De som ikke finnes er den siste og tredje boken fra Simon Stranger om Emilie og Samuel. Det vil si
at bok nummer to, Verdensredderne, handlet ikke om Samuel, men til
gjengjeld handler denne siste boken først og fremst om ham.
Båtflyktningen Samuel, som Emilie møtte på Gran Canaria i boken Barsakh,
har nemlig kommet til Oslo og banker en natt på Emilies vindu. Emilie
har for lengst gått videre i sitt liv og glemt hele møtet, mens Samuel
er desperat og utkjørt etter en lang reise i dobbel betydning.
Det som Samuel har opplevd siden han møtte Emilie er nemlig ikke småtteri. Til og med den traumatiske overfarten fra Afrika til Gran Canaria der døde flyktninger måtte kastes over bord blekner nesten litt sammenlignet med alt han har gått gjennom i ettertid. De som ikke finnes består i stor grad av tilbakeblikk på Samuels reise som er med på å forklare hvorfor han er så medtatt og desperat når han banker på vinduet til Emilie. Jeg skal ikke røpe så mye fra denne reisen, men det er tydelig at Samuel har en lang vei å gå for å kunne bli et velfungerende menneske igjen. Når han så også i Norge møter en kald skulder eller kanskje det er riktigere å si at han møter en vegg av motvilje, forstår der sikkert at dette er en svært brutal bok og historie. Men før du avskriver boken fordi du ikke vil lese en bok med bare elendighet, vil jeg si at boken også inneholder noen lyspunkt. For eksempel de fine vennskapene og båndene som oppstår når man er sammen i vanskeligheter.
Lyspunktene er likevel få og da jeg hadde lest siste side i boken fikk jeg nesten ikke puste. Verden virket så urettferdig og grusom at det ikke var til å holde ut. Boken traff meg så hardt at alt annet syntes uviktig og tomt i umiddelbar etterkant. Så hvorfor skal du utsette deg for å lese om så vonde og brutale ting? Fordi selv om dette er en oppdiktet historie finnes det så altfor mange som Samuel der ute, men vi i Norge synes ikke å ha råd, tid eller lyst til å hjelpe dem. Jeg både håper og tror at de færreste har gått gjennom fullt så mange grusomheter som Samuel, men både forstår og bifaller forfatterens bruk av sterke virkemidler for å få leserens fulle medfølelse og oppmerksomhet. Det er så effektfullt å skrive skjønnlitteratur om politiske tema som Stranger gjør. Jeg som leser blir kjent med Samuel, forstår ham, lider med ham på en annen måte enn når man hører om alle de papirløse flyktningene på nyhetene eller avisen eller til og med leser historiene deres i avismagasin. Det blir så nært og så vondt. Det blir nesten som om du kjenner noen som har gjennomgått det og alle vet hvor mye mer engasjert man blir når man er personlig involvert. Selv om verden fortsatt er grusom og urettferdig har min verden
selvfølgelig fått mening igjen. Jeg håper likevel at inntrykket som denne utrolig viktige boken
har gitt meg sitter i lenge.
Og hvis du lurer så er det ikke nødvendig å ha lest de to første bøkene før du leser denne, men jeg vil anbefale deg å lese også dem.
Takk til Cappelen Damm for et eksemplar av boken.
Start
▼
fredag 14. november 2014
torsdag 6. november 2014
Alt du kan ønske deg av Linn T.Sunne
Siri sin kjæreste Jens sliter
med angst og andre psykiske lidelser. Ingen av vennene hans eller Siri
sine vet om det for han vil ikke at noen skal vite. Han går riktignok til psykolog, men ellers er det Siri og moren
hans som deler bekymringene og støtten. Når hun kommer på døren til Jens
vet hun med en gang ved å se på morens uttrykk i hvilken form Jens er. Siri var så forelsket i Jens en gang, men nå har følelsene kjølnet og
følelser har oppstått for en annen. Hvorfor eller hvordan de kjølnet får
vi ikke vite, men Andreas sender henne meldinger som får det til å
krible i hele kroppen og hun klarer ikke la være å svare og møte ham.
Jeg likte godt å lese om Siri og livet hennes, hvordan hun sliter mellom lojaliteten til den syke kjæresten og den brennende forelskelsen til Andreas. Linn T. Sunne skriver veldig godt og jeg lever meg inn i hennes vanskelige situasjon. For hvordan gjør man det slutt med en som er syk og virker å trenge deg så sårt uten å kjenne seg som verdens kjipeste menneske? Vi vet at hun gjør det for boken starter med at det har skjedd, men at Siri skal gjøre det slutt med Jens er det som driver handlingen. Av ulike årsaker blir det gang på gang utsatt. Dette blir dessverre litt oppbrukt mot slutten og gjør kanskje boken mer overfladisk enn den kunne vært. En videre utforsking av det å være kjæreste med en med psykisk sykdom som i stor grad preger både ham og forholdet, og problemstillingen rundt det å ikke orke å være i dette forholdet hadde vært mer interessant. Istedenfor blir det det mer trivielle handlingdrevne plottet som spiller hovedrollen. Innimellom kapitlene til Siri får vi noen korte kapitler fra Jens som nok skal bidra til å gi litt mer innblikk i hvordan det er å leve med en psykisk lidelse. Dette fungerer ikke så godt. Kapitlene er for korte og for få, men først og fremst er de skrevet på en mer upersonlig måte enn de fra Ida sitt ståsted. De virker rett og slett malplasserte.
Det forfatteren beskriver best i boken er forholdet mellom Siri og foreldrene. Det er ikke noe galt med foreldrene, men likevel er hun konstant irritert på dem og synes de legger seg opp i alt for mye av livet hennes. Det er så gjenkjennelig fra jeg selv var tenåring og hvordan jeg hører mange tenåringer eller deres foreldre snakke om hverandre. Foreldrene forsøker så godt de kan å være interessert i datterens liv og å gi henne kjærlighet, og så blir de oppfattet som irriterende nysgjerrige og påtrengende. Jeg husker hvordan jeg selv gikk fra å være en som delte det meste med min mor rundt middagsbordet eller på sengekanten til å synes det var så irriterende at hun skulle vite mer fra ting jeg hadde gjort enn at det hadde vært greit eller gøy. Foreldrene til Siri, og spesielt moren forstår heller ikke tegningen og gir henne litt mer rom, men prøver desto hardere å få innpass.
Linn T. Sunne skriver som sagt godt og er ikke redd for å ta opp vanskelige tema i ungdomsbøkene sine. Jeg synes dog ikke denne er like god som hennes Lille ekorn som fikk Brageprisen i 2012. Der klarte hun å utfordre leseren mer til å tenke.
Takk til forlaget for et eksemplar av boken.
Jeg likte godt å lese om Siri og livet hennes, hvordan hun sliter mellom lojaliteten til den syke kjæresten og den brennende forelskelsen til Andreas. Linn T. Sunne skriver veldig godt og jeg lever meg inn i hennes vanskelige situasjon. For hvordan gjør man det slutt med en som er syk og virker å trenge deg så sårt uten å kjenne seg som verdens kjipeste menneske? Vi vet at hun gjør det for boken starter med at det har skjedd, men at Siri skal gjøre det slutt med Jens er det som driver handlingen. Av ulike årsaker blir det gang på gang utsatt. Dette blir dessverre litt oppbrukt mot slutten og gjør kanskje boken mer overfladisk enn den kunne vært. En videre utforsking av det å være kjæreste med en med psykisk sykdom som i stor grad preger både ham og forholdet, og problemstillingen rundt det å ikke orke å være i dette forholdet hadde vært mer interessant. Istedenfor blir det det mer trivielle handlingdrevne plottet som spiller hovedrollen. Innimellom kapitlene til Siri får vi noen korte kapitler fra Jens som nok skal bidra til å gi litt mer innblikk i hvordan det er å leve med en psykisk lidelse. Dette fungerer ikke så godt. Kapitlene er for korte og for få, men først og fremst er de skrevet på en mer upersonlig måte enn de fra Ida sitt ståsted. De virker rett og slett malplasserte.
Det forfatteren beskriver best i boken er forholdet mellom Siri og foreldrene. Det er ikke noe galt med foreldrene, men likevel er hun konstant irritert på dem og synes de legger seg opp i alt for mye av livet hennes. Det er så gjenkjennelig fra jeg selv var tenåring og hvordan jeg hører mange tenåringer eller deres foreldre snakke om hverandre. Foreldrene forsøker så godt de kan å være interessert i datterens liv og å gi henne kjærlighet, og så blir de oppfattet som irriterende nysgjerrige og påtrengende. Jeg husker hvordan jeg selv gikk fra å være en som delte det meste med min mor rundt middagsbordet eller på sengekanten til å synes det var så irriterende at hun skulle vite mer fra ting jeg hadde gjort enn at det hadde vært greit eller gøy. Foreldrene til Siri, og spesielt moren forstår heller ikke tegningen og gir henne litt mer rom, men prøver desto hardere å få innpass.
Linn T. Sunne skriver som sagt godt og er ikke redd for å ta opp vanskelige tema i ungdomsbøkene sine. Jeg synes dog ikke denne er like god som hennes Lille ekorn som fikk Brageprisen i 2012. Der klarte hun å utfordre leseren mer til å tenke.
Takk til forlaget for et eksemplar av boken.
tirsdag 4. november 2014
Lest i oktober: et samleinnlegg
Oktober fløy visst avgårde og jeg endte opp med å ha lest 5 bøker. Jeg har i tillegg lest en halv murstein av en bok så er i grunn ganske fornøyd med månedens antall. Når to av bøkene i tillegg er blant de sterkeste leseopplevelsene jeg har hatt i år må det sies å ha vært en god lesemåned. 3 av dem er aktuell for bokbloggerprisen 2014 og de to andre har jeg egentlig lest i forbindelse med studiene jeg holder på med. Det er disse to tingene som preger prioriteringen av det jeg leser nå for tiden og kommer nok til å fortsette med det resten av dette året. De stakkars bøkene som har stått en stund og støver ned bokhyllene mine må bare vente tålmodig.
Rekrutten av Robert Muchamore: tegneserieversjon av første bok i Cherub-serien av samme forfatter. En spennende og godt tegnet action-tegneserie om en ung gutt som etter at hans mor dør blir vervet som Cherub-agent. Dette er barneagenter mellom 10-17 år som skal kunne bevege seg mer fritt og være mindre mistenksomme enn voksne i spesielt vanskelige oppdrag. I denne første boken må han gjenneom en haug med opptaksprøver før han mot slutten blir sendt ut på sitt første oppdrag. Denne lånte jeg på biblioteket.
Alt du kan ønske deg av Linn T. Sunne: denne ungdomsboken handler om Ida som har en psykisk syk kjæreste, men har forelsket seg i en annen. Hvordan skal hun klare å gjøre det slutt med Jens som trenger henne sånn uten å få verdens verste samvittighet? Jeg begynte å skrive om denne boken i dette samleinnlegget, men så ble det såpass langt at jeg rett og slett laget et eget innlegg som kommer i morgen. Boken fikk jeg fra Samlaget.
De som ikke finnes av Simon Stranger:den siste og tredje boken fra Stranger om Emilie og Samuel. Det vil si at bok nummer to, Verdensredderne, handlet ikke om Samuel, men til gjengjeld handler denne siste boken først og fremst om ham. Båtflyktningen Samuel som Emilie møtte på Gran Canaria i boken Barsakh, har nemlig kommet til Oslo og banker en natt på Emilies vindu. Emilie har for lengst gått videre i sitt liv og glemt hele møtet, mens Samuel er desperat og utkjørt etter en lang reise i dobbel betydning. Annet enn at denne boken er vond, viktig og god skal jeg ikke si her for da håper jeg at jeg legger tilstrekkelig med press på meg selv til å skrive ferdig det såvidt påbegynte innlegget om den snarest. Boken fikk jeg av Cappelen Damm.
Virginia Woolfe av Hilde Hagerup: Denne biografien er en av flere bøker jeg har lest i forbindelse med denne månedens emne i nettstudiet jeg tar i barne- og ungdomslitteratur. Den er en del av Gyldendals IKON-serie der ulike av 1900-tallets forbilder blir fremstilt av noen som er fascinert av dem. Etter å ha lest denne tenker jeg at det knapt kan finnes noen som er mer fascinerende enn Virginia Woolf, så da må forfatteren sies å ha lyktes. Biografien er skrevet i en essayistisk form som gjør den veldig nær og personlig ved at Hagerup trekker inn egne opplevelser og refleksjoner i teksten. Hilde Hagerup har selv studert i London og det er her hun identifiserer seg mest med biografiobjektet sitt. I noe som kan minne om reiseskildring gir hun oss beskrivelser av ulike steder i London som både hun og Virginia har erfaring med. Boken gir også et innblikk i den historiske konteksten til Virginia Woolf som kan gjøre det lettere å forstå både henne og hennes verk samtidig som man gjennom biografens fascinasjon av Virginia Woolf blir nysgjerrig på å lese noe av hennes litteratur. Jeg har ikke lest en eneste Woolf-bok og er ganske skeptisk. Jeg var også litt skeptisk til en biografi for ungdom om en uberegnelig voksenbokforfatter som skrev heller lite tilgjengelig litteratur. Nå tenker jeg at en biografi om nettopp henne må være midt i blinken og at jeg må se å få lest noe av henne snarest. Jeg har blitt anbefalt essayene henne og Et eget rom er satt på ønskelisten. Boken ble lånt på biblioteket.
Unnskyld av Ida Hegazi Høyer: to mennesker forelsker seg hodestups og flytter raskt sammen. De kjenner hverandre egentlig ikke, men forguder hverandre likevel. Vi blir fortalt allerede fra begynnelsen at dette ikke vil vare. Underveis i boken synes også denne unge mannen hovedpersonen treffer, å være for kunnskapsrik, velartikulert og sjarmerende til å være sann. Historien er sterk, men det er likevel det særegne språket og stilen til Ida Hegazi Høyer som gjør dette til en helt spesiell opplevelse jeg kommer til å ha med meg lenge. Som med De som ikke finnes har jeg begynt på et innlegg som jeg satser på kommer etterhvert. Etter å ha lest om flere bokbloggeres begeistring over denne boken så jeg etter den i bokhandlernes utstilling av høstens nye bøker uten å finne den, og heller ikke på hyllen i byens største Norli-butikk. Min nærmeste bokhandel hadde heldigvis en da jeg spurte etter den, men boken hadde fortjent mer oppmerksomhet enn som så. Boken har jeg altså kjøpt selv.