Tre av de jeg leste i sommer

Sommerferie er ikke nødvendigvis ensbetydende med mye lesetid. Det har nok først og fremst med at jeg har to barn jeg er sammen med hele ferien, og det at sommer er en tid der det skjer mye rundt meg hele tiden, som gjør det vanskeligere å dykke ned i en bok. For meg er nok høst og vinter bedre lesetid. Men jeg rakk jo å lese noe denne sommeren også. Jeg kommer ikke til å skrive om alle i dette innlegget, men kanskje kommer det et til etter hvert. Her er tre av de som ble lest og likt.

My Sister, The Serial Killer av Braithwaite:
My Sister, The Serial Killer handler egentlig om akkurat det tittelen sier. Korede sin søster, Ayoola, ringer storesøsteren en kveld for å fortelle at hun trenger hjelp, for hun har drept kjæresten i selvforsvar. Og det er ikke første gang. Korede stiller opp, for er det noe sykepleieren kan, er det å rengjøre grundig og å fjerne alle spor. Korede begynner å se et mønster, og å innse at søsteren kanskje faktisk er, en seriemorder. Men kjærestene var jo alle stygge mot henne, de slo, så det var selvforsvar, eller var det nå sånn det egentlig skjedde? Hun burde gå til politiet, men Ayoola er jo søsteren hennes. Nettet snører seg virkelig rundt Korede når Ayoola begynner å date en mann Korede setter høyt.

En fascinerende, humoristisk og fengende bok fra Booker-longlist (som var overraskende lettlest for å være på den listen). Boken fikk meg ut av en månedslang lesetørke, eller i hvert fall en periode der lite fenget. Jeg ble engasjert i hovedpersonen og forholdet hennes til familien og lillesøsteren. Plottet er originalt, jeg lo høyt minst en gang og ble fascinert av den karismatiske og morderiske Ayoola. Det er altså mange grunner til å trekke frem boken. På den negative siden hadde den en del forutsigbare vendinger underveis, og avslutningen levde dessverre ikke opp til resten av boken. Boken er skrevet som en ganske vanlig bok om søskenforhold og livet i storbyen Lagos i Nigeria. Så selv om den står på diverse thriller/krim-lister, vil jeg påstå at den ikke helt passer inn i den sjangeren. Jeg vil derfor anbefale den som en underholdende bok om søskenforhold satt på spissen.

Skyld av Ferdinand von Schirach:
Skyld er en samling med 15 korte krimnoveller skrevet av en fosvarsadvokat. De handler i grove trekk om ulike grove forbrytelser og delvis bakgrunnen for dem. Ofte blir novellen oppsummert av en forsvarsadvokat (forfatteren selv?) som har blitt involvert i saken enten direkte eller indirekte. Novellene er ikke krimhistorier i den forstand at en forbrytelse begås og deretter løses. Det er mer beskrivelser av kriminalsaker som havner i rettsvesenet. Samlingen tar som tittelen indikerer, for seg skyld, og hvor skillet mellom skyld og uskyld går. Noen ganger sett gjennom forsvarsadvokatens øyne, men stort sett opp til leseren selv å vurdere.

Ikke alle novellene er like gode, eller uforglemmelige, mens andre gjør sterkt inntrykk. Noen av historiene synes jeg nok fremstår litt urealistiske, men jeg mener å ha lest at mange av sakene er basert på virkelige hendelser, og de fremstilles også som det i boken. Så mulig jeg tar feil, ofte overgår virkeligheten fiksjonen. Jeg må ellers innrømme at jeg sliter litt med forfatterens kjølige og distanserte stil, mer i noen noveller enn andre, og det tenker jeg er en smakssak. Den ganske refererende stilen bidrar til at jeg ikke blir helt overbevist over denne samlingen noveller. Men der er vi nok forskjellige. Jeg vil også advare mot makabert og grafisk innhold. Jeg likte likevel boken ganske godt og kunne tenke meg å lese mer av forfatteren (jeg har hørt at samlingen Forbrytelser er enda bedre).


Deb Calletti - A Heart a Body in the World

Denne boken oppdaget jeg fordi den norske oversettelsen stod på Gyldendal sin vårliste. Jeg kjøpte meg boken på engelsk og hadde relativt store forventninger til den. Jeg brukte ganske lang tid på denne som blant annet har med at den er relativt saktegående, og da fungerte det ikke så bra å ha den som den boken jeg leser et par sider i på sengen før jeg sovner. Det er ikke boken sin feil. Så for å komme til poenget, boken er nemlig veldig god.

Den handler i korte trekk om en jente som vi får vite har opplevd noe veldig vondt, og som ganske plutselig bestemmer seg for å løpe. Hun bestemmer seg for å løpe fra Seattle til Washington DC. Hun har en avtale med en advokat i Washington DC, og en dato hun må være der, og det er målet hennes. Hun finner ingen annen måte å takle skyldfølelsen, skammen, sinnet og tungsinnet som hjemsøker henne. Hun orker ikke å fokusere på annet enn løpingen, hvordan hun skal komme seg til målet, og det fysiske ubehaget musklene hennes etter hvert opplever. Bestefaren bestemmer kjapt at han vil støtte barnebarnet og følger henne i en bobil på hele turen. Og en god del av boken handler også om forholdet de to utvikler på turen, mye av det uten spesielt mange ordutvekslinger. Hele veien gis leseren små drypp av det som har skjedd, men det avsløres ikke fullt ut før helt mot slutten. Dette skaper et visst driv, men som sagt, boken er ingen sidevender. Men den er velskrevet, sterk og jeg vil tro den egner seg best for mer erfarne lesere. En bok jeg kommer til å huske på en god stund.