Det ser ut som det har blitt en slutt på månedsoppsummeringene her på bloggen, men jeg håper likevel å få skrevet både samleinnlegg og egne innlegg om noen av bøkene jeg leser, og så får vi se om månedsinnleggene dukker opp igjen. De siste månedene har jeg blant annet lest to amerikanske ungdomsbøker som har det til felles at de handler om å være ung kvinne i dag, og det presset man utsettes for av omverdenen og seg selv.
The List av Siobhan Vivian:
The List kjøpte jeg på lydbok for ganske lenge siden, men siden jeg nærmest har vært i lydbokdvale noen år nå, så har det vært langt mellom lydbøkene.
Plottet går ut på at det hvert år på Mount Washington High School, annonseres en liste over de styggeste og peneste jentene på hvert årstrinn. I denne boken blir vi først introdusert til listen og deretter møter vi de åtte jentene som har fått navnet sitt på den, etter hvert som de finner ut at navnene deres er på listen.
Det er mange historier som fortelles, men fellesnevneren er at de alle kjenner på merkelappen og det sterke utseendepresset de utsettes for ved å bli plassert på listen. Og for jentene viser det seg at det ikke er noen velsignelse å bli kåret til den peneste heller. For en av jentene blir merkelappen som den peneste en bekreftelse på at måten hun straffer seg selv fungerer:
“Bridget is Dr. Jekyll and Mr. Hyde. Two sides of herself, always arguing. She is tired of the fight, the constant struggle between a muddied version of good and evil, where right feels wrong and wrong feels really good.”
Historien jeg likte best er den om Danielle, som havner på styggeste-delen av listen, og får kallenavnet Dan the Man på skolen, på grunn av sin atletiske kropp. Hun driver med svømming og har en fotballkjæreste som ikke takler ertingen fra kompisene særlig godt etter listen kommer ut.
“She pushes all the pain out of her arms, kicks the hurt free from her legs. She swims her broken heart out.”
Det viste seg at denne boken egnet seg ganske godt i lydbokversjon. For det første er den fengende, og så er den ganske lett tilgjengelig og hver karakter har ulik oppleser. En utfordring med så mange karakterer er at det blir liten tid til å bli kjent med dem og deres historie, og det er ikke alle karakterene jeg husker spesielt godt i ettertid. Jeg synes likevel forfatteren klarer å gi leseren ett innblikk i åtte ulike jenters liv. Det tok meg ellers litt tid å skille de åtte fra hverandre og hvem og hvor de hørte hjemme på den nevnte listen. Her hadde det jo vært en fordel med den trykte utgaven så jeg kunne slått opp for å se hvem som var hvem. En annen fordel er at en kan finne sitater underveis eller etterpå, noe som er vanskelig i lydboken. Jeg har derfor hentet sitatet fra
Goodreads, og har ikke sidetall.
The List har noen interessante perspektiver å komme med og forfatteren klarer å vise oss jentene bak merkelappene. Og selv om de færreste får navnene sine på denne typen liste, er det nok fortsatt slik at mange jenter føler sin egenverd avgjøres av hvor attraktive de er. The List har en fengende oppbygging, men med kanskje litt for mange historier presset sammen i en bok. Vanskelige temaer som spiseforstyrrelse, selvforakt, og mobbing blir derfor utforsket litt overfladisk, og boken ender opp med å bli mer lettvekter enn den kunne vært.
Det jenter er lagd av av Elana K. Arnold:
"Da jeg var fjorten, sa moren min til meg at det ikke fantes noe som het ubetinget kjærlighet. "Jeg kan slutte å elske deg når som helst (s. 8)"". Slik starter historien om Nina. Videre sier moren: "Kjærligheten til en kvinne er alltid avhengig av utseendet hennes. Det.....og sex (s. 9)".
Nå er Nina 16 år og ganske er besatt av kjæresten sin, Seth, og det har hun vært lenge før de to ble kjærester. Uten han å lengte etter vet hun knapt hvem hun er. Hun prøver desperat å holde på interessen hans ved å lage regler for seg selv for hvordan hun skal kle seg, oppføre seg, og ikke oppføre seg, og hvor lenge hun må vente før hun svarer på meldinger og telefoner fra han.
"Seth og jeg traff hverandre i femte klasse, men han elsket meg ikke før i fjor sommer. Selv nå er jeg klar over at hans kjærlighet til meg er betinget. (s. 24)"
Elana K.Arnold har skrevet en ganske annen type ungdomsbok enn Siobhan Vivian sin, selv om de to tar for seg noe av den samme tematikken. For det første er det en råere bok. Språket vil jeg si er ganske grovt sammenlignet med det jeg er vant med i amerikanske ungdomsbøker, her er ingenting pakket inn i bomull. Jeg kan ikke forstå annet enn at denne boken er kontroversiell i sitt hjemland, der langt mildere bøker i språkbruk og innhold for barn og unge har blitt bannlyst fra skoler og bibliotek.
Det jenter er lagd av inneholder en del tilbakeblikk fra en ferietur Nina og moren hadde til Italia, en tur som gjorde inntrykk på datteren. Moren så muligens på det som et overgangsrite og ga henne både alkohol og mer informasjon om å være kvinne enn nødvendig. Gjennom kunst, og spesielt skulpturer av kvinnelige helgener, gir hun datteren et noe forkvaklet inntrykk av kvinners seksualitet og forhold til menn. Mor og datter-forholdet er det som står sterkest igjen for meg etter å ha lest denne boken. At moren sjelden vedkjenner seg ting hun har gjort eller sagt til datteren i etterkant gjør forholdet deres enda mer problematisk.
Boken krydres også med historier Nina skriver for et engelskprosjekt, blant annet om de nevnte kvinnelige helgener og martyrer. Kvinner som viet seg til Jesus, men ble straffet for å si nei til en mann. Som moren sier: "Så lenge det har fantes kvinner, har det fantes måter å straffe dem på for å være kvinner". Disse fortellingene synes jeg bidrar til å gjøre boken enda mørkere og mer kraftfull enn den allerede er. For selv om moren til Nina kunne valgt å gi henne bedre verdier og tro på sin egen verdi, er det ikke til å stikke under en stol at hun har delvis rett i hvordan samfunnet oppfatter kvinner.
Det jenter er lagd av er en krevende bok som nok ikke passer alle. Boken er kort og relativt lettlest, men den har en noe forvirrende oppbygging, grafiske beskrivelser av både sex og vold (inkludert dyremishandling), og en hovedperson man ikke alltid sympatiserer med. Det er rett og slett en ubehagelig leseopplevelse, men for min del på en positiv måte. Ungdomstiden er for mange mørk, rå og brutal, noe denne boken tar på alvor. Forfatteren skyr ikke vanskelige og ubehagelige tema, istedenfor gnir hun det inn med å være eksplisitt og direkte. Og selv om jeg kan synes denne typen bøker ofte er vanskelig å anbefale videre til målgruppen (helt min egen feil) er jeg veldig glad det også finnes denne typen litteratur for ungdom.
Boken fikk jeg gratis fra Kagge forlag.
