Min første lesesirkelbok - ikke akkurat vellykket

Denne måneden har Den hemmelige historien vært lesesirkelbok hos Lines bibliotek. Denne boken har jeg vært nysgjerrig på en stund og da jeg så den var en av bøkene i årets lesesirkel meldte jeg meg på ganske kjapt. Nå har jeg vel funnet ut at å lese bøker til bestemte datoer ikke egentlig er helt min greie (jeg klarer likevel ikke la være å melde meg på bloggturneer og lesesirkler), men det er ikke hovedgrunnen til at denne boken ikke falt i smak og ikke ble fullført. Det er kanskje hovedgrunnen til at jeg bestemte meg for å gi opp boken, da jeg så at jeg ikke kom til å rekke datoen uten å tvinge meg selv til å lese mye hver dag. Og det var i grunn bra siden jeg nesten aldri klarer å legge fra meg en bok. Så til boken:

En eksentrisk lærer underviser en gruppe håndplukkede studenter i klassisk gresk ved et college i Vermont,USA. Richard Papen søker om plass i gruppen, og får omsider positiv respons. Gruppen har nesten ikke kontakt med resten av fakultetet. Som medlem av den lille kretsen, oppdager Richard hemmeligheten deres. De har begått et drap fordi de ble iaktatt under en seanse i en skog. Men beæret som han er over å få være med, reagerer ikke Richard. Heller ikke da et nytt drap planlegges. (Fra Bokelskere)

Jeg er fan av mørk krim og dette hørtes ut som om det var helt i min gate. Nå skal det sies at jeg kun leste 150 sider av boken, så det kan være den tok seg opp, men dette var langtekkelig og kjedelig. Jeg synes også at den tok seg litt opp fra rundt side 100, men da jeg så hvor mange hundre tettskrevne sider det var igjen orket jeg bare ikke å fortsette. Hadde jeg ikke hatt noe annet å lese så hadde jeg nok ikke gitt opp, men siden jeg har to andre mursteiner jeg ikke har fullført og haugevis av bøker jeg har mer lyst til å lese, så ble det slik. Jeg tenkte først at det er bare jeg som ikke har tålmodighet lenger til å lese en bok som går langsomt frem, men så er det også det at jeg ikke fikk komme noe særlig inn på karakterene og da blir man sittende utenfor og kjede seg. Det er spesielt hovedpersonen Richard som er veldig fjern og diffus for meg. Det er akkurat som han bare er en forteller som ikke har noen egne følelser eller meninger og det er ikke bra når historien han forteller ikke er særlig spennende heller. Han bare snakker og snakker og kommer ikke til poenget. Etter 100 sider ble det såvidt antydet at noe hadde skjedd.

Den hemmelige historien er kritikerrost og mange har den som favorittbok. Jeg har også sett at mange bloggere som leser denne nå i forbindelse med lesesirkelen også synes den var kjedelig, så det blir spennende å lese blogginnleggene og kommentarene. Jeg lurer nemlig fortsatt litt på om det hadde vært verdt det å lese den ferdig, om det er min tålmodighet, tidspunktet jeg leste den på osv som er problemet. Dette er også grunnen til at jeg nesten aldri legger fra meg en bok før siste side er lest...