Bokanmeldelse: Vakre skapninger

Vakre skapninger (Beautiful Creatures) av Kami Garcia og Margareth Stohl er første bok i en serie der det til nå har kommet fire bøker på engelsk. Det er debuten til de to forfatterne. I boken møter vi Ethan som bor i en liten by, Gatlin, i South Carolina. Han har nylig mistet sin mor og etter det har faren kun gått rundt i pysjamas og låst seg inne på kontoret sitt mesteparten av dagen. Som både moren og faren har Ethan alltid følt seg annerledes enn de aller fleste andre i Gatlin der ingenting nytt og spennende skjer. Så begynner ryktene å svirre om en ny jente på skolen som visstnok er niesen til den myteomspunnede Macon Ravenwood som ingen har sett på åresvis. Sjokket er stort for Ethan da han oppdager at Lena Duchennes er den jenten han har møtt i de merkelige drømmene han har hatt en stund. Lena er ingen vanlig jente, hvis noen trodde det, hun har voldsomme og magiske krefter som hun prøver å skjule, men ingenting kan vel holdes skjult for alltid...

Boken er skrevet fra Ethan sitt perspektiv som jo er noe uvanlig i denne sjangeren der jentens ståsted pleier å være i fokus. Innimellom får vi også tilbakeblikk til Lena og Ethan sine forfedre fra den amerikanske borgerkrigen som er skilt ut i kursiv. Disse tilbakeblikkene er med på å skape en spesiell ramme for fortellingen. I den lille byen Gatlin er de nemlig veldig opptatt av borgerkrigen og har et museum og et årlig spill der (nesten) hele byen kler seg opp. Byens mektigste og de som arrangerer dette er medlemmene i den lokale dameforeningen DAR. Det er også disse som snart setter i gang en heksejakt mot Lena fordi hun ikke passer inn i deres sterkt religiøse verden. Jeg synes kanskje det virket litt rart at hele byen vendte seg mot Lena så kjapt. Hun blir behandlet dårlig av de andre jentene på skolen umiddelbart og de voksne tar automatisk deres parti og forklaring om Lenas mystiske oppførsel for god fisk. På den annen side fikk de samme voksne Harry Potter fjernet fra biblioteket på skolen, og det vet vi jo utrolig nok har skjedd i enkelte religiøse kretser. Jeg synes samtidig også at de delene av boken som beskriver det lille samfunnet er noe av det som fungerer best.

Språklig sett er boken enkel og lettlest. Det var dog noen småting som irriterte meg, som for eksempel bruken av  noe sånt litt for ofte. Jeg suste gjennom de første hundre sidene før jeg begynte å kjede meg.  Jeg må nok bare innse det; jeg er litt mettet på urban fantasy og spesielt paranormal romance som jeg først og fremst vil kalle denne boken. Da er det lett for å kjede seg og  å henge seg opp i språklige og andre detaljer, men først og fremst at det hele blir for forutsigbart. Bøkene i denne sjangeren følger til en viss grad en oppskrift som etterhvert begynner å bli meg ganske kjent; en vanlig dødelig som ikke passer helt inn møter en av motsatt kjønn med overnaturlige evner og utrolig skjønnhet. Sistnevnte er farlig for den andre, men et helt spesielt bånd og forståelse knytter dem og de bare må være sammen selv om det ikke er bra. Jeg lar meg ikke rive med denne gang som jeg gjorde i både Hush, hush og Evighetens kyss (Twilight). Jeg kan likevel se at denne boken har kvaliteter som andre bøker av denne typen ikke har og ikke minst er det verken vampyrer, zombier, falne engler, feer eller varulver å oppdrive. Jeg liker både det historiske bakteppet for boken og miljøet rundt. Det er med på å lage en stemningsfull historie. Problemet er at det blir litt for mange tråder og derfor noe uoversiktlig.

Det jeg liker minst ved denne boken er forholdet mellom Ethan og Lena. De har som sagt en spesiell tilknytning til hverandre, men jeg synes ikke det er noe særlig spenning der, og etterhvert blir det litt for mange overdådige kjærlighetserklæringer og hete kyss. Det er ikke måte på hvor vakker Lena er, eller hva som skjer når de to kysser (selv om det visstnok er en grunn til det). Det er også mye dveling rundt om de skal være sammen eller ikke på grunn av Lenas skjebne (som jeg ikke vil røpe), og det ble jeg ganske lei av. Jeg endte opp med å skumme gjennom en del av dette som jeg synes gjør boken langtekkelig. Å nei, det er ikke fordi jeg ikke er i målgruppen at jeg ikke faller for dette, for jeg har fint klart å la meg rive med av andre bøker med ungdomsforelskelser før. Som jeg skrev i omtalen min av Sammen skal vi holde himmelen hadde jeg virkelig troen på det spesielle båndet de to hadde, men jeg heier derimot ikke på dette paret. Siden mye av boken dreier seg rundt deres forhold så fungerer ikke det optimalt for meg til tross for en relativt original historie. Hvis du først skal skrive en bok på over 500 sider kunne jeg heller ønske meg en historie som dreide seg mer om også andre karakterer, men da hadde det gjerne vært en annen type bok og ikke en paranormal romance. Jeg hadde virkelig troen på at jeg skulle like denne boken, så er skuffet til tross for en veldig spennende og lovende avslutning på denne første boken.

Vakre skapninger er denne ukens bok på bloggturne for Cappelen Damm. I går skrev My secret Book Nook om den og i morgen er Make your dreams come true sistemann ut.