Start

tirsdag 13. november 2012

Bokanmeldelse: Nu, jävlar av Heidi Linde

Nu, jävlar var min nyopprettede lesesirkels første bok. I boken møter vi fire hovedpersoner som alle har sin egen historie. Therese, er frustrert og gravid med barn nummer tre, Kevin, tidligere fotballtalent har et evigvarende knust hjerte, Jessica, som er Kevins store kjærlighetssorg, har et farskompleks og en rastløs sjel og til slutt møter vi Jessicas mor Lydia, som er så ensom at hun finner opp en fantasivenn som lar henne trø over noen grenser. Alle fire bor eller vender tilbake til sitt tidligere hjemsted i Kongsvinger og alle tre er tilknyttet Jessica som venninne, mor og ekskjæreste. Handlingen foregår kun over en dag, men med mange tilbakeblikk. Dagen handlingen skjer er på samme dag som Obama får Nobels fredpris og boken åpner med et sitat fra ham og i tillegg får vi høre at Therese ser på talen hans på TV og blir minnet på alle de forspilte mulighetene hun ga avkall på.

"Nu, jävlar! - roman" av Heidi Linde

Historien fortelles gjennom hver av de fire personene og er pakket inn av en historie jeg nesten hadde glemt, om en politimann som blir kalt ut til en hendelse som involverer noen av våre hovedpersoner . Når de fire beskriver hverandre er det tydelig at de ser veldig annerledes på hverandre enn det synet hver enkelt har på seg selv. Dette er for eksempel tydelig ved at Therese er ulykkelig og egentlig aldri har villet ha dette livet som lærer, kone og småbarnsmor, men utad tror hennes bestevenninne Jessica at det er det hun alltid har drømt om. I virkeligheten er det hennes ektemann sin drøm hun lever. Dette bringer meg til bokens tematikk som både tittelen og Barack Obama sine kjente taler om change og å gripe sjansen vitner om (jeg har lånt vekk boken, så har den ikke foran meg for sitering). Alle fire har lyst til å gjøre noe annet enn det de gjør, men ingen av dem handler deretter. Kevin står for eksempel fast i kjærlighetssorgen og vil i hjembyen for alltid være fotballtalentet som ulykksalig ble skadet og gikk glipp av en lovende proffkontrakt i utlandet, men var det virkelig en proffkarriere han ønsket seg? En i lesesirkelen kommenterte at mat har en rolle i alle historiene. Kevin selger massevis av boller på bensinstasjonen, Lydia baker og spiser kake, politimannen er veldig opptatt av rekesmørbrødet sitt og Therese lengter etter noen frosne muffins. Kanskje mat er en distraksjon for å slippe å tenke på andre bekymringer.

Vi var alle enige om at Therese var skildret best av de fire og hun er nok en karakter mange kan kjenne seg igjen i. Etter å ha lest et intervju med Heidi Linde vet jeg at hun er mor til tvillinger og jeg vil tro at det er denne historien hun lettest kan trekke ut fra egen erfaring. Hvordan man som småbarnsmor egentlig aldri får tid for seg selv og den evige dårlige samvittigheten for å ikke strekke til. Det er såpass godt beskrevet at jeg kjente ubehaget og tenkte, aldri mer gravid! Kevin sin historie er likevel den mest gjennomførte og er vel den karakteren ihvertfall jeg fikk mest sympati for. Jessica og Lydia er mindre engasjerende og ihvertfall Lydia fikk jeg ikke helt taket på. Jeg synes også forholdet mellom mor og datter ikke er så godt skildret, så der savnet jeg noe. Alle historiene har et slags vendepunkt, men det er kun i Kevin sin jeg synes det virkelig fungerer. I de tre andre blir det noe uforløst og halvveis.

Heidi Linde skriver forøvrig godt og Nu, jävlar er en lettlest bok. Jeg synes likevel ikke at alle historiene fungerte like godt og jeg satt igjen med en følelse av at noe manglet for å gi meg en stor leseopplevelse og å gi meg noe ekstra. I lesesirkelen hadde vi ganske like konklusjoner, men de som var mest positive da vi begynte å snakke om boken endte opp med å bli mer negative, mens jeg som var noe negativ endte opp med å bli mer positiv. Jeg er spent på vårt neste møte og da er det Neil Gaimans The Graveyard Book som skal til pers.

Tittel: Nu, jävlar
Forfatter: Heidi Linde
År: 2011
Sidetall: 396
Forlag: Gyldendal
Kilde: lånt på skolebiblioteket

6 kommentarer:

  1. Det virker som vi har veldig like synspunkter på boken. Therese var så godt beskrevet at jeg fikk helt klaus av den store magen og det satte livet hennes. Historien hennes ble på en måte avsluttet fint, men likevel var jeg skuffet over at det ikke var et siste lite kapittel om henne. Jeg tenkte ikke så mye over det med forholdet mellom Jessica og Lydia, men når du sier det, så kjenner jeg det igjen. Det manglet noe der, en eller annen nerve som kunne engasjere eller skape dybde.

    Dermed ble historien om Kevin summa summarum den jeg foretrakk. Sympatisk fyr, fin historie. Der har mange vært uenige med meg, så det var artig at du også oppfattet historien hans som den mest gjennomførte.

    Jeg liker måten Heidi Linde skriver på, men synes den kommer mer til sin rett i Agnes i senga. Selv om Ingalill nå har overbevist meg om at plottet er lite originalt, falt jeg for språket hennes.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte kapitlene om Therese veldig godt, men var ikke helt fornøyd med utviklingen og slutten. Det er også denne historien jeg kan se tilbake på og huske følelsen, gjenkjennelsen og detaljene veldig godt. Den gjorde mest inntrykk selv om Kevin sin historie som sagt er bedre gjennomført. De to andre gjorde mindre i inntrykk og det trekker jo ned for boken. forholdet mellom Jessica og faren var forsåvidt rørende og trist og Lydia sin historie småmorsom i begynnelsen. Flere i lesesirkelen hadde ikke lest bakpå boken og visste ikke hvem den hemmelige venninnen hennes var før det etterhvert ble avslørt. De mente det ga mer til historien å ikke vite det.

      Jeg skal lese Agnes i senga etterhvert. Jeg er ingen chiclit-ekspert så da kan jeg kanskje nyte boken i min uvitenhet:-)

      Slett
  2. Så artig at du skrive om denne nå, som jeg etter Agnes har bestemt meg for å lese om jævlene. Etter Lines omtale tidliger iår (var det iår, føles som et tiår siden), slo jeg den fra meg, så steg lysten - og nå etter din omtale er jeg fast på gjerdet. Ambivalent og vet ikke helt om jeg orker dette. Det hørtes plutselig så traurig ut der jeg hadde fantasert opp arrige husmødre i she-devil-stil. Vi får se.

    Synes forresten det er rart at jeg ikke har funnet Linde på lydbok - og så flott med real-life lesesirkel.

    (Line: morsomt det du sa om plottet, for jeg lå å tenkte på igår om jeg kanskje ikke hadde vært litt urettferdig med Agnes og språket -))

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde veldig lyst å lese om Agnes etter Line sin omtale og litt mindre etter din. Kommer nok til å lese den, men kanskje greit med litt dempede forventninger. Og så kan jo ikke alle være eksperter på chiclit som deg;-) ja, jævlene er kanskje litt traurig desverre. Jeg skulle gjerne lest om de husmødrene du snakker om, for det er ikke helt det du får selv om historien om husmoren gjorde inntrykk.

      Slett
  3. Jeg har ikke lest boken, men slenger like fullt inn en kommentar. Mest av alt fordi jeg blir så fasinert av mennesker som er med i lesesirkler. (Og misunnelig. Og frustrert over at jeg ikke fikser noe selv. Mest det siste.) Veldig morsomt når man i slike fellesskap evner å snakke opp og ned en bok, som du selv skriver, tvinges til å virkelig konsentrere seg om en bok utenom å underholdes.
    Bra omtale, frøken! :)

    SvarSlett
  4. Ja, det var veldig kjekt med lesesirkel selv om ingen av oss helt visste hva som skulle skje. Det gikk helt av seg selv og jeg har selvfølgelig store planer om hvilke tema og sjangre vi kan lese fremover så dette bør bare vare ut livet så vi kommer oss gjennom alt. Jeg fikk en del mer ut av boken ja og så var det veldig morsomt å høre om ulike perpektiv på ting. Du må prøve det:-)

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)