Da jeg lot deg gå

I går skrev jeg et innlegg på jobbloggen min som en del av Cappelen Damm sin bloggturne. Tenkte jeg skulle poste omtalen her også:

Da jeg lot deg gå er en oppfølger til boken Hvis jeg blir av Gayle Forman. Jeg likte Hvis jeg blir godt den gangen jeg leste den, men ser av anmeldelsen min at jeg ikke ga den så god karakter. Jeg tror imidlertid jeg var litt streng, for jeg har anbefalt den til mange elever som kommer på skolebiblioteket der jeg jobber og jeg husket hvor godt jeg likte den da jeg leste oppfølgeren. Jeg ble ihvertfall veldig grepet av denne historien og slukte boken, noe som ikke har skjedd meg på lenge. Denne gangen følger vi Adam og ikke Mia som sist. Han har slått gjennom med bandet sitt og blitt rockestjerne, mens Mia er en anerkjent ung cellist. Adam har slitt med kjærlighetssorg siden Mia forlot ham uten forklaring for tre år siden, og finner seg ikke helt til rette i sitt nye liv som kjendis. Litt tilfeldig skal de to møtes igjen og kanskje Adam endelig skal få en forklaring og komme seg videre.

Jeg følte virkelig med Adam i denne boken, til tross for at han innimellom oppfører seg som en drittsekk. Jeg forstår frustrasjonene hans og vanskelighetene med å finne seg til rette i kjendistilværelsen der alle vil ha en bit av ham hele tiden. Han kjenner et sterkt savn og sorg etter Mias families tragiske bortgang og at hun deretter forsvant uten en forklaring har latt ham sitte igjen alene og tom. Gayle Forman er flink til å skape levende karakterer. Jeg syntes selv at jeg kjente familien til Mia fra forrige bok og dermed kunne relatere til Adams sorg som han aldri har fått bearbeide ordentlig. Dette er ikke veldig originalt og kanskje i overkant emosjonelt, men forfatteren klarer nok en gang å skrive om et deprimerende tema, kjærlighetssorg, på en varm og humoristisk måte. Da boken var ferdig ville jeg lese mer om Adam og Mia.