Start

torsdag 15. oktober 2015

Mørk, utleverende og annerledes fotballbiografi

NY BOK: Claus Lundekvams biografi er i salg fredag."Jeg kjenner det i magen. Akkurat det er ikke noe nytt, jeg har kjørt disse gatene i årevis, kjent det samme stikket av engstelse og usikkerhet idet jeg nærmer meg - store deler av livet har gått med til å holde disse følelsene i sjakk. Nekte dem å spre seg videre, til hodet og beina. Men dette er annerledes. Det er en annen uro. En jeg ikke klarer å fange, som jeg ikke kjenner igjen." (s. 11).

Slik begynner En kamp til av Claus Lundekvam, fortalt til Tomas Karlsen. Han er på vei til sin siste kamp for Southampton, en testimonial-kamp, en takk for lang og tro tjeneste. Og akkurat den uroen han ikke kjenner igjen, er den som skal sende ham over stupet. Ikke at han ikke var på vei dit allerede. Han begynte nemlig å drikke hyppig allerede som 14-åring, og festingen som beskrives i løpet av fotballkarrieren blir jeg sliten bare av å lese om. For ikke å snakke om alle pillene han tar for enten å døyve smerter når han må trene og spille med skader, eller for å få sove eller stresse ned før og etter kamp. En praksis som på den 90-tallet var helt vanlig i fotballens hjemland.

Claus Lundekvam drømte fra han var liten om å bli proff som veldig mange andre unge gutter. Å bli Brann-spiller var den første store drømmen han fikk oppfylt som 17-åring, og deretter å komme seg til utlandet. Han skrev så under kontrakt med Southampton, en klubb han ikke ante hvor holdt til, og dro kort tid etter med fly for å starte det som skulle bli en lang karriere med millionlønn og mange oppturer og nedturer. Han ble værende der gjennom 411 kamper og endte opp som kaptein og en svært viktig spiller for laget. I løpet av den tiden er det utallige managerskifter, spill i kulissene, spillere med nykker, berusende jubelbrøl fra fullsatte tribuner, skader, kamp for å overleve i øverste ligaen, og veldig mye fest og litt for mye moro.

Lundekvam utleverer seg selv fullt og helt i denne boken. I motsetning til en god del andre idrettsfolk som gir ut biografier, så har han faktisk en historie verdt å fortelle. Mange vil nok likevel sette spørsmålstegn ved det moralske i en sånn utgivelse. Hva med familien? Nå eks-konen og mor til hans barn skal ha lest og godkjent manus før utgivelse. Jeg må også si at jeg ble positivt overrasket over hvor lite jeg følte meg som en kikker, men heller som en som får innblikk i en rusavhengig sitt liv. Jeg ville nok ikke anbefalt døtrene hans å lese boken med det første, men jeg tenker også at alt sviket og fraværet til faren er de allerede smertelig klar over, mens kampen han har tatt for å komme seg ut av misbruket er noe de kan være stolte av. Han er også forsiktig med de historiene som involverer familien, og skriver for eksempel ikke utdypende om utroskap, men bare nevner at det har skjedd.

Når det gjelder utlevering av andre kjente personer kunne han nok utelatt noe av det. Det kan for eksempel virke som han har svært lite til overs for en annen norsk fotballspiller, uten at det er nødvendig for historien å ha med de mindre flatterende delene om ham i boken. Men i motsetning til det man skulle tro basert på det som har stått i avisene, er det forsvinnende lite av det. Og den ukulturen på landslaget (og alle andre lag han har spilt på) han  i et avsnitt skriver om, som har skapt mye blest i avisene, synes jeg bør være med. Det er en viktig del av historien at det var vanskelig for spillerne på den tiden å unnslippe bordell, bar og casino, ihvertfall hvis man ville være sosial.  Boken gir oss et innblikk i en ukultur i idrettsverdenen, og hva som kan skje når unge håpefulle får altfor mye penger mellom hendene, og en slags helte- og stjernestatus som de færreste takler, ihvertfall på egen hånd. Det er en del av forklaringen og historien til Claus Lundekvam, uten at han egentlig legger skylden på noen andre enn seg selv.

Bortsett fra å nevne flere steder hvor mye han har sviktet, beskriver han som sagt ikke mange situasjoner der døtrene er involvert.  En av gangene når han blir desperat etter dop, drar han hele familien inn i jakten. Dette er et av hans bunnpunkt i boken, og kanskje i livet, og noe av det vondeste for meg som leser. Han har bestilt en pakke med dop på nettet som har kommet til et postkontor et godt stykke unna. Siden han har mistet lappen (på grunn av fyllekjøring) og døtrene ikke kan være alene hjemme, drar han hele familien ut på tur, uten at de vet hva de skal. Han er sint og stresset, noe de får merke, og da de kommer hjem, pillene har roet ham ned, så skjønner han hva han har stelt i stand: "Tia ser på meg med de store, brune øynene sine, jeg får ikke helt tak på hva det er jeg ser i dem, noe som ser ut som usikkerhet og lettelse, pappa er ikke sint lenger, og jeg vet ikke hvor det kommer fra, men jeg står midt på stuegulvet og føler meg helt tom. Utmattet inn til beinet, lurvete, skitten. Så forferdelig skitten." (s. 125).

En kamp til er en blanding av rusmisbrukeren Claus Lundekvam sin vei ut av misbruket, en fortelling om veien dit, samtidig som det en spennende fortelling om livet som proffspiller i England. Boken har definitivt allmenn interesse, men jeg tror likevel den er hakket bedre om du synes fotball er interessant. Til og med jeg som har vokst opp i en familie der engelsk fotball står høyt, og fulgte godt med den gangen Claus Lundekvam spilte på Brann, synes innimellom det blir litt i overkant mange kampreferat. På den annen side er denne boken først og fremst veldig mørk, og de som ønsker seg en artig fotballbiografi bør styre unna. Uten at jeg har lest spesielt mange fotballbiografier, så er jeg rimelig sikker på at denne skiller seg ut. De som derimot tror de aldri kunne like å lese en fotballbiografi, bør muligens gi denne en sjanse. En mer ærlig og åpen biografi enn dette tror jeg er svært sjeldent.

Ingalill på bloggen Moshonista har gående en biografisirkel der denne rundens tema er Eventyrere. Det har vært diskusjoner om Claus Lundekvam kunne kategoriseres som det, men jeg synes så klart han er en eventyrer. Innleggene skal postes i dag, så jeg poster dette også i dag. Og ta gjerne en kikk der inne for en oversikt over andres innlegg om eventyrbiografier. Og til de som mener Claus Lundekvam ikke kan kategoriseres som eventyrer, så tror jeg i det minste han er på min side i den saken: " Robert og jeg er veldig forskjellige til å være brødre, han bor fortsatt på Austevoll, jobber på havet, er solid og stø, men også mer tilbaketrukket og sjenert, har alltid hatt sterkere tiknytning til mine foreldre og hjemstedet; jeg var den eventyrlystne, den som ville ut og oppleve alt." (s. 231).

Utover vill festing med både alkohol og dop, bataljer av noen fotballkamper, så skjer det faktisk også andre farlige ting i en fotballspillers liv. Kan dette overbevise biografigeneralen?:
"Det tar evigheter å komme seg til stadionet. Vi må ha politieskorte til og fra hotellet. Atmosfæren endrer seg i det vi nærmer oss Fratton Park, blir mer og mer fiendtlig - det hagler med stein og murstein. Jeg har vært med på det samme én gang tidligere, i Valencia før den første play-off-kampen mot Spania for halvannet år siden - den gangen stod vi parkert utenfor Mestalla i Valencia da en murstein knuste ruta, og alt vi tenkte var "bombe"!" (s. 213).

Boken fikk jeg fra forlaget mot en ærlig og frivillig anmeldelse.

19 kommentarer:

  1. For en flott omtale, Silje! Enig med deg at det kunne bli litt mye kampreferat i denne og at deler av boken var sterk lesing! Det kom jo ganske tydelig frem i denne boken at det ikke er særlig sunt for en ung person å få mye penger mellom hendene, samtidig var det nok sikkert vanskelig å stå utenfor og ikke følge strømmen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Ja, synes det er ganske ille hvis dette har pågått på det norske landslaget uten at noen har grepet inn. Håper og tror det er bedre nå.

      Slett
  2. Ventet på omtalen din, siden jeg viste at vi leste den samtidig. Flott omtale, jeg er enig med deg at jeg heller ikke følte meg som en kikker, da jeg leste denne boken. En glimrende bok som gir et fint innblikk i livet som fotballspiller, og selvfølgelig alt det andre som fulgte i Claus sitt kjølvann :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har sendt boken videre i familien til min bror som har lest en del fotballbøker. Han synes den var veldig mørk og fikk ikke helt troen på at fortsettelsen skal gå bra. Jeg er vel litt enig i det, ihvertfall er den kampen til Claus Lundekvam langt fra over.

      Slett
  3. Veldig god omtale, ærlig og oppriktig, nyansert og reflektert. Men jeg er ikke sikker på om jeg skal lese denne. Jeg finnes ikke interessert i fotball, og rushistorier har jeg lest mange av. Rusmisbruk er noe dritt. Spesielt når et går utover barn og familie. Jeg leste biografien om Zlatan, den synes jeg var veldig god og interessant, på tross av. Har du lest den?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Jeg har ikke lest boken om Zlatan, kun noen utdrag, men har lyst. Hvis du likte den på tross av mangel på fotballinteresse tror jeg du vil like denne her også. Det er bare til å skumme kampreferatene, det meste annet i boken er interessant synes jeg. Men en rushistorie er det definitivt.

      Slett
    2. Kanskje jeg leser den senere... Forundrer meg ikke om den havner på longlist, så mange som fremsnakker denne for tia.

      Slett
  4. Jeg føler egentlig at jeg har lest denne allerede, - siden jeg har hørt så mye om den, men nå fikk jeg like fult lyst til å lese den selv (trodde aldri det kom til å skje, det blir i så fall den første og siste fotballbioen jeg leser). Innrømmer også at jeg var skeptisk til eventyrerstatusen i utgangspunktet - men at jeg går god for den etter å ha lest omtalen din.

    SvarSlett
    Svar
    1. Yes, da har jeg lyktes! Men tror ikke jeg fikk det godkjent, bare halvveis. Det skal visst være en mellomrunde i november med 2015-biografier og da får den være med, og da passer det jo for deg å lese den også;-) Tror dette er min første fotballbiografi også, og en av de få biografiene jeg har lest også. Vurderer å bli med på Dame med hatt-runden hvis Astrid Lindgren er godkjent.

      Slett
  5. Veldig godt jobba med det eventyrsitatet -)
    Har kun 80s igjen av boka selv - men lånetida gikk ut på eBokBib, så jeg må vente flere uker på fortsettelsen. 5 i køa. Vet ikke om jeg er så enig i dette eventyropplegget. Han virker mer som en litt ustabil sliter på meg. Så lite som de vant, så mange skader, og så mange baklengsmål - og usikkerhet i klubben - er det ikke rart at det ble tomt etterpå. Rusen kunne bare stige på.

    Jeg synes som deg at den var mørk - og interessant. Det er jo ikke noe stjernespillerrapport, mer et bilde på det hverdagslige fotballlivet blant de som ikke er helt i toppen - og må klare seg uten all ære og berømmelse - i skyggen.
    Meget fascinerende. Og inspirerende omtale du har skrevet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, var veldig fornøyd da jeg fant det;-) Kjipe greier med ebøker som forsvinner før de er ferdiglest. Min bok forsvant kjapt videre til bror som er ferdig med den allerede, og så står både svigerinne og søster i kø etter det.

      Hvis du sammenligner med Zlatan så er det jo ingen stjernespillerrapport, men det er tross alt om en spiller på øverste nivå i en av verdens beste ligaer, og spillerne er jo ihvertfall stjerner i lokalmiljøet. Eller de er vel helter når de har spilt bra og forhatt hvis de har dummet seg ut. Så er ikke enig i at det er uten ære og berømmelse, men noe helt annet enn for eks Zlatan (er det den eneste andre fotballbiografien vi kan?:-).

      Slett
    2. Hehe - du har rett i at jeg tenkte på Zlatan.
      Du har også rett i at selvfølgelig er det høyt nivå og ære lokalt, men det blir uansett likt blekt i forhold til Zlatan - som jeg ennå ikke har lest og derfor burde holde meg for god til å sammenlikne med. Nå ser det ut som - skal vi tro biosirkelen - at alle eventyrere er rusmisbrukere - - kan man derfor også slutte at alle rusmisbrukere er eventyrere??

      Slett
    3. Er alle eventyrerne i biosirkelen rusmisbrukere? Nei, får ikke håpe den slutningen holder, men adrenalinjaget er jo et fellestegn for begge gruppene vil jeg tro.

      Ut fra det jeg har lest om Zlatan-boken og vet om ham, så er han nok både mer selvhøytidelig og har en god del mindre selvinnsikt enn Lundekvam i bokform ihvertfall. Jeg tenker at boken derfor er mindre interessant, men så er jo det en ordentlig stjernebiografi.

      Slett
    4. Nei , Thor Heyerdahl var ikke rusmisbruker.
      Ang Zlatan så var det interessante der hvordan han kom fra "slummen" , ble uglesett og eksludert i det gode fotballselskap hjemme i Sverige, men likevel kom seg frem og talentet og noen som så det i ham.

      Slett
    5. Ja, det var flåsete sagt av meg. Han har definitivt en interessant historie, en skikkelig "American dream"-reise. Jeg har bare hørt av noen som har lest den at han viser lite selvinnsikt i alle de konfliktene han er involvert i. Det er liksom aldri hans feil, og at det ble litt slitsomt. Det utdraget jeg har lest var ihvertfall veldig underholdende, og jeg har hatt planer om å lese den lenge.

      Slett
  6. Godt skrevet, og jeg ser at vi er veldig enige om boken. Bortsett fra at jeg, som ikke liker fotball, faktisk elsket alle fotballreferatene... Hvem ville trodd? Men det skyldes humoren han forteller med (i de kapitlene), og at han er så lite selvhøytidelig. Jeg har lest veldig mange rushistorier via jobben, og ble derfor litt overrasket over at hans rushistorie gjorde sånn inntrykk på meg, den er så vond og sterk.

    Jeg kjøper eventyrer-argumentene dine glatt! Hvis jeg hadde klart å somle meg til å skrive om boken til i går, hadde jeg insistert på at innlegget ble godkjent i eventyrer-kategorien.

    SvarSlett
    Svar
    1. Der kan du se. Jeg mislikte ikke kampreferatene, men synes det ble litt mange av dem når jeg nærmet meg slutten. Tenkte som så at hvis jeg ble lei, kom de som ikke er interessert i fotball ihvertfall til å bli det, men det er jo ikke nødvendigvis tilfellet. Jeg er enig i at både kampreferatene og spesielt situasjoner rundt kampene med spillere og managere er veldig underholdende skrevet, og en fin motvekt til de mørkere delene av boken. Jeg har egentlig ikke lest så mange rushistorier, men synes det at han fremstår som så ærlig og ikke på noen måte prøver å bortforklare det han har gjort, gjør veldig inntrykk. En god bok som fortjener annen omtale enn de sladder-historiene som stort sett har blitt trukket frem i avisene.

      Slett
  7. Isj, jeg må begynne å følge bedre med i bloggverden. Jeg elsker bøker om eventyrere, hadde neppe vært noe problem å finne en passende bok. Men jeg fikk det med meg litt sent. Og jeg leser litt sakte for tiden. Holder fremdeles på med Knausgård og Tartt - men Knausgård får jeg lest mye i når jeg først sitter meg ned med den, den er forbausende lettlest. Hjelper at kapitlene er på 2-3 sider.

    Til tross for at du har skrevet en strålende omtale frister fremdeles ikke Lundekvammen så voldsomt. Han var før min tid, så jeg har ikke noe forhold til han, og fotballbiografier høres ikke spennende ut, selv for en fan. Jeg hoppet over Kvisviken sin, når den kom. Men denne virker en del hakk bedre enn den virket, det må sies.

    Til gjengjeld har jeg funnet flere norske bøker jeg har lyst til å lese, så nå må jeg snart manne meg opp til å be om leseeksemplarer, slik at jeg ikke blakker meg på nye norske bøker. Får begynne med å blogge om Knausgård slik at forlagene ser at jeg kan blogge om norske bøker også. Men aller først Dickens.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det må du da:-) Neste runde er dame med hatt, hvis det er noe du kan like også;-) Hvordan liker du Knausgård? Fikk for meg at det er noe for deg.
      Skjønner at det ikke frister med fotballbiografi. Til tross for at jeg har vært interessert i fotball og nysgjerrig har jeg ikke lest noen tidligere. Mulig jeg har bladd litt i dem, men å lese en hel bok har ikke fristet. Det har føltes som om jeg skulle lese Se og hør i bokform. Zlatan-boken har jeg lest et utdrag fra og det er den som har fristet mest. Hovedgrunnen til at jeg ville lese denne var Line sin anbefaling.

      Gleder meg til blogginnlegg om Knausgård og håper du finner noen norske favoritter.

      Slett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)