Bokanmeldelse: Fuck off I love you av Lars Mæhle

Vemund er en ganske vanlig gutt på 16 år som bor med sin mor på et lite tettsted og er ganske beskjeden. Han henger med kompiser og får seg kjæreste med alt av flauheter det innebærer. Kanskje fordi han er en type som bare slenger seg med de andre vennene sine om det gjelder å gå på fest eller andre ting ender han opp i et dårlig miljø. Lederen i dette miljøet er en god del eldre, og er en karismatisk, fascinerende, men rasistisk type som nylig kom ut av fengsel. Han går under navnet Two-Face og tar alle avgjørelser ved hjelp av myntkast der den ene siden sier Fuck off og den andre I love you og avgjør om han skal gjøre gode eller dårlige handlinger..

                                                  

Fuck off I love you handler vel mye om å ta egne valg og muligheten til å ta dem. Det handler også om hvordan en sterk leder kan omvende en gjeng som egentlig vet at lederen tar feil. Vemund sier for det meste "Same for meg" selv om det ofte ikke er det. Vi som lesere vet at han har meninger og er usikker, men han er altfor redd for å fortelle dem og utvendig virker det nok som om han ikke bryr seg. Vemund kommer i noen vanskelige situasjoner og når det første dumme valget er tatt er det enda vanskeligere å ta et bedre valg senere. Dette er en kjent problemstilling både i ungdomslitteratur og litteratur om ungdom fordi det er spesielt i denne alderen man virkelig må begynne å ta noen store valg, finne ut av hvem man er og vil være, og kanskje er på sitt mest usikre. Jeg synes Lars Mæhle får frem dette på en veldig god måte. Dette er nok den mest tradisjonelle av de nominerte ungdomsbøkene til Uprisen jeg har lest når det kommer til innhold, men det er likevel noe utradisjonelt ved måten Mæhle forteller historien på.

Boken har et enkelt og godt språk. Den har også et driv som gjør at den er fengende, spennende og ikke lett å legge fra seg. Jeg har ikke lest noe av Lars Mæhle før, men han kan ihvertfall skrive godt. Jeg synes også boken klarer å fortelle mye på de knappe 160 sidene uten at det kjennes som den haster av gårde eller at man blir for lite kjent med karakterene. Jeg får etterhvert et godt innblikk i både Vemund og flere av de andre karakterene vi møter selv om det ikke er gjort med så mange ord. Det er jo spesielt Vemund vi blir kjent med siden dette er hans historie og hans tilbakeblikk som han forteller til psykologen sin. Så det er også han som bestemmer hvor mye og hva vi skal få vite. Historien hans har en utvikling der de fleste av oss vil irritere oss grønn over tafattheten og likegyldigheten hans til at vi virkelig får sympati og føler med den unge gutten. Det er vel både fordi vi til en viss grad kan kjenne oss igjen og fordi Vemund selv går gjennom en utvikling. Det er dette og den alvorlige tematikken som gjør at boken blir noe mer enn nok en ungdomsbok om usikker og tafatt tenåringsgutt som tar gale valg. Jeg kunne kanskje ønske meg at forfatteren gikk enda dypere i både Vemund,  forholdet mellom mor og sønn og for eksempel forklarte litt bedre hvorfor ingen av de andre ungdommene gjør motstand mot noe de i utgangspunktet ikke tror på, men alt i alt synes jeg dette er en god bok.

Her kan du lese Knirk og Bibliotekaren din sine omtaler.

Denne boken er den fjerde av fem nominerte bøker til Uprisen som deles ut i morgen på Lillehammer som jeg har lest og omtalt.

Takk til Samlaget for et eksemplar.