rekke handler om ungdomsbøker og oppover, så har jeg jo barn selv og ikke minst har jeg vært barn selv. For her var det mye nostalgi å spore. Cappelen Damm skal i høst gi ut nye utgaver av flere Astrid Lindgren-klassikere (der de skal ha scannet originaltegningene på nytt), samle de første Albert Åberg-bøkene i en (det kommer film), Elsa Beskow sine eventyr samles i flere bøker, Emil i Lønneberget kommer i samleutgave som er de samme historiene som den kommende filmatiseringen er basert på, og ikke minst kommer det nye bøker om Mummitrollet (100 årsjubileum i 2014). I tillegg til bøker kommer det diverse ekstraeffekter som spill, postkort, fargeblyanter osv. En ekstra god nyhet er at Astrid Lindgren sin historie Aller kjæreste søster gis ut i en fin billedbok. Jeg har et nært forhold til samlingen Per Pusling der denne historien er med, men har aldri lest den som billedbok.

                                                        
Lettlestbøker:
Cappelen kommer også med en rekke Lego-bøker som jeg i utgangspunktet rynker litt på nesen av. Når det er sagt er dette lettlestbøker som kan få de som er glad i Lego, men ikke i å lese til å gjøre nettopp det siste. Det kommer noen bøker med modellsett i, noen med klistremerker og også en Legobok der du kan lese om bygging av Lego og få tips til hva du kan bygge med de klossene du allerede har.

I tillegg har jo Cappelen Damm Leseløvene som blir 25 år og her kommer de med bøker til barn helt ned i 4 år og opp til 12 år. Så her er det bare å sette i gang med å lære de små å lese. De kommer også med en vitsebok i denne serien som er en gjentakelse av en kjempesuksess i fjor.

Både mer og mindre erfarne barnebokforfattere:
Ingvar Ambjørnsen kommer med ny bok om Samson og Roberto som har fått gode kritikker. Gro Dahle gir ut bok sammen med datteren og illustratør Kaia Dahle Nyhus som heter Krigen og tar for seg en storesøsters opplevelse av en skilsmisse. Jeg har ikke lest noen av Dahles barnebøker tidligere, men de har vel både provosert og gledet mange voksne ihvertfall. Jeg er nysgjerrig.

Etterhvert i en sånn presentasjon blir det veldig mange bøker å holde styr på, men skal nevne noen av de norske som pirret nysgjerrigheten min litt ekstra. Musefangeren i Downing Street av Lena Lindahl og Ketil Selnes handler om en katt som har som oppgave å fange mus og rotter i Storbritannias statsministerbolig, og dette er visst reelt at de har katter til sånt. Akkurat denne katten er upraktisk nok livredd for rotter, så han gjør ikke jobben sin særlig godt. Billedboken Iver reiser av Marianne Nygård og Jørgen Due Nordlie ble jeg mest nysgjerrig på grunnet teknikken som er brukt. Bildene består av papirbiter som er klippet ut og lagt i et mønster og deretter tatt bilde av. Papirbitene er ikke limt sammen og derfor har bildene også skygger. Den handler om en reise alene i båt for Iver der han møter ulike vesener både på en øde øy og i havet.

En annen som hørtes morsom ut for litt større barn er Zombie-Bjarne av Sibjørn Mostue. Tvillingene Emma og Emil blir nabo med den strenge rektoren på skolen sin, noe de ikke er særlig glade for. Etter juleferien har han plutselig forandret seg veldig, han har nemlig blitt en zombie som er glad i å spise barnehjerner. Dette kan høres skummelt ut, men det skal visst vise seg at den nye utgaven av rektoren kanskje ikke er så mye verre enn den gamle. Til slutt på barnebøker kan jeg nevne at tidligere fotballproff Arild Stavrum debuterer som barnebokforfatter med Maradonas magi, ikke overraskende en bok der fotball er tema, men også vennskap, spenning og litt magi.

 

Ungdomsbøker:
Cappelen Damm presenterte en haug med oppfølgere i serier, mange av dem avsluttende bøker. Jeg kan nevne siste bok i Septimus Heap, i Våk over meg-trilogien til Amy Plum, Variantene til Robison Wells, Tunneler-serien til Roderick Gordon og Halvgudene til Mari Moen Holsve. I tillegg oppfølger i Vakre skapninger og en rekke pocketutgivelser.

Det var ikke like mange bøker med i presentasjonen i ungdomskategorien, men til gjengjeld var det mye interessant som ble presentert. Det som er veldig spennende synes jeg er at flere norske forfattere kommer med sci-fi-aktige bøker i høst. Den ene er Jon Ewo sin 1920 som er en kontrahistorisk historie om hvordan Norge ville sett ut om vi fortsatt var i union med Sverige. Det var svenskene som oppdaget at Nordsjøen var full av olje og de styrer oss med hard hånd. Det er visst godt mulig han kommer med flere bøker i denne sjangeren om andre tiår i historien. Tore Aurstad kommer med Ufo! Ufo! som de kalte for en Sofies verden om fysikk. Hovedpersonen er nemlig ekstremt opptatt av fysikk og utforsker denne verdenen i jakten på sin bestevenninne som har forsvunnet.

Hans Sande kommer med noe så spesielt som en roman på bergensdialekt. Som bergenser selv er jeg nysgjerrig bare på kun av det, men handlingen høres også spennende ut. Boken heter Blå øger kan isje lyge og foregår i en verden der Ålehovvene styrer. Hovedpersonen er en gutt som har vokst opp i isolasjon i et hjem med noen han etterhvert finner ut er roboter. Han har aldri sett et annet levende menneske og det er hans største ønske i livet. Han går gjennom forberedelser som tyder på at han etterhvert skal ut i verden, men han aner ikke hva som venter der ute.

 I den nye New Adult-sjangeren (ungt språk, voksent innhold) kommer Easy av Tammara Webber som vi også fikk med i posen da vi gikk. Det er opprinnelig en av mengden selvpubliserte bøker som har blitt plukket opp av agenter og forlag ettersom den har fått mange nedlastinger. Mange av disse bøkene er som de sa i 50 shades-kategorien og ikke av veldig god kvalitet, men denne kunne de altså gå god for. Den har den klassiske historien om ung sårbar college-jente som møter mystisk kjekk mann. Jeg var veldig skeptisk, men etter å ha sjekket den ut på Goodreads der den faktisk har fått gode omtaler av folk jeg følger, ble jeg mer positiv. Jeg går absolutt ikke av veien for en god college-romanse:-) Til slutt må jeg nevne at Hans Olav Lahlum kommer med krim for unge voksne med tittelen Huset ved Havet.

Ellers synes jeg at posene vi får med fra barne- og ungdomsbokpresentasjonene er morsommere enn på voksenbokpresentasjonene. Selv om jeg gjerne skulle hatt med en barnebok også, fikk vi to ungdomsbøker, den nevnte Easy og Ekko av Robison Wells (som jeg ble veldig glad for siden jeg likte så godt den første), men ikke minst fikk vi en ekte Leseløve-bamse og en Otto Monster prompepute. Det var med andre ord en der hjemme som ble veldig fornøyd. Personlig fikk jeg en god oversikt over jule- og bursdagspresanger fremover, både til egne barn, nevøer og nieser, men også tips til alle kollegaer som hyggelig nok spør meg om dette i førjulstiden. Jeg fant også flere ungdomstitler som skal føres på leselisten snarest.

Bokanmeldelse: Innlandshete av Kristine Storli Henningsen

Ekteparet Julie og Petter drar med sin to år gamle datter Mina på sommerferie til et leid sommerhus i innlandet på Bornholm. Historien starter på fergeturen og vi aner hovedperson, Julie, sin misnøye og paranoia fra første stund. Hun tåler ikke varme, vil være med sjøen og synes Danmark var et lite spennende valg fra ektemannen sin side. Hennes misnøye, hakking på ektemannen, overdreven beskyttelse av datteren og etterhvert noe som minner om paranoia er gjennomgående i hele boken. Petter krangler også tilbake, men fnyser det meste bort og synes hun overdriver. Da de ankommer møter de søskenparet som driver gård like ved og etterhvert også naboekteparet. De er riktignok i overkant pågående og vennlige ihvertfall for en urban nordmann, men Julie har piggene ute med en gang og synes rett og slett de er mistenkelige. Da hun en morgen oppdager at Mina er borte vet hun ikke helt hvor hun skal begynne med anklagene.

                                                      

Da jeg første gang jeg skulle ta frem denne boken var jeg akkurat kommet på hyttetur med samboer og datter på to og et halvt. Jeg ombestemte meg kjapt da jeg leste bakpå boken som skulle handle om en to år gammel jente som forsvant og marerittet (det er det baksideteksten kaller det) som fulgte. Jeg kunne nok trygt ha lest boken for dette marerittet kommer først på slutten av boken, er relativt kjapt over og ble derfor ikke den thrilleren jeg hadde forventet meg. Når det er sagt lykkes forfatteren med å bygge opp en ubehagelig stemning der du bare aner at noe skal skje. Boken tar også opp viktige tanker hos hovedpersonen rundt det å bli mor første gang, følelsen av å ikke strekke til, negative følelser for barnet og det samlivet som skal gjenskapes med partneren. Det er alle bagatellene som blåses opp i forholdet, og å ikke klare å bare nyte øyeblikket sammen med de du er glad i.  Jeg synes derimot at Julie fremstår som altfor panisk. I tillegg er hun så frekk mot naboene, kritisk til det meste ektemannen gjør og generelt bekymret.

Forfatteren kaller selv boken for en samlivsthriller og det er gjerne grunnen til at Julies engstelse dras litt langt. Hun kan nemlig ikke fordra innlandet og innlandsheten og lengter etter sjøen, og dette er noe av det som får henne til å gå av hengslene, i tillegg til  de både svært nærgående og i overkant vennlige naboene. Ikke minst sitter tiden da datteren hadde kolikk godt igjen hos henne og gir henne panikk hver gang en potensiell situasjon for et gråteanfall oppstår hos datteren. For at dette skulle fungert fullt ut måtte jeg ha blitt dratt mer inn i tankegangen hennes, virkelig kjent paranoiaen, engstelsen og de klaustrofobiske følelsene hennes, men det gjør jeg kun til en viss grad. Jeg irriterer meg heller mer over henne og finner lite sympati fra utsiden. Jeg forstår ikke hvorfor hun oppfører seg som hun gjør, det blir ikke rettferdiggjort.

Innlandshete kunne altså hatt potensialet til å bli en skikkelig psykologisk thriller i mine øyne ved å dra leseren mer inn i Julies hode. Hvis ikke ville jeg gjerne sett at hun ble tonet ned og thrillerpreget opp ved å for eksempel la selve mysteriet ta opp litt mer plass . Det blir en litt for lang oppbygging av stemning frem mot forsvinningen til at jeg synes det fungerer som en thriller. Slik boken er nå blir det mer et samlivsdrama, først og fremst fra et kvinneperspektiv, for mannens tanker får vi ikke så mye av, med et thrillerpreg. Thrillerpreget funker som sagt i form av den ubehagelige stemningen gjennom boken, selv om det ikke helt gir meg frysninger på ryggen. Jeg synes dermed at boken faller litt mellom to stoler og forstår ikke helt hvor forfatteren egentlig vil.

En annen forfatter jeg synes behersker kombinasjonen krim/thriller og de mellommenneskelige forhold på en utmerket måte er Karin Fossum. Det er sjelden det er krimplottet som blir husket, men heller menneskene involvert. Hun har akkurat kommet med ny bok og det blir ganske sikkert den neste boken i norsk2013-prosjektet frem mot bokbloggerprisen.