Hva har jeg lest i januar mon tro?

Januar har ikke vært en super lesemåned og for å være helt ærlig har ikke februar vært det heller så langt (men det kan fortsatt snu!). Det er kanskje noe av grunnen til at jeg ikke har oppsummert før halveis ut i februar. Jeg har lest to bøker i min egen lesesirkel, så da er det "obligatoriske" unnagjort for en stund. Tre bøker klarte jeg å lese i januar og da var to av dem på knappe 100 sider, så ikke så mye å skryte av dette her. Det verste er at ingen av de tre bøkene var noen særlig stor opplevelse heller. Lydbok frister heller ikke for tiden og jeg velger musikk på øret på bussen til og fra jobb langt oftere enn lydboken jeg holder på med. Jaja, med lysere tider i vente og lystlesing høyt på prioriteringslisten kan jo dette bare gå en vei, eller hva? Dette leste jeg i januar:

The Life and Loves of a She Devil av Fay Weldon: de fleste i lesesirkelen har hoppet av denne grunnet liten tid til lesing, så det er tydeligvis ikke bare jeg som har problemer med dette for tiden. Vi tre som har lest boken har problemer med å få til et møte så vi får se om det blir noe. Videre omtale kommer i så fall etter møtet. Jeg kan si såpass at boken er til tider både veldig treffende og tankevekkende i forhold til den menneskelige natur og spesielt i forhold til kjønnsrollene som jo er hovedtematikken i denne. Hunndjevelen Ruth drar hevnen på sin mann ekstremt langt med en vanvittig tålmodighet, planlegging og besluttsomhet. Til tider synes jeg likevel boken også var litt uengasjerende og kjedelig.

Oscar og den rosa damen av Eric-Emmanuel Schmitt: dette var en liten fin og sterk bok om Oscar som er alvorlig syk og oppholder seg på sykehus den siste tiden av sitt liv. Boken er brevene Oscar skriver til Gud om de siste dagene på sykehuset, om hvordan foreldrene unngår ham, og hvordan den rosa damen kommer på besøk og snakker med ham da foreldrene ikke klarer det. Jeg likte boken godt da den i tillegg til å være rørende er lett humoristisk og virker troverdig sett fra et barns øyne. Det er en kort og lettlest bok og den veier nok litt for lett til at den skal nå helt opp for meg som voksen leser. Den minner meg om The Fault in Our Stars av John Green i måten den tar opp et barn/ungdoms side av å leve nær døden og har noe av den samme livsfilosofien. Det kan også være derfor jeg ikke lar meg gripe like sterkt av denne. Jeg tror den passer godt for større barn og unge selv om den er gitt ut som en voksenbok.

Victoria av Knut Hamsun: jeg har lest min første Hamsun-bok! Jeg må innrømme at det ikke var en stor opplevelse for dette blir bare for svulstig for meg. Jada, han har et rikt og flott språk, men dette engasjerte meg ikke noe særlig. Til tross for at boken er kort virket den ganske så lang og det kan så klart være både positivt og negativt, men i dette tilfellet var det nok mest det siste. Det er mulig jeg hadde likt dette bedre i mine yngre dager, eller så er det bare jeg som ikke er særlig romantisk anlagt. Hvem vet? Når jeg er klar for å bli forført av Hamsuns språklige kvaliteter uten all denne romantikken skal jeg plukke opp en av hans andre bøker. Jeg gleder meg uansett til filmen som kommer i mars og til møte i lesesirkelen. Det kommer nok en grundigere omtale etter det.


I januar var jeg også en tur på Den Nationale Scene for å se Et dukkehjem. Dette må sies å være årets mest positive litterære opplevelse så langt. Etter at vi leste Peer Gynt på videregående hadde jeg nesten avskrevet Ibsen som noe for meg. Peer Gynt ga meg ingenting den gangen og ga meg en følelse av at jeg ikke forstod poenget og hva som var så fantastisk med dette stykket. Å kjenne seg utilstrekkelig i lesingen av klassikere er det sikkert en del som kjenner seg igjen i. Et dukkehjem derimot var en stor opplevelse og langt mer tilgjengelig enn nevnte Peer Gynt. Jeg har ikke lest eller sett noen oppsetning av stykket tidligere, men kjenner jo til tematikken og ikke minst kontroversen rundt det da det kom. Da den kjente sluttscenen startet fikk jeg frysninger og følte at jeg var en del av et stort historisk øyeblikk. Stykket og spesielt denne scenen der Nora har tatt sitt valg er utrolig sterkt og fortsatt aktuelt i motsetning til hva jeg trodde på forhånd. Blant annet er en mors rolle i hjemmet og spesielle tilknytning til sine barn fortsatt et sårt og omstridt tema. Jeg forstår at jeg må ha et mer åpent sinn i fremtiden når det kommer til enkelte klassikere, men jeg synes dramatikk definitivt gjør seg best live på teater.

Til tross for at jeg ikke har lest så mye i januar har jeg faktisk lest min første Hamsun-roman (som er et av forfattermålene for 2013) og blitt kvitt min aversjon mot Henrik Ibsen. Så januar må sies å ha vært en god måned i forhold til norske klassikere. Det er viktig å finne det positive i alle lesemåneder;-)