Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland

Denne utrolig fine tittelen er navnet på debutboken til Helga Flatland og fikk Ungdommens kritikerpris i år. Den er delt inn i fire fortellerstemmer. Alle fire er tilknyttet hverandre og bor i en liten bygd i Norge som vi aldri får vite navnet på. Tarjei og Trygve er barndomskamerater som bestemmer seg for å verve seg til å dra til Afghanistan. De to andre er Karin, moren til Tarjei, og Jon Olav, naboen til Karin og Tarjeis familie. Boken skifter mellom nynorsk og bokmål etter hvem som er fortelleren.

Jeg synes det er imponerende at forfatteren klarer å engasjere meg i alle historiene selv om de er såpass korte. Noen av historiene engasjerer mer enn andre, men jeg fant likevel noe i alle historiene som rørte meg. Helga Flatland mestrer alle fortellerstemmene og er god til å si mye med få ord. Jeg så en anmeldelse der det ble etterlyst mer politikk i denne romanen i forhold til Afghanistan-problematikken. For denne boken handler vel først og fremst om menneskene og de valgene de tar enn om politikk. Det handler om hvorfor man blir og hvorfor man drar, og overlater også mye til leseren selv å fundere på. Men om den ikke handler om politikk fikk den meg ihvertfall til å tenke over hvorfor norske unge menn og kvinner velger å dra i krigen. For de tre ungdommenes motiver i denne boken virker diffuse, men det er vel også noe av poenget at manges avgjørelser for å dra i krig ikke er godt nok gjennomtenkt. Og hvilket ansvar har ikke Norge for å sørge for at de som drar virkelig vet hva som venter dem? Her kalles det jo ikke krig en gang av våre statsledere.

Jeg vil ikke si så mye mer om denne boken enn at den anbefales på det sterkeste! Helga Flatland har nylig kommet med boken Alle vil hjem. Ingen vil tilbake som tar opp tråden fra denne og omhandler tre andre sambygdinger. Jeg skal definitivt lese den.

Den får 4.5 av 5 poeng