Delirium av Lauren Oliver

Delirium er første bok i en dystopisk trilogi av Lauren Oliver. I denne boken er det kjærligheten som er fienden. Kjærlighet regnes som en sykdom som driver deg til vanvidd og som alle må kureres for hvis de skal fungere sammen. Kuren består av en operasjon som utføres på alle personer når de fyller 18 år. I enkelte krisetilfeller må kuren fremskyndes og for noen få er det allerede for sent. Hovedpersonen er 17 år gamle Lena som bor sammen med sin tante og onkel etter at faren døde og moren deretter tok livet av seg, i følge ryktene, fordi hun var infisert med sykdommen, amor deliria nervosa. Lena er livredd for å bli som moren og kan ikke vente på å få utført operasjonen. Venninnen Hana er ikke like overbevist og sår noen spirer i hodet til Lena. Kanskje er ikke alt sånn som de har blitt fortalt. Og selvfølgelig skjer det som ikke skulle skje, Lena møter en gutt...

Jeg har siden jeg leste The Hunger Games av Suzanne Collins vært ekstra fascinert av "sjangeren", men har ennå ikke funnet noe jeg liker fullt så godt. Samfunnet som er beskrevet her er også av den totalitære sorten. Her skal myndighetene ha full kontroll over all informasjon og opplæring som gis til befolkningene, ingen "ukurerte" får være ute etter et visst klokkeslett, fester, musikk og dans er stort sett helt ulovlig. Før de blir operert skal de undersøkes så ingen ukorrekte tanker er plantet i hodene deres. Etter operasjonen er alle følelsesløse roboter som mye lettere kan styres. Jeg kjente jeg følte meg helt kvalt etterhvert som jeg leste om dette samfunnet. Å ikke kunne si det man mener, alle går rundt med de samme oppfatningene, ikke vise følelser, leve under konstant overvåkning osv. Desverre er det jo sånn at mange i verden lever under lignende forhold. Det er gjerne lettere for oss å forestille oss det når det er lagt til vår del, altså den vestlige delen av verden. I motsetning til The Hunger Games fikk jeg ikke like stor klump i magen og jeg synes heller ikke dette samfunnet virker som en realistisk trussel noengang i fremtiden. Likevel stusset jeg da jeg leste symptomene på amor deliria nervosa, altså kjærlighet, for det lignet mistenkelig på symptomene på en sykdom ja:-) Jeg synes uansett at konseptet er veldig bra, men at handlingen underveis var litt kjedelig. Det var en del små partier jeg nesten vurderte å hoppe over og ihvertfall skumme meg fort gjennom. Kjærlighetshistorien og slutten på boken trekker opp og gjør at jeg nok vil lese videre i denne serien når neste bok kommer, selv om denne faktisk kan stå alene. Jeg er heller ikke skremt fra å lese forfatterens bok, Before I Fall som står i bokhyllen:-) 

3,5 av 5 mulige poeng