Jellicoe Road

Jellicoe Road har to parallellhistorier. I den ene møter vi 17 år gamle Taylor Markham som er elev ved en internatskole, like ved der hun 11 år gammel ble forlatt av sin mor. En ung kvinne ved navn Hannah har tatt vare på henne siden den gang. Taylor er nå blitt leder for elevene på skolen i den årlige territoriale krigen mellom dem, kadettene og byungdommene (the Townies). I den andre historien møter vi fem venner som møttes under en tragisk ulykke for 22 år siden. Denne uferdige historien er det Hannah som skriver og Taylor som leser. Sammenhengen mellom disse to historiene kan være vanskelig å se med det første.

Jellicoe Road hørte jeg første gang om på bloggen til Mari og deretter har jeg lest omtaler flere steder (jeg har forresten "stjålet" litt fra hennes sammendrag fordi jeg selv synes det var vanskelig å oversette). Jeg har begynt å høre lydbok på bussen til og fra jobb og kjøpte denne boken. Jeg har lest flere steder at boken kan være litt forvirrende i begynnelsen, og det tror jeg var enda mer merkbart på lydbok for min del. Det ble nemlig litt oppstykket en periode da jeg enda ikke er komfortabel med å høre lydbok i så mange situasjoner. Det tok altså litt tid å komme inn i boken, men jeg kom absolutt inn i handlingen etterhvert. At du ikke forstår sammenhengen i starten er en viktig del av boken, for bitene faller på plass til slutt og det gjør det hele mer spennende å lese. Det er også et poeng at vi som lesere får forstår det samtidig med Taylor. Jeg synes dette er en nydelig skrevet bok med mange gode, interessante og fine karakterer som du virkelig tror på. Spesielt hovedpersonen Taylor kommer vi tett innpå og følger hennes utvikling fra hun er en ung jente som har problemer med å knytte seg til andre. Både hennes historie og de fem ungdommenes historie er hjerteskjærende, men også fylt med kjærlighet, vennskap og det å kunne gå videre i livet.

For å ta det negative tror jeg lydbokopplevelsen ødela litt for meg. Først og fremst er det min egen feil siden jeg fikk noen opphold i lyttingen. Spesielt historien som Hannah skriver fikk jeg ikke ordentlig med meg før på slutten og forstod ikke helt handlingene til enkelte av karakterene. Det er ikke alltid så enkelt å bla tilbake i en lydbok og jeg skulle gjerne lest om igjen noe av dette. Jeg synes også det ble i overkant melodramatisk noen ganger, for det er jo ikke måte på hva disse menneskene har vært gjennom av elendighet. Jeg tror oppleseren kan ha forsterket denne stemningen, så er ikke helt fornøyd med henne. Er det noen andre som har hørt lydboken som har en formening om dette? Jeg vil uansett anbefale boken og kan i grunn tenke meg å lese den på nytt, denne gangen i trykt form.

Her kan du også lese Maria sin anmeldelse.