Start

onsdag 26. september 2012

Bokanmeldelse: Kjære Nina Simone av Tor Fretheim

Simon er oppkalt etter sangeren Nina Simone og har levd med henne gjennom hele oppveksten. Det vil si at foreldrene har spilt henne på høyt volum fra et lukket soverom så lenge han kan huske. Simon kjenner mamma som innemamma og utemamma, som er den usminkede og sminkede utgaven, men han vil oppdage  at moren har flere sider. Etter en korleir kommer ikke moren hjem når hun skal. Faren mener det ikke er noe å bekymre seg for, men Simon synes det er noe som ikke stemmer. Historien han forteller er gjennom et brev han prøver å skrive til nevnte Nina Simone mens han sitter på toget til et uvisst sted for leseren. Personlig liker han ikke sangeren spesielt, men hun spiller likevel en veldig sentral rolle i livet hans. Foreldrene hans møttes på en Nina Simone-konsert, så han sier selv at det er hennes skyld at han ble til.

"Kjære Miss Nina Simone" av Tor Fretheim

Jeg har tidligere lest Tor Fretheim sin Ingen ild tenner stjernene som jeg likte veldig godt.  Hans forrige bok fikk av enkelte kritikk for en detaljert scene av et overgrep. Denne boken inneholder ingen eksplisitte scener, men er mer antydende i stilen. Historien bygges opp ved at vi vet at det har skjedd noe fælt som vi litt etter litt for vite mer om. Selv om Fretheim i blogginnlegget jeg har lenket til under sier mer om hva som har skjedd, og det står bak på boken, velger jeg å ikke fortelle så mye. Jeg skummet bare baksideteksten og synes det å ikke vite ga noe ekstra til historien. Forfatteren har en stil med korte kapitler og setninger som gjør at tempoet i handlingen øker og jeg får ofte følelsen av at det bare suser forbi i en tåke også for hovedpersonen Simon. Det er som om barndommen og de nå enda mer traumatiske handlingene ikke går innpå ham, tidligere fordi han ikke helt skjønte eller ville skjønne hva som skjedde, og nå i en slags nummen sjokktilstand. Vi får en mer distansert og nøktern tilnærming til historien gjennom Simon og brevet hans, noe som gjør at jeg på mange måter får enda mer vondt av den nå unge mannen.

Fretheim har en evne til å gjøre sterke og viktige historier tilgjengelig for alle, uten å på noen måte forenkle selve innholdet. Han har en et enkelt og godt språk som inneholder mye mening i hvert ord og bøkene hans kan  leses av både voksne og unge. Alle kan få noe ut av historien, enten du leser den som den er eller graver litt dypere. Fretheim sier selv sier i et gjesteinnlegg hos Forlagsliv, at han skriver om ting han ikke kan forstå, som hvordan to mennesker som elsket hverandre kan ende opp med å hate hverandre så sterkt. Han gir oss ikke noe svar på dette, men lar oss sitte igjen å undre.

Denne omtalen er en del av Cappelen Damm sin bloggturne. Stines notater startet turneen, Carolines verden skulle blogge om den i går og i morgen er det Enda ein bokblogg sin tur.

4 kommentarer:

  1. Flott omtale! Veldig enig i det du skriver om at Fretheims stil (kort kapitler og setninger) gir leseren en opplevelse av tåke, nøkternhet og distanse. Jeg tror det var nettopp dette som er en stor grunn til at jeg likte denne romanen så godt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du bør definitivt lese nevnte bok, Ingen ild tenner stjernene. Den er faktisk en del av LEser søker bok hvor forverrede skriver tilrettelagte tekster. det visste jeg ikke før etterpå.

      Slett
  2. En nydelig omtale. Jeg skal også skrive om denne boken og det var fint å lese hva du synes.
    Jeg har veldig sansen for Tor Fretheim og flere av bøkene hans så jeg gleder meg til denne.

    SvarSlett
  3. Takk for det. Gleder meg til å høre hva du synes.

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)